Veiviserklubb
Veiviserklubb er det tredje nivået i NRYFs klubbsatingsprogram. Målet er å stimulere til god klubbutvikling som vil få på plass helheten. Nivå tre utfordrer klubbene videre fra det første og andre nivået.
En klubb som har gått gjennom dette nivået vil være en klubb som:
- er et godt forbilde og som vil bistå andre klubber i sin region.
- målbevisst legger til rette for sportslig satsing og er opptatt av å skape gode arenaer for våre fremtidige toppidrettsutøvere.
- er opptatt av kompetanse og har tilgang på godt kvalifiserte trenere og teknisk personell
Et organisasjonskart viser rollefordelinger og hvordan de ulike funksjonene i en klubb henger sammen. Et eksempel på et organisasjonskart som kan brukes som mal for klubben finner du under:
God økonomistyring gir trygghet for klubben og dens tillitsvalgte. Mange frivillige er usikre på hvilke lover som gjelder, og hvilke rutiner klubben har.
Klubben må ha en plan for hvordan midlene forvaltes, hvem som har fullmakt til konti, hvordan håndteres dommerregninger og kjøreregninger etc.
Ledere og trenere trenger også å kjenne til lovverk og klubbens regler. Det gir trygghet til å påta seg verv at klubben har god struktur og gir informasjon om hva som gjelder av krav.
I denne veiledningen ligger det sentrale elementer som må tas med når klubben skal lage sin økonomiplan. For å kunne være en NRYFs Satsingsklubb må det lages en plan som er tilgengelig for medlemmene.
For å skape forutsigbarhet i det daglige arbeidet er det vel verdt å ta jobben med å skape gode styringsverktøy. Det er viktig at man er ærlig i budsjettprosessen. Man må ikke fristes til å blåse opp inntektene etter utgiftene fordi man ønsker å øke aktivitetene, men egentlig ikke har det økonomiske grunnlaget på plass. Det vil bare forskyve problemer som til slutt rammer klubben hardt, og kanskje ødelegger aktiviteten.
Den overordnede økonomistrategi er at drift og investeringer skal være selvfinansiert gjennom inntektsbringende tiltak og egenandeler.
Budsjett:
Klubben skal hvert år utarbeide budsjett for kommende år. Det budsjetteres på kontonivå, dvs. på et mest mulig detaljert nivå og tilsvarende som i regnskapet (slik at avvik lett kan følges opp). Budsjettet bør alltid baseres på forsiktighetsprinsippet, dvs. at man tar med kun sikre inntekter og tar høyde for alle kjente utgifter.
I tillegg setter medlemmene og deres foresatte stadig høyere krav til både anlegg og aktivitet. Anlegg skal vedlikeholdes eller oppdateres, trenere skal lønnes. Og når utgiftssiden øker, må inntektene følge med. Ofte gjør de ikke det.
En viktig oppgave i alle klubber er å stille seg spørsmålene:
Tar vi oss nok betalt for aktiviteten vi tilbyr?
Hvordan kan vi sette i gang flere prosjekter som samlet gir oss nok inntekter?
Tenk kreativt: Få med flere sponsorer, innbringende tiltak ved konkurrenser etc.
Dugnader:
I norsk idrett kan ingen tvinges til å delta på dugnad. Idrettslagene kan selvsagt henstille medlemmer og foreldre om å stille opp på dugnad, men deltagelse må baseres på frivillighetsprinsippet.
Regnskap:
Alle idrettslag/klubber er regnskaps- og revisjonspliktige. Regnskapet følger i utgangspunktet kontantprinsippet, dvs. at inntekter og kostnader bokføres i den regnskapsperiode (år) der posten har oppstått, men ved større beløp kan det likevel foretas avsetning/periodisering slik at bokføring skjer på «rett år».
Klubben har engasjert regnskapsfører som fører regnskapet for klubben. Klubben får regnskapsrapporter kvartalsvis eller etter forespørsel fra styreleder. Regnskapsåret følger kalenderåret.
Økonomistyring og kontanthåndtering:
Gode interne rutiner for økonomistyring og etablerte kontrollrutiner er viktige for en sunn økonomi i klubben.
Bruk av bankkonto:
Iht. NIFs lov § 2-11(7) skal bankkonti disponeres av to personer i fellesskap, f.eks. styreleder og økonomiansvarlig. Ved utbetalinger skal regnskapsbilaget alltid signeres av mottaker.
