Samleside smittevern hest

Smitte av ulike sykdommer blant hestene våre kan oppstå når som helst. I det å utøve god hestevelferd ligger det at vi har et ansvar for å holde hestene våre friske.

Følg med!

Det er viktig at man daglig følger med på hestens helsetilstand. Når du vet hvordan hesten fremstår når den er frisk og har det bra, er det lettere å se om det er tegn på om noe er galt.

Gode smittevernsrutiner er viktig både i det daglige, under transport, ved treninger og ved deltagelse i stevner både i Norge og utlandet.

Ansvaret man har som hesteeier for å beskytte hesten mot smitte er lovfestet flere steder. Det følger både av dyrevelferdsloven og av ryttersportens konkurranseregelverk. Også arrangører har et viktig ansvar.

Her har vi samlet informasjon om smittevern som er viktig både i det daglige og når det oppstår smitteutbrudd.

Pågående utbrudd av ekvint herpesvirus

Daglige smittevernrutiner i stallen

  • Å jobbe forebyggende i det daglige innebærer både å forhindre at smitte føres inn i en besetning og at smitte spres innen en besetning. For mange vil det å sikre seg totalt mot smitte være relativt krevende og man må velge hvilket nivå man vil og kan legge seg på. Samtidig kan visse situasjoner, som for eksempel ved konkrete utbrudd, gjøre at man ønsker å innføre strengere rutiner enn man ellers har.

    Både smittetrykk og sårbarhet øker med antall hester. Det er lurt å tenke smittevern når man planlegger et stallanlegg. At bygget tillater at man deler besetningen i grupper vil gjøre smittevern i hverdagen enklere. At gruppene i hver enhet ikke blir for store er gunstig, og man bør søke å holde gruppene adskilt både ute og inne.

    Luften ute inneholder færre bakterier/virus per volumenhet enn luften inne i en stall, noe som gir et lavere smittepress for hester som holdes utendørs. Gruppehold gir imidlertid mange kontaktpunkter mellom hester, og i tillegg kontakt med avføringen til andre hester. Begge deler innebærer økte smittemuligheter for sykdommer som smitter via avføring og ved direkte kontakt. Smitten vil kunne spres fort og det er derfor viktig at man har mulighet for å isolere syke hester.

  • Grupper hestene hvis mulig

    Som stalleier bør man prøve å holde oversikt over reisevirksomheten til de oppstallede hestene. Å prøve å gruppere hestene på stallen ut fra om det er hester som reiser ut eller hester som ikke reiser ut er en god idé hvis det er praktisk mulig. Man bør unngå å blande konkurransehester, avlshopper og unghester. Unghester har normalt oftere virusinfeksjoner (som herpesvirus) som det er gunstig å beskytte de andre hestene mot. Drektige hopper bør holdes i et rolig miljø i stabile grupper, skjermet fra hester som reiser mye og fra nyinnkjøpte hester. Avlshoppene kan kaste føll som følge av herpesvirusinfeksjon, og lammelser er et annet alvorlig utfall av herpesvirus. Konkurransehestene og andre hester som reiser mye, utsettes for flere situasjoner der de risikerer infeksjoner. Dette gjelder stressituasjoner, transport, fôr- og miljøbytte og ikke minst kontakt med nye hester.

    Ved det daglige stellet er det en fordel å håndtere hestene i rekkefølge ut fra hvor følsomme de enkelte gruppene er – det vil si de mest følsomme først og de syke til sist. Det er videre også en fordel om man vasker hendene og bruker separat utstyr, som for eksempel greip og bøtter, innen hver enkelt gruppe.

  • Nye hester inn innebærer risiko

    Nye hester inn på stallen innebærer den største risikoen for smitte inn i besetningen. Hester fra besetningen som reiser ut fra stallen til treninger, samlinger, beite, stutteribesøk eller stevner innebærer også en mulig smittevei. Besøkende til stallen eller utstyr som man tar inn kan også være en kontaktvei – til og med insekter kan bringe smitte.

    Når det kommer nye hester inn på stallen, bør man forsikre seg om at den ikke kommer fra et sted med sykdom eller mistanke om smitte. Kontroller selv at hesten er frisk og ikke minst korrekt vaksinert samt fulgt opp når det gjelder parasitter.

  • Isolasjon av nye hester er gunstig

    Det er lurt å isolere nye hester fra øvrig besetning hvis det er praktisk mulig. Isolasjonsperioden bør være tre uker, eventuelt lenger. Har hesten en infeksjon, vil denne som regel vise seg i løpet av denne tiden.

