Skritt viser hestens mentale tilstand

Det å trene en hest har gjennom tidene hatt mye oppmerksomhet ettersom man før i tiden var avhengig av en holdbar og anvendelig hest. Utdannelsesskalaen som skinner igjennom all ridelære ble først nedskrevet slik vi kjenner den i "H.Dv12", dette var i 1912, Hærens Ridehåndbok. Horst Niemark, som ledet den tyske Rideskolen i Warendorf på 80-tallet, skrev den ned og fikk den anerkjent slik vi kjenner til den i dag.

Den østerrikske kunstmaleren Ludwig Koch (1866-1934) malte fantastiske malerier av hester i bevegelse. Han fant ut at det fantes en fotfølge i gangartene skritt, trav og galopp, og siden 1928 har det vært malt bilder som viser dette.

Målbevisst

Skritt er firetaktig og har åtte faser. Du skal etterstrebe en flittig, trygg, målbevisst, regelmessig og rytmisk takt. For å få det til, kan det hjelpe hvis jeg er mer målbevisst om hvor jeg ønsker at hesten skal gå til. «Kom min hest, vi går til bokstaven F i ridebanen eller la oss skritte fint frem til den store granen på slutten av veien.» Min kropp sier at nå skal vi dit - hesten går dit med lyst.
Når jeg har kurs, kan jeg be eleven om å synge inni seg «It’s a long way to Tipperary». Med en gang drar de opp brystkassen sin og får en bedre kontakt i setet som følsomt følger hestens ryggbevegelse og gir fremdrift i hestens kropp.

Den gode V’en

Foruten å kunne lytte ut et godt skritt, kan du også se om takten er god. Når hesten skritter med god takt, dannes det en "V" når utvendig bakben og utvendig framben møtes under hesten i et kort øyeblikk. Er ikke den «V’en» der, tilsier det at takten ikke er så god. Overtramp er viktig, men «V’en» må være der. Overtramp uten «V» er ikke så bra. Ellers er det liksom ikke krystall, men glass...

Hva karakteriserer et godt skritt? At «V’en» er der, og overtrampet.

Et godt skritt har «V» og overtramp på to og en halv til tre høvers lengde. Er overtrampet på fire til fem høver, er det gigantisk. I lavere grader i paradressur, hvor det kun rides skritteprogram, er det skritt som teller. Her betyr overtramp mye.

Er det viktig at en spranghest skritter godt? Ja, selvfølgelig. Da holder den seg sunn, skritter godt gjennom kroppen. Det er bra for dens rygg som den trenger for å kunne basculere – heve ryggen fint over hinderet.

Politihester må ha et godt skritt. De skal ri prosesjon, og når det går framover, må hesten kunne skritte på. Ved en annen anledning skal politihesten gå i sørgemarsj, Da er tempo satt tilbake, jeg kaller det “sakte skritt” noe som ikke finnes i den klassiske ridelære. Det samlete skritt ville i en slik situsjon ikke egne seg så godt, for i samlet skritt gjør hesten seg klar til for eksempel å gjøre en skritt piruett eller komme inn i piaff – den er avspent men mer på alerten. Vi øver en del «sakte skritt» med politihesten Viktigheten av rytterens avspente sete, myke sjenkeler rundt hesten og utstrålingen rytteren gir gjennom sin kontakt med hestens munn, er i dette - som i mange tilfeller av ridning, utslagsgivende. Rytteren måte å puste på har også stor innvirkning. Noen ganger, når jeg merker at det kommer negativ energi i hesten, synger eller nynner jeg en sang, slik at pusten min normaliserer seg.

En hest som har «for mye» skritt kan være vanskelig å ri, utfordrende, og er kanskje ikke for alle. «Normal» er best.

Nikkebevegelsen

Når hesten skritter, gjør den en nikkebevegelse med hodet. Det er av stor viktighet at rytterens armer og hender følger nikkebevegelsene fram og tilbake. På tur lærer du det lettere enn inne i et ridehus hvor folk fort blir for ivrige og dermed rir i feil rytme . Det er hesten som angir nikkebevegelsene, og på tur har den ofte en naturlig fremdrift.

I øket skritt har hesten en større nikkebevegelse, og i fritt skritt, størst. «Rammen» forandrer seg i tempoendringer. Rammen blir kortere og høyere ved samlet skritt. Høyere, fordi hesten må få bevegelsen ut, opp, gjennom kroppen. Ved økt bevegelse, blir hesten lenger, og rammen blir lenger og lavere. Men takten er den samme.

Oppvarming

Ved oppvarming bør du skritte 15-20 minutter. Dette er for å produsere leddvæske hos hesten. Er leddvæsken produsert, vil faren for skader på sener, bånd og ligamenter være mindre.