Regningsbetaling:
Klubben sine inngående fakturaer skal attesteres av styreleder før levering til økonomiansvarlig for anvisning og betaling. Dvs. at alle regninger skal signeres av to personer før betaling. Ved refusjoner av kontantutlegg skal det også signeres av to personer før betaling.
Bilgodtgjørelse/reiseregning:
Trenere, styremedlemmer eller andre som har avtale om å få dekket utgifter til kjøring i forbindelse med oppgaver utført for klubben, plikter å levere godkjente bilgodtgjørelsesskjema før godtgjørelsen utbetales.
Økonomisk ansvar:
(NIFs basislovnorm sier følgende: «For avdelinger og gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse. Dette innebærer blant annet at det bare er lagets styre (hovedstyre der laget har grupper/ avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser og inngå sponsorkontrakter».
Innkreving:
Innkreving skal alltid gjøres til klubbens bankkonti, fortrinnsvis hovedkontoen. (Unntak dersom økonomiansvarlig har gitt beskjed om annen konto til spesielle formål.)
Det skal aldri brukes private bankkonti tilhørende styremedlemmer, trenere mv.
Verktøy:
Strukturerte og bevisste klubber gir positive tillitsvalgte, godt omdømme, trivsel samt en solid organisering. Klubbene beholder medlemmene sine, samt tiltrekker seg nye medlemmer.
En tydelig klubbidentitet styrker klubbfølelsen og forenkler klubbdriften. Tilhørighetsfølelse gir engasjement, eierforhold og et ønske om å bidra.
En hensiktsmessig organisering og tydelige funksjonsbeskrivelser fører til varige rammeverk som gjør det atskillig enklere å fungere godt sammen mot felles mål. Rekruttering av nye frivillige bør også bli mindre krevende når «ting er på stell».
Enhver klubb er tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser for de oppgavene som skal løses. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til den enkelte komités funksjon. Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte, da de oppgavene som skal utøves er dokumentert, og den som skal rekrutteres kan ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave.
Overordnet bør det etableres en beskrivelse for de enkelte komiteer som klubben har definert. Her bør det komme frem hvilke hovedoppgaver komiteen har ansvar for, hvilke funksjoner som finnes i komiteen og hvem det skal rapporteres til. Videre bør det etableres en arbeidsbeskrivelse for de enkelte funksjoner over hva som er hensikten med tilliggende hovedoppgaver, samt ansvar/rapportering og myndighet.
I henhold til basislovnormen (jfr. NIFs lover, § 11) for idrettslag er en klubb pålagt å ha følgende funksjoner i styret:
Leder
Nestleder
Minst ett styremedlem
Minst ett varamedlem
Blant styremedlemmene bør en ha sekretær og økonomiansvarlig.
I tillegg skal et årsmøte velge en valgkomité. Klubben skal også knytte til seg en person som skal revidere regnskapet. Om klubben må engasjere revisor avhenger av størrelsen på omsetningen.
Det skal velges to revisorer som må være medlemmer av klubben, for klubber med omsetning under fem millioner kroner. (NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser).
For klubber med omsetning over fem millioner kroner skal det engasjeres statsautorisert revisor og velges kontrollkomité med minst to medlemmer. Se NIFs lover på www.idrett.no for mer informasjon.
Alle andre verv er opp til hver enkelt klubb å vurdere. Det handler om hvilke behov klubben har for å kunne innfri målet om å gi alle ryttere et godt tilbud.
Andre viktige roller i en klubb kan være:
Sportsansvarlig
Utdanningsansvarlig
Aktivitetsleder
Ansvarlig politiattester
Enhver klubb er, slik som det blir nevnt innledningsvis, tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser av de oppgaver som skal utøves. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til roller rundt den enkelte komité. Da vil personene som innehar disse funksjonene, vite hvilket ansvar de har og hva klubben forventer at de skal gjøre. Funksjonsbeskrivelser utover de lovpålagte vervene bør lages av klubben og vedtas av styret.
Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte da de oppgavene som skal utøves, er dokumentert. Den som skal rekrutteres, kan da ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave. Det er alltid lettere å si ja til et verv i en klubb dersom rollen er klart definert, konkret og ikke alt for omfattende.
Klubben anbefales å lage et enkelt organisasjonskart hvor det etableres komiteer under styret, og som viser hvordan komiteene skal ta seg an konkrete oppgaver ut ifra klubbens visjon, mål, planverk, arrangementer og aktiviteter.