    Ideelt sett innebærer isolering at hestene er adskilt ved at de står i fysisk separate bygninger, eller beiter som er så langt unna andre hester som mulig, gjerne over 100 meter. Klarer man ikke dette, så søk å unngå at hestene klarer å være i direkte fysisk kontakt ved å bruke hele vegger mellom hestene. Slike skiller beskytter dog ikke fullgodt mot luftbårne virusinfeksjoner.

    Kontroller allmenntilstand og temperatur daglig på de isolerte hestene.

    Vurder også isolasjon av egne hester ved tilbakekomst dersom disse har vært i et miljø med høyere smitterisiko enn vanlig, for eksempel hvis den har vært innlagt ved en hesteklinikk.

    Kommer det hester på mer tilfeldig besøk, bør disse stalles opp adskilt fra de øvrige hestene på stedet.

    Dersom det oppstår sykdomssymptomer i isoleringsperioden, bør tidligere hesteholder informeres slik at denne kan gjøre eventuelle nødvendige tiltak, herunder informere andre mulige berørte parter som for eksempel transportør.

  • God hygiene er viktig

    Personer som regelmessig besøker ulike staller, bør oppfordres til å vaske hender og skifte klær/skotøy og til å ta særlige hensyn ved mistanke om sykdom eller konkrete utbrudd.

    God hygiene er viktig, både i det daglige og ved treninger og stevner. Vær nøye med håndvask, spesielt mellom håndtering av ulike hester. God håndvask betyr vask i minst 30-40 sekunder, i lunkent til varmt vann og med såpe. Tørk deretter med et rent håndkle.

    Det er ikke alle steder det er så enkelt å få til en god håndvask. Håndsprit kan være et alternativ hvis håndvask ikke er mulig, men effekten av håndsprit er dårligere på tilgrisede hender.

  • Derfor er vask så viktig

    Det er også viktig å være klar over at man ikke kan desinfisere seg bort fra god hygiene. Desinfisering av for eksempel støvler har best effekt såfremt fottøyet først er rengjort mekanisk, med såpe og vann.

    God, gammeldags grundig vask av støvler, utstyr og bokser og lignende med varmt vann og såpe virker smitteforbyggende. For omfattende bruk av desinfeksjonsmiddel i det daglige anbefales ikke.

    I tilfeller hvor desinfeksjon er nødvendig, er det viktig med god mekanisk rengjøring først, ellers vil effekten av desinfeksjonsmiddelet bli dårlig. Vær oppmerksom på at høytrykksspyling faktisk kan bidra til å spre eventuelle sykdomsbakterier i miljøet.

    I en boks vil det for eksempel være kriker og kroker, det er ujevne overflater på vegger og gulv der det lett samles skitt og støv; ved smittesanering må det vaskes med såpe og skrubbes, og deretter få tørke før desinfisering.

Hva gjør man ved mistanke om smittsom sykdom

  • Hva gjør du hvis hesten plutselig får feber, diaré eller viser andre symptomer på smittsom sykdom? Å reagere riktig og raskt når vi mistenker sykdom hos en hest er viktig for å holde utbrudd av smittsomme sykdommer i sjakk.

    Det første man skal gjøre i tillegg til å kontakte veterinær er å søke å isolere den syke hesten slik at den ikke har kontakt med noen andre hester. Har man mistanke om sykdom, skal hesten ikke forflyttes til nytt sted.

    En egen, adskilt boks i et annet bygg enn der de andre hestene står slik at den holdes adskilt fra de friske hestene er det ideelle.

    Har man ikke den muligheten, så bør man gjøre det slik at hesten ikke kan være i direkte kontakt med andre hester, som for eksempel ved å sette opp faste vegger over sprinkler mellom boksene. Slike skiller beskytter dog ikke fullgodt mot luftbårne virusinfeksjoner.

    Hva som er anbefalt avstand ved isolasjon, varierer noe ut fra hvilken smitte det er snakk om.

    Vær også klar over at selv om man klarer å isolere den syke hesten, så må man ved de fleste infeksjonssykdommer regne med at hele stallen er potensielt smittet.

  • Hvor lenge bør hesten være isolert?

    Hvor lenge hesten bør være isolert, avhenger av hvilken infeksjon det dreier seg om. Hester kan skille ut viruspartikler i flere uker etter at den har vært smittet. Det er derfor lurt å la de tiltakene man innfører varer i minst tre uker etter at hesten tilsynelatende er frisk.