Hvordan ri skritt

Det er likegyldig for meg om jeg skritter på tur, på ridebane, eller inne. Min innvirkning er lik. Jeg bruker vekt, sjenkel, tøyle, og er kroppsbevist. Jeg tenker på hvordan bakbena flytter seg, hvordan ryggen kommer opp til sete mitt og hvordan den kommer fram til kontakten i hendene mine.

Når jeg rir,” intervjuer” jeg hesten i skritt, setter meg mykt i sadelen, lar undersjenkelen ligge langs med dens ribben, oppsøker kontakten til hestens munn og kommuniserer med ham. En erfaren rytter som setter seg opp på en fremmed hest, vil være høflig med hesten, intervjue den. De setter seg ikke opp og bare flyr avsted. Man setter seg opp og får harmonien på plass, tuner inn. Da får du en bedre utbetaling når du begynner å arbeide hesten i trav, galopp eller ønsker å hoppe hinder. Du gir den det lille momentet. En fiolin må stemmes til deg. På samme måte må hesten stemmes til deg.

Har du ikke de fem minuttene i ditt liv, bør du finne deg noe annet enn hest å bruke tid på.

Tempo

Mellomskritt er det tempo som man vanligvis velger å ri. Deretter følger øket skritt, og til slutt det mest krevende, samlet skritt, som kommer sent i utdanningen i henhold til utdanningsskalaen.I fritt skritt har rytteren ingen kontakt med hestens munn med tøylene. Overtrampet i øket skritt er ofte noe større enn i fritt skritt.

Jeg tenker noen ganger på, når jeg skritter, at hånden min er som en sil. Når jeg rir øket skritt, er hånden min som en spagettisil. Når jeg tar hesten tilbake og rir kortere skritt, blir hånden mer som en tesil. Det er forskjellige siler, hvor det kommer mer eller mindre energi gjennom hullene. Unntatt i fritt skritt, da er hesten helt uten kontakt.

Hestens fotfølge i skritt

De åtte fasene i skrittfølgen går ganske fort unna – vanligvis på under ett sekund. Hvis vi tar dem mer i øyensyn, ser vi at det er noen bilder som er bedre egnet enn andre til for eksempel å fatte galopp fra skritt. Dette skjer selvfølgelig veldig fort, og det er vel å regne som umulig å føle når dette tiendedel sekundet oppstår. Dette er grunnen til at vi i forkant av en galoppfatning rider noe halvparader, slik at vi har hestens oppmerksomhet og kan spørre den om å komme inn i gangarten. Jeg personlig pleier å tenke ” Galopp – vær så god” så kan hesten som har fattet galopp fra skritt siden den var født selv velge tiendedel sekundet der den gjør sin entre til galopp. Betrakter man en mer uerfaren rytter, får de ofte en dårlig inngang. Dette fordi de overfaller hesten og ikke gir den muligheten til å finne rett fotfølge. Som med alt annet - øvelse gjør mester.

Hvorfor er skritt så viktig om du liker å konkurrere i dressur?

Ser du litt nærmere etter på dommerprotokollen, vil du snart se flere program der for eksempel øket skritt, eller andre øvelser der skritt er involvert, har fått koeffisient 2. Det blir i internasjonale konkurranser med fem dommere til stede et ganske lett regnestykke. Får du karakteren 6 i øvelsen, blir det ganget med 2 og du har 12 poeng - ganget med fem dommere er 60 poeng. Får du karakter 8 for øvelsen, blir sluttresultatet 80 poeng. I tillegg spiller gangarten skritt inn i bunnkarakteren helt nederst i protokollen.

På tur

Når du rir tur, kan du kjenne etter og registrere når det ene bakbeinet går fram. Kjenner du at ribbenet til hesten henter inn sjenkelen din? Når din ridestøvel henger langs hestens kropp, henter den sjenkelen din med ribben på samme side som hestens bakben går fram. Derfor kan du ikke gi begge sjenkler samtidig. Du må lytte til hesten og kjenne etter, høre etter, da kan sjenkelen legges til og du kan si «kom». Da får vi trekk framover i hesten. Det betyr ikke at du hele tiden skal komme vekselsidig med sjenkelen. Ofte har jeg bare en forvarende sjenkel som ligger langs med hestens kropp. Husk, hesten er følsom og reagerer til og med på flue og mygg. I sjenkelvikning virker den sideførende sjenkel på hestens ribben når utvendig forben har bakkekontakt. Da er innvendig bakben i svingmomentet og kan føres over til siden.

