Dopingkontroll

Det kan tas forskjellige typer dopingprøver. Urin og blod er det vanligste, men det kan også tas hudavskrapninger, hårprøver eller lignende. Hestene kan også testes for både økt og nedsatt følsomhet, samt varmeavgivelse, da spesielt fra ben.

Hester velges ut til dopingtest etter forskjellige systemer, og de fleste er designet slik at de sikrer et statistisk tilfeldig utvalg. I enkelte tilfeller kan NRYF be om dopingkontroll av en hest de mistenker at ikke er i stand til å starte, enten på bakgrunn av hestens form, eller mistanke om medisinering.

Dopingprøver tas av en erfaren veterinær som er utnevnt av NRYF.

1. Hesten tas som regel ut til dopingkontroll når den kommer ut fra banen ved at en steward eller annen teknisk personell gir beskjed om at hesten skal til dopingkontroll
2. Hesten skal fra beskjed er gitt ikke håndteres av andre enn rytter, med mindre det foreligger en skriftlig fullmakt. Hvis annen person er gitt fullmakt er det kun denne som skal håndtere hesten. Fra hesten blir tatt ut til dopingtest til testen er sluttført vil den ansvarlige tekniske delegaten følge hesten rundt på stevneplassen til enhver tid.
3. Det er tillatt å skritte av og vaske hesten hvis forholdene tillater det, i noen tilfeller vil hesten også få lov til å drikke eller spise, men dette skal kun gjøres etter uttrykkelig tillatelse.
4. Når hesten kommer til dopingkontrollplassen vil rytter eller ansvarlig person bli fortalt hva som skal skje videre.
5. Den vanligste formen for dopingkontroll innebærer at hesten settes i en dopingboks, og teknisk ansvarlig for hesten går inne med urinprøvegass for å vente på at hesten skal urinere. Ved urinprøveuttak vil man minimum vente en time på at hesten skal urinere.
6. Hvis hesten ikke urinerer kan veterinæren velge å ta blodprøver av hesten i stedet for urinprøve. Ved enkelte dopingkontroller tar man både urin, blod og eventuelle andre prøver
7. Hestens identitet og pass kontrolleres mens man venter, og papirer som skal sendes inn sammen med prøven fylles ut. Rytter eller ansvarlig person skal hele tiden være tilstede for å bevitne at alt går korrekt for seg.
8. Hvis ansvarlig person eller teknisk personell ønsker at det skal skrives kommentarer til prøvetakingen skal dette gjøres.
9. Prøven merkes og forsegles i alle de tilstedeværendes påsyn, og sendes til et FEI-godkjent laboratorium som analyserer prøven.
10. Det tar normalt to til tre uker fra prøven er innsendt. Hvis prøven er positiv følges beredskapsplanen i dopingsaker.

Det er utarbeidet en beredskapsplan i dopingsaker. Planen regulerer hvem som skal informeres om hva i en dopingsak, hvem som uttaler seg på vegne av NRYF, hva man må være ekstra oppmerksom på i dopingsaker o.a. Beredskapsplanen er et ledd i NRYFs avtale med Antidoping Norge om å være et “Rent særforbund”.