Det er viktig å lage oppgavebeskrivelser/mandat for hvert enkelt komité slik at det er lett å ta tak i oppgaven som skal løses, og at det sikres fremdrift og ryddighet rundt driften og klubbens aktiviteter.
Eksempler på nyttige komiteer:
Sportskomité
Ungdomskomité
Anleggskomité
Økonomi/markedsutvalg
Det er viktig at komiteene på en eller annen måte er knyttet opp mot styret, slik at man hele tiden sikrer en helhetlig klubb – klubben som sjef!
Klubben skal ha en egen lov basert på NRYFs lov og lovnormen for idrettslag som finnes i lovheftet fra NIF. Klubbens lov skal vedtas på årsmøtet og godkjennes av idrettskretsen.
Det er viktig at klubben til hver tid har en oppdatert nettside. Klubben bør se på dette som et konkurransefortrinn. Det skjer hele tiden nye ting og ny informasjon må deles, derfor er dette så viktig i dagens informasjonssamfunn.
Videre er det viktig at klubben utarbeider gode rutiner rundt hvordan man kommuniserer via digitale medier. Hvordan forholder man seg til klubben sin side, Facebook, Instagram etc.
Hensikten med klubbhåndboka er å gi overordnede rammebetingelser og retningslinjer for klubbens drift og aktivitet. Gjennom klubbhåndboka vil det være enklere å lede i klubbhverdagen, og den vil være et oppslagsverk ved behov. Klubbhåndboka vil gjøre det enklere å vite hva man skal forholde seg til, slik at man kan unngå diskusjoner om hvordan ting skal gjøres. Det vil også være enklere å rekruttere frivillige som skal ta over oppgaver for andre, når man vet hva man skal gjøre.
I klubbhåndboka skal man blant annet finne oversikt over klubbens visjon, verdisett og intensjoner klubben skal drives etter, målsettinger, organisering og funksjonsbeskrivelser. Klubbhåndboka er således en viktig del av klubbens kultur og miljø.
Klubbhåndboka er til bruk for trenere, styremedlemmer og eventuelt andre med en eller flere funksjoner i klubben, samt foresatt/foreldre.
Malen for klubbhåndboka gir knagger for å utvikle en egen klubbhåndbok i henhold til kriteriene for kvalitetsklubb på nivå 1. Som hjelp til å utvikle klubbhåndboka finner dere en veileder. I verktøykassa finner dere ulike hjelpemidler for å utvikle deres egen klubbhåndbok.
Utarbeidelse av klubbhåndbok krever tid og bred involvering av sentrale ressurser i klubben. Den må bygge på opparbeidede erfaringer som er tilpasset klubbens aktivitetsnivå. Det er også svært viktig at de unge i klubben involveres i denne jobben.
Etabler gjerne en liten prosjektgruppe som har hovedansvaret for å gjennomføre arbeidet. Det er en stor utfordring å avgrense omfanget. Det er derfor viktig å få struktur på det som er viktigst å dokumentere, og deretter utvikle klubbhåndboka over tid.
Klubbhåndboka bør vedtas av styret og ikke på årsmøtet. Da kan den oppdateres i løpet av året. Håndboka bør ligge på klubbens hjemmeside. Da kan innhold publiseres fortløpende – uten å vente på at alle områder er ferdigbehandlet.
Denne veiledningen skal være til hjelp for å lage en klubbhåndbok. Innholdet i veilederen dekker områder som de fleste klubber har nytte av å presisere, dokumentere og samle på ett sted som skal være lett å finne. Veilederen er en veiledende beskrivelse av områder som klubben velger fra. For at håndboka skal bli et godt hjelpemiddel må klubben fjerne innhold som ikke er aktuelt for deres klubb, og legge til egne regler, rutiner og maler.
Verktøykassa for klubbhåndbok gir knagger, hjelpemidler og veiledning for utvikling av klubbhåndbok.
En klubbhåndbok skal inneholde følgende:
Klubbinformasjon
Innledning – Klubbens historie
Klubbens organisering
Klubbens medlemskap
Klubbens aktivitetstilbud
Til deg som er …
Klubbdrift
Maler og eksempler
NRYFs aktivitetsleder (eller tilsvarende ressursperson) er en person med ansvar for rekrutterings- og breddeaktiviteten.
For å kunne bli aktivitetsleder kreves det at man går kurs i regi av NRYF.