    Persontrafikken inn og ut av stallen bør reduseres, i alle fall rundt den syke hesten. God hygiene blant alle som ferdes i stallen er viktig. Mekanisk vask med såpe og vann er viktig før og etter kontakt med andre hester, og/eller bruk av håndsprit.

    Sett ikke andre hester inn i boksen der en hest som man mistenker har en smittsom sykdom har stått uten at den først rengjøres mekanisk – fjerne all flis, vaskes ned med såpe og varmt vann – så eventuelt desinfiseres. Veterinæren kan gi deg råd på hvordan man skal vaske boksen riktig.

    Samtlige hester bør kontrolleres i forhold til deres allmenntilstand, temperatur og eventuelle sykdomssymptomer. Bruk egne termometere og engangshansker mellom hver hest. Sørg for god håndhygiene, vask hendene grundig mellom håndtering av de enkelte hestene.

    Tenk på muligheten for indirekte smitte. Vi mennesker kan transportere smitte via klær og støvler. Det fester seg fort hestemøkk under støvlene og på den måten kan man spre smittestoffer som smitter via avføring fra hest til hest. Det er lurt å sette fram fotbad for støvlene. Unngå å bruke samme tøy og støvler i andre staller med mindre det rengjøres godt.

    Smitte kan også gå via greip og trillebårer. Det er viktig at man ikke deler trillebår, greip og annet utstyr og redskap mellom syke og friske hester.

    Den behandlende veterinæren vil kunne gi gode råd om hvordan du skal forholde deg, også i forhold til det å eventuelt reise ut med hester som fremstår som friske, men som står ved en stall der man har mistanke om sykdom.

    Mattilsynet kan komme med pålegg når det dreier seg om en meldepliktig sykdom. Det kan dreie seg om smittesluser med skifte av klær og støvler og desinfiserende fotbad, eller forbud mot å ta hest inn eller ut av dyreholdet.

Hvordan smitter sykdommene

  • Ulike sykdommer smitter på ulike måter. Vanligste smittevei for eksempel for kverke er dråpesmitte, der smittebærer skiller ut smittestoff gjennom utåndingsluft som friske dyr kan innånde. Smitte kan også skje indirekte via for eksempel krybber, drikkekar, vann og utstyr. Mennesker og insekter kan også overføre kverkebakterien mellom hester.

    Hesteinfluensa smitter i likhet med herpesvirus via dråpesmitte og direkte kontakt. Virus kan spres fra syke hester via for eksempel neseutflod som avsettes på krybber, stallinnredning og lignende.

    Hoster en hest med influensa, da spres viruset med luften. Da tar det vanligvis ikke mange dager fra første hesten på stallen ble syk til sykdommen kan påvises på de fleste hestene. Influensasyke hester kan skille ut virus opptil 3-6 dager etter at symptomene er over.

    Ekvint herpesvirus spres direkte hest-til-hest kontakt gjennom neseflod. Viruset kan også spres indirekte gjennom utstyr og lignende som er kontaminert med viruset. Hester kan altså smittes indirekte via klær, hender, utstyr, fôr, vannbøtter, hengere og lignende. Viruset kan være luftbårent, men det er ikke kjent over hvor store avstander viruset kan spres.

    MRSA kan smitte ved direkte kontakt mellom dyr og mennesker og via infiserte støvpartikler og utstyr som har vært i kontakt med smittet dyr/menneske.

    Salmonellabakterier skilles ut med avføring og smitter ved at man får bakteriene inn i munnen. Ved en ekvin koronainfeksjon skiller hesten også ut virus i sin avføring. Diaré er et symptom både på salmonella og ECoV.

Er hesten din frisk – kan den reise ut blant andre hester?

  • Reiser man, så er det grunnleggende utgangspunktet at kun friske hester skal ut blant andre hester. Hesten skal være feberfri, den skal ikke ha neseutflod eller diaré. Det bør heller ikke være sykdom på stallen. Fokus på smittevern er ikke bare noe som kan redusere smitte og utbrudd, det er også god hestevelferd for din hest i det daglige.

  • Vit hestens normaltemperatur

    Feber er ofte et første signal på sykdom. Vet du hva som er hestens normaltemperatur, så er det lettere å fastslå om hesten din har feber. Ta temperaturen to ganger daglig på samme tidspunkt i løpet av tre-fire dager – da får du et grunnlag for å vite hva akkurat den hestens normaltemperatur er. Vanligvis ligger temperaturen hos en hest i ro mellom 37.5 og 38 °C, føll kan ligge noe høyere.