Feltrittsrytteren Hans Bauer må foreberede hesten sin på stor utholdenhet i terrenget. Han forteller at skritt i kuppert terreng er med på å bygge opp sener og ligament på hesten, noe som gjør hesten mer holdbar på sikt. Hesten må lære å passe på seg selv. Det å skritte på en ujevn åker eller på en ujevn frosset ridebane er ikke å anbefale, her kan hesten lett tråkke over og skade seg. Hvis man har mulighet for å skritt ute i naturen, er det en flott treningsøkt for hesten. Her kan du ri over tresammer, opp en bakke litt på skrå gjennom en sving etc. Her beveger den seg mindre statisk enn på en rett vei eller på ridebanen. Det er også godt for din egen balanse, og for hestens oppmerksomhet. Den blir vant til lyder og bevegelser fra andre skapninger, et ekorn eller et rådyr som springer på et jorde. Det viktigste, påpeker Hans, er holdbarheten til hestebeina. Senene som består av bindevev fester seg inn i benvevet, det som kalles muskelfeste. Dette styrkes av denne type trening. Hesten til Hans må være flink i terrenget, som feltritthest. Den får 60 minutters skrittetur ca tre ganger i uken. Dette er uavhengig av om hesten går i paddock/ beite med ulent terreng, Hesten skal rides i skritt, i fri tilstand står den mest stille og spiser.

Speiler innsiden

Hvis hesten er nervøs og ikke løsgjort, vil dette vises gjennom dårlig kvalitet på skrittet. I den senere tid er det blitt foreslått at man tar vekk skrittdelen i programmene som blir ridd under store mesterskap i dressur og feltritt. TV kanalene mener det tar for lang sendetid og er kjedelig for publikum. Men skritt viser hestens mentale tilstand, og fagfolk forfølger skrittet med stor interesse. Ved noen anledninger kan man se dårlig skritt på vei inn til punktet i banen der hesten skal piaffe i et dressurprogram. Grunnen er ofte at hesten er litt for ivrig og det er krevende for rytteren å få den til å forbli rolig og taktfast i skritt følgen. Dette er vel en av grunnen til at poengsummen i dressur ofte ligger mellom 70 og 80 prosent som sluttresultat. Et tegn på løsgjorthet er at hesten pruster på en fin måte.

Se opp for pass

I pass går hesten som en kamel, høyre og venstre parvis samtidig. Hesten blir sliten i ryggen og får som følge vondt i ryggen etter en stund, Hesten har tre gangarter skritt, trav og galopp - pass er en unaturlig gange for de fleste raser. Hester som har veldig stort overtramp i skritt, kan lettere komme i problemet som pass, hester med 2 -3 hover overtramp har som oftest færre problemer på dette feltet.

Når jeg ser en hest gå passgang, ser jeg på rytteren og tenker - hva gjør rytteren?

Enten sitter rytteren med anspent sete, klemmer med lårene/knærne inntil hesten, og – eller har ofte en ugrei kontakt til hestens munn. Hovedkriteriet for å få det bort, handler om hvordan du henvender deg til hesten, hvordan du sitter, hvordan er tøyleføringen din? Er du løsgjort?
Oppskriften kan være å ri buede linjer, sjenkelvikning, og for de mer erfarne ekvipasjene å ri travers og renvers i det daglige arbeidet. Dette vil gjøre det vanskeligere for hesten å velge passgang. Det er også en god øvelse å ri mange overganger fra trav til skritt. Da velger hesten sitt naturlige skritt umiddelbart etter overgangen, og fortsetter kanskje to, tre skritt, før den faller inn i pass igjen.

For å oppnå ytre og indre løsgjorthet hos hesten kan det være fint å gå tilbake til den første nedskrevne ridelære fra Xenophon( 430 f.kr), en elev av filosofen Sokrates:

«En ting jeg ikke ofte nok får gjentatt er viktigheten av å verdsette hesten når den oppfyller en oppgave riktig. Belønn hesten med positiv tilbakemelding.”

Denne artikkelen har tidligere stått i Hestesport

I neste artikkel om «Tett på gangartene» vil vi se nærmere på den totaktige gangarten trav.

Om Lillian Grepne

Lillian Grepne er født i 1958 og oppvokst i Bergen. Hennes interesse for hester og ridning startet i hjembyen.
I 1986 bestod hun sin beridereksamen, og fire år senere tok hun som første norske statsborger sitt mesterbrev i ridning ved den Tyske Rideskolen i Warendorf.
Lillian har startet opp til Grand Prix i dressur og til Mb i sprang. Hun har deltatt med gode resultater på unghest-championater i Norge og Belgia.
I 1990 tok hun eksamen som trener for ryttere med bevegelsesvansker.
I 2002 – 2003 var hun trener for det norske landslaget - ponnier, juniorer og young rider.
Siden 2003 har hun vært medansvarlig for trenerutdannelsen i regi av NRYF.
I 2013 bestod hun eksamen til ” Bevegelses-trener EM” ved den Tyske Rideskolen.
I 2014 ble hun valgt inn i styret til Xenophone.
I 2018 åpnet hun egen Youtube kanal med temaet: Hvordan hesten oppfatter oss og hvordan vi best kan trene den.
Lillian bor og rir i Danmark, men underviser og holder foredrag i både inn- og utland.