Kurset, som er delt inn i fem moduler, skal sammen med praksis gi aktivitetsledere nødvendig kunnskap om:
- Sikkerhet:Ser på hesten med sine mange aspekter; både i stallen, på hesten og rundt på hele området der hester, ryttere og andre ferdes. Viktig stikkord for sikkerhet er å ha gode rutiner, informere om disse og ikke minst følge dem.
- Hestekunnskap:Inneholder forhold som er sentrale for et aktivitetslederkurs. Her menes blant annet hvilke typer hest som kan egne seg i startfasen, og hvilke kvaliteter vi ser etter hos en hest som er egnet for begynnere. Hestekunnskap vil også inneholde tema, som for eksempel hestens typiske reaksjonsmønster.
- Rideteori: Formidles gjennom vektlegging av hvordan man kan samarbeide med hesten gjennom ridekunnskap. Helhetlig tenkning kommer til å bli vektlagt, dette gjelder alle modulene.
- Aktivitetsteori: Retter seg mer inn mot at dere skal få kjennskap til sammenhengen mellom de grunnleggende bevegelsene og ridning. Koordinasjon, modning og læring er tema vi kommer innom. Gjennom aktivitetsteorien kommer vi også inn på hvilke aktiviteter og øvelser som kan egne seg. I tillegg kommer vi inn på hvordan man på en hensiktsmessig måte kan organisere grupper og aktiviteter. Formidlingsmåter vil bli diskutert, og her blir det viktig at dere som deltakere er aktive bidragsytere i diskusjoner.
- Idrettens strategi for barn: Her vil dere få orientering om hvilke retningslinjer Norges idrettsforbund har vedrørende barneidrett. Disse bestemmelsene gjelder for alle forbund innunder NIF.
Dette kan dere også lese mer om i kursplanen som beskriver hele kurset, her finner dere også læringsmål og refleksjonstema til hver modul.
Det overordnede målet for NRYFs trenerutdanning er:
Å utvikle et trenerkorps som, sammen med ridelærere, beridere m.fl., kan utgjøre en grunnstamme i norsk ryttersports videre utvikling. En trener innenfor NRYFs trenerutdanningssystem innehar imidlertid en unik og svært viktig kompetanse som vil være avgjørende for at ryttersport skal kunne fortsette å utvikle seg innenfor NIFs idrettslige rammer. Med trener menes person som gir opplæring og innføring i idrett samt planlegger og gjennomfører målrettet idrettstrening.
NRYFs trenerutdanning skal utvikle trenere med kompetanse til å tilby en fullverdig utdanning til både rytter og hest ved at vi:
Gjennomføre trenerutdanning i tråd med NIFs «Trenerløypa».
Etterutdanner eksisterende trenerkorps.
Øker samarbeidet med relevante utdanningsinstitusjoner.
NRYFs trenerutdanning er utarbeidet etter et felles rammeverks for trenerutdanning, kalt «Trenerløypa». Dette er et strategidokument, utarbeidet av Norges Idrettsforbund, og er vedtatt i hele norsk idrett. NRYFs arbeid med trenerutdanning ble påbegynt i 1998, hvor NIF som merkevare var essensiell for utarbeidelsen overfor de profesjonelle aktørene i sporten.
Utdanningskonsulenten i NRYF inviterer jevnlig til trenerkurs etter behov og påtrykk. Kursene annonseres på nett.
Priser på kurs: Kurs har de siste årene kostet kr. 8000. Prisen inkluderer alle kursdager, lunsj og en del kursmateriell. Pensumbøker, reise og opphold må kursdeltagerne betale selv.
En autorisert Trener 1 kan gi grunnleggende opplæring, planlegge og lede trening for den aktuelle målgruppen på lett nivå i dressur, sprang og feltritt. Trener 1 legger vekt på å skape et sosialt og trygt miljø basert på idrettens grunnverdier.
Trener 2 bygger på praksis og kunnskaper fra Trener 1.
En Trener 2 skal kunne gi opplæring, planlegge og lede trening innenfor grenene dressur, sprang og feltritt til og med middels nivå. Utdanningen bygger videre på de grunnleggende pedagogiske prinsipper fra Trener 1. Kravet til analyse og refleksjon øker. Videre skal Trener 2 kunne gjøre en arbeidskravsanalyse, lage en treningsplan for en lengre periode, evaluere denne å lage ny plan basert på prinsipper for god treningsledelse.
Utdanningen avsluttes med en teoretisk hjemme-eksamen. Autorisasjon som Trener 2 gis etter gjennomført kurs og bestått eksamen.
Trener 3 bygger på praksis og kunnskaper fra Trener 1 og Trener 2.