  • Kun friske hester skal få reise

    Hester kan være smittefarlige i inkubasjonsperioden. Når det gjelder herpesvirus EHV-1, kan feberen ha klinget av mange dager før eventuelle nevrologiske symptomer kommer. Det betyr at hvis hesten kan ha blitt utsatt for herpesvirussmitte, så er ikke hesten nødvendigvis frisk selv om feberen og luftveissymptomer går over i noen dager.

    Å ta hestens temperatur daglig over noen dager før du reiser ut med den, er en god vane for å i større grad være trygg på at den er frisk.

    Ta ansvar før du reiser ut. Reis ikke ut dersom det har vært smittsom sykdom på din hest eller andres ved stallen de siste tre ukene.

  • Vær aktsom overfor hester med diaré

    Hester kan være smittet selv om den ikke virker syk, det gjelder for eksempel salmonellabakterier. En hest kan være salmonellainfisert uten å vise noen kliniske sykdomstegn. Den vil skille ut bakterier i møkk, men ikke nødvendigvis hele tiden. Ellers er feber, kolikk og diaré vanlige symptomer på salmonellose. Får hesten diaré, vil mengde salmonellabakterier i avføringen øke sterkt. Dessuten vil bakteriene spres mye mer, både fordi det som havner på gulvet er vanskelig å fjerne med et greip og fordi møkk kan sprute langt oppover veggene. Derfor er det grunn til å være ekstra aktsom overfor hester med diaré.

    Ekvint korona er også et eksempel på en sykdom som spres via hestens avføring.

  • Vaksinasjon

    Pass på at hestens vaksinasjoner alltid er oppdaterte i henhold til konkurransereglementet og følg anbefalinger dersom aktuelle situasjoner gir grunn til for eksempel hyppigere vaksinering enn hva reglementet tilsier.

    Vaksinasjonsbestemmelsene gjelder i utgangspunktet konkurranser, men også selv om hesten ikke brukes aktivt i konkurranse, vil vaksinasjon ikke bare bidra til å beskytte den enkelte hesten, men også hele hestepopulasjonen.

  • Ta forholdsregler

    Hesten er frisk og rask – og du reiser ut. Også da gjelder det å ta forholdsregler. Ta med deg alt du trenger hjemmefra– grime, hodelag med bitt, sal, schabrack, belegg, dekken, børster og hovkrok, fôr, fôrkrybbe, vannbøtte, slik at du kan unngå å låne av andre. At du har med eget greip er en god vane, og hold din hests møkk i din hestehenger eller legg det på anvist sted, der ikke andre hester kommer til. Har du plass, ta gjerne med egen trillebår også. Må man låne utstyr, så bør man vaske og eventuelt desinfisere det før man bruker det – og etter.

    Bruk helst din egen transport – eller en annen hvis den er rengjort og eventuelt desinfisert.

    Det er en fordel hvis du kan unngå å låne boks, eventuelt paddock. Setter du hesten i en låneboks, så se om det er mulig å dekke til drikkekaret og krybben og heller bruk medbrakt utstyr.

    Unngå å la hester dele drikkekar med fremmede hester. Ved stevner og lignende så unngå å la felles vannslanger komme i kontakt med drikkevannet til hesten din. Dypp heller ikke vannslangen ned i bøtten når du fyller den med vann.

  • Unngå direkte kontakt med fremmede hester

    Pass også på at hestene ikke kommer i direkte kontakt med hverandre. Unngå også at de lukter på fremmede hesters møkk. Selv bør man la være å klappe andre hester. Vask hendene og sjekk støvlene for møkk hvis du har hjulpet til med en annens hest.

    Hunder er også en mulig smittebærer. Å ha hunden under kontroll er sikkerhet i dobbelt forstand.

    Noen hunder vil gjerne spise hestemøkk, andre vil rulle seg i den hvilket innebærer en mulighet for at den tar med seg smitte.

Når det kommer hest fra utlandet til din stall

  • Den måten vi holder hest på i dag, med mye reisevirksomhet også utenfor landegrensene, gjør at vi øker smitterisikoen blant hestene våre.

    Den største risikoen for smitte til en stall med friske hester er når det kommer nye hester til.