Trener 3 skiller seg noe fra de øvrige to trinnene. Kursnivået er et selvstendig kurs med fokus på toppidrett og prestasjonsutvikling innenfor Norges Rytterforbunds grener: dressur, sprang eller feltritt.
Deltagere som kun har gjennomført dette kursnivået vil få diplom for å ha gjennomført NRYFs topptrenerkurs. De som innehar en autorisasjon som Trener 2, vil i tillegg få autorisasjon som Trener 3 – NRYFs topptrener.
Trener 1 – Generell utdanning i sprang, dressur og feltritt
Trener 2 – Alle grener, men med fordypning i én av grenene sprang, dressur eller feltritt
Trener 3 – Topptrenerutdanning: alle grener med fordypning i én av grenene
Kjøretrener 1 – Generell utdanning i kjøring
Et kurs som gir klubben innblikk i hvordan man effektiviserer og strukturerer klubben sitt styrearbeid.
Kurset gir klubben en grunnleggende forståelse for hva som kreves av et styre. Her ser man på hva som er styrets ansvar og arbeidsområder, samt hva det vil si å være tillitsvalgt i en klubb. Kursdeltakerne blir kjent med de viktigste lovene og reglene som en klubb må forholde seg til, samt får tips om gode og nyttige verktøy for styrearbeidet.
Kurset retter seg først og fremst til styret i en klubb. I fleridrettslag er det viktig at både hovedstyret og gruppestyrene deltar. I tillegg er det nyttig at klubben inviterer personer som styret arbeider tett sammen med og delegerer ansvar og oppgaver til. Det gjelder for eksempel administrasjonen samt andre tillitsvalgte.
Kurset varer 4 timer, og er delt inn i tre hovedtemaer:
Ansvarsoppgaver: Her ser man på hvilket formelt ansvar som styret har og hva som kan gjøres for å ivareta ansvaret.
Strategioppgaver: Går igjennom og drøfter hvordan man kan sikre en god fremtid for klubben, herunder økonomisk støtte og refusjonsordninger.
Ressursoppgaver: Organisering og samspill med de ressurser som finnes i klubben.
Kurset arrangeres av alle idrettskretsene. NRYF har også et eget utvalg av veiledere som tilbyr kurs. For store og mellomstore klubber holdes det egne kurs. For små klubber kan det arrangeres felles kurs.
Kurset bestilles ved å kontakte idrettskretsen. Både idrettskretsen og veilederne kan naturligvis gi mer informasjon om kurset dersom ønskelig.
NB! Klubbene anbefales å ta dette kurset etter årsmøtet, slik at nye og gamle tillitsvalgte i styret får et felles utgangspunkt. Det er styreleders ansvar å sørge for at dette skjer.
En ungdomsrepresentant velges på årsmøte i klubb. NRYF oppfordrer klubbene til å velge en ungdomsrepresentant. Velges en ungdomsrepresentant inngår hun/han som ordinært medlem i styret (styremedlem).
Ungdomsrepresentanten har som oppgave å stifte et ungdomsstyre i klubben.
Det er viktig å sørge for at ungdomsrepresentanten står så godt rustet som mulig.
Lederkurs for ungdom er et kurs hvor målgruppen er unge mellom 15-19 år. Kurset er ikke obligatorisk, men NRYF oppfordrer klubbene til å sende ungdomsrepresentanten sine på dette kurset.
Her kurses ungdommen i hvordan idrettsorganisasjonen fungerer, og hvordan beslutninger tas. De får en innføring i ulike ledelsesverktøy de kan bruke i sitt verv. I tillegg er det fokus på selvtillit, selvfølelse og kommunikasjon.
NIF utdanner kursholdere på vegne av kretser og forbund, som igjen arrangerer kurs for sine unge medlemmer. Det er utdannet omtrent 2500 ungdom til nå.
Dette er et verktøy for arrangører, kretser og grenutvalg. Stevner opprettes og godkjennes her.
Å arrangere ridestevner krever mye frivillig innsats fra klubbens medlemmer, og det er mye å holde orden på. Vi har samlet en del nyttig informasjon for dere som skal arrangere stevner.
Vårt stevnearrangørprogram NRYFstevne.no håndterer hele stevnet fra opprettelse og stevneinvitasjon til resultatlister og betaling av avgifter for rytteren.
Skal synkroniseres med den Rytterkretsen klubben ligger under.
Det må holdes både møter og løpende dialog med RK. Alle aktiviteter må listes opp.
Ved oppsett av teknisk personell til stevner, sjekk med krets (D-stevner) eller aktuell komite (L-/E-stevner) om det er satt opp noe personell som skall benyttes.
Her skal klubben legge ut informasjon vedrørende stevner.
Videre skal det også finnes en terminliste for egen krets, samt en arrangørhåndbok.
Klubben bruker et Årshjul med opplysninger om stevner og aktiviteter. Klubben er ansvarlig for at Årshjulet er tatt i bruk, og skal ha en egen mal til dette.
Klubben forplikter seg til å avholde minimum ett større breddearrangement i året.
Klubben skal ha en egen mal for invitasjon og gjennomføring av et breddearrangement.
NRYFs klubber skal kunne gi et aktivitetstilbud til alle medlemmene sine.
Rideklubben skal kunne tilby sine medlemmer gode stevner.
Det er viktig at klubben kan tilby sine medlemmer et godt aktivitets- og treningstilbud, på alle nivåer for ryttere med ulike ambisjoner og forutsetninger. Videre at klubben utvikler/legger til rette for flere aktivitetstilbud for barn og unge.
For å ha et godt treningstilbud kreves det god planlegging.
Det er viktig det finnes en, til hver til oppdatert, terminliste (kalender) som viser klubbens stevneaktivitet.
Sportsplan og treningstilbud er en del av handlingsplanen.
“NRYFs klubber skal kunne gi et aktivitetstilbud til alle medlemmer, være selvdrevne og inneha ressurser til å drifte tilbudene administrativt, organisatorisk og økonomisk.”
Gjennom klubbutvikling sørger NRYF at det legges til rette for at klubben kan:
- Legge til rette for gode rekrutteringstilbud.
- Sikre at medlemmene får opplæring i hestevelferd og kunnskap om hest
- Styrke klubben som møteplass for alle medlemmer, eksempelvis gjennom temakvelder, aktivitetsdager og sosiale tiltak.
Grønt Kort (GK)
Norges Rytterforbund ønsker at alle skal ha de nødvendige basiskunnskapene før de konkurrerer og det arrangeres derfor Grønt Kort(GK) kurs i hele Norge. En rytter må ha GK for å kunne løse rytterlisens og starte på utvidet klubbstevner og oppover. Man trenger ikke Grønt Kort for å delta kun på klubbstevner, men det anbefales likevel at man tar GK.
Grønt Kort kurset består av følgende deler og varer i ca. 10 timer totalt:
Reglementskurs – Kurset varer ca. 4 timer og 30 minutter
Kurs i sikkerhet og hestekunnskap – Denne delen av kurset vare ca. 3 timer
Praksis i stallen – Tar ca. 1 time og 30 minutter
Ride-test – 20 deltakere ca. 2-3 timer
NB! Er rytter under 16 år må foresatte være med. Nedre aldersgrense for barn er 8 år.
“NRYFs klubber skal kunne gi et aktivitetstilbud til alle medlemmer, være selvdrevne og inneha ressurser til å drifte tilbudene – administrativt, organisatorisk og økonomisk. NRYF styrker klubbene gjennom målrettet klubbutvikling og ved å tilrettelegge for ulike tiltak”
Klubben skal kunne stimulere og legge til rette for forpliktende samarbeid mellom private rideskoler og rideklubber.
"NRYFs klubber skal kunne tilby alle medlemmer mulighet til å delta i lavterskelaktiviteter med hest".
Derfor er det viktig at klubben kan tilby følgende:
Trenings – og konkurransetilbud på alle nivåer for ryttere med ulike ambisjoner og forutsetninger. Aktiviteten skal utføres i tråd med Idrettens Barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett, og NRYFs konkurransereglement.
Utvikling/tilrettelegging for flere aktivitetstilbud med fokus på barn og unge.
Tilbud til funksjonshemmede.
Videreutvikler stevnestrukturen.
Hest for folk flest
Kommer
"NRYFs klubber skal ha tilgang til gode anlegg som tilfredsstiller aktivitetstilbudet".
Dette tilrettelegges ved at NRYF
- Styrker anlegg eid eller drevet av klubb.
- Legger til rette for samarbeid mellom rideklubb og private anleggseiere.
- Gir klubbene kompetent veiledning om bygging og drift av anlegg.
- Legger til rette for flerbruksanlegg, inkludert samarbeid med travsporten.
- Legger til rette for flere fylkeskommunale og kommunale anlegg.