    Når det kommer hester til stallen fra utlandet, er det generelt et godt tiltak å holde de adskilt fra de øvrige i stallen i minst et par uker og ha dem under observasjon, også selv om de ikke viser noen symptomer. Stressituasjoner øker risikoen for infeksjoner, og det å flytte, bli transportert og komme i et nytt miljø innebærer stressfaktorer for hestene våre.

  • Når det er smitteutbrudd

    Når det er en situasjoner med smitteutbrudd rundt omkring, bør man ta ekstra forholdsregler utover de vanlige, gode rutinene man bør ha når man kommer med hest fra reiser.

    Dersom det er kjent eller mistanke om at hestene har vært i kontakt med hester som har vært smittebærende, bør isoleringen vare i minst tre uker.

    Dersom hestene har blitt smittet, kan det anbefales lengre isolasjon. Dersom f.eks. hesten har vært smittet av EHV-1, bør den isoleres i minst fire uker.

    Isolasjonen bør være i en separat stall eller paddock/beite.

    Vask hender og desinfisering før og etter kontakt med andre hester. Bytt klær og sko.

    Kontroller hestens temperatur to ganger daglig. Det er viktig at man måler temperaturen så hyppig og regelmessig ettersom en febertopp kan gå fort over. Hvis man unnlater den hyppige kontrollen, kan man gå glipp av den viktige informasjonen om helsetilstanden som en febertopp innebærer.

    Observer hestens almenntilstand, kontroller for sykdomssymptomer. Ulike sykdommer kan ha ulike symptomer, men generelt er diaré, luftveisinfeksjoner, feber, kolikksymptomer og det at hesten har problemer med å gå/sjangler symptomer man skal ta svært alvorlig. Ved symptomer, kontakt veterinær umiddelbart for råd, prøvetaking og behandling.

Smittsomme sykdommer trolig et økende problem

  • Det er sannsynlig at vi vil se en økning i en del smittsomme sykdommer på hest; alle i hestesporten bør derfor tilegne seg både kunnskap og gode rutiner, sier veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell.

    En særegen utfordring for hestesporten er den utstrakte reisingen som gjøres i miljøet, til stevner, treninger og ulike samlinger. Dette innebærer en smitterisiko og bidrar til at smitte kan blir spredt over store avstander på kort tid. Kunnskap om og gode rutiner for smittevern er derfor svært viktig.

    Smittevern er forskriftsregulert for bønder med produksjonsdyr, og generelt er det stor bevissthet om hva slags aktiviteter og handlinger som kan medføre smittefare hos disse.

    – Innen hestesporten har vi ikke de samme tradisjonene, fastslår Cecilie Mejdell. Mejdell, som selv også er rytter, er veterinærspesialist innen dyrevelferd, etikk og regelverk og har fagansvar for dyrevelferd og for hest ved Veterinærinstituttet.

    – Vi må nok påregne at smittestoff som Salmonella og MRSA blir et økende problem for oss i Norge. Disse bakteriene er ganske vanlige i utlandet, og med stor reisevirksomhet både hos mennesker og hester øker sjansen for å dra smitte med hjem. I utlandet er smittsomme sykdommer langt vanligere enn hos oss. Import av levende dyr, dyreprodukter og fôr innebærer også en risiko. Det kan være vanskelig for hesteeieren å oppdage disse smittestoffene for det er ikke uvanlig at både dyr og mennesker er friske smittebærere. Derfor er det viktig at vi har en strategi også i hestenæringen for å forebygge utbrudd. Sykdommer som salmonellose og MRSA-infeksjoner er såkalte zoonoser, det vil si at de kan smitte fra hest til menneske, og fra menneske til hest.

    – Alle har mulighet til å bidra til å holde hestene våre så friske som mulig. Les deg opp på smittsomme sykdommer, legg opp til et godt smittevern i ditt hestehold og vær bevisst på hva slags aktiviteter og handlinger som kan gi økt smittefare, sier Mejdell.

Koronavirus på hest

  • Koronavirus er blitt en sykdom norske veterinærer stadig oftere diagnostiserer hos hest. Ekvint koronavirus, ECoV, ble første gang oppdaget i USA i 1999, og til tross for at navnene klinger likt, er ikke ECoV linket til Covid-19. Disse to virusene tilhører ikke samme familien. ECoV er ikke en zoonose og kan ikke smitte fra hest til menneske.

    ECoV forekommer noe oftere i noen land, uten at det er noe tydelig mønster, deriblant i Japan. Man ser også ECoV i USA, i deler av Europa og i Midt-Østen.

    Les mer om koronavirus på hest.