Hvordan ser din plan ut?

Et nytt år betyr at flere sesongstarter står foran oss, og med et nye mål. Konkretiser ditt hovedmål og jobb ut fra det, og juster målet hvis du ikke klarer å følge planen er gode tips fra trenerne Maria Gretzer og Pether Markne.

av
Rebecca Ballestad-Mender
hest / Norges Rytterforbund
Foto: NRYF

-Bruk vinteren til å legge en plan på hvordan du skal komme bedre ut til sesongstart, sier de to – selv om årshjulet for en rytter nå innebærer at det mer eller mindre er sesong hele året, det er bare rundt jul og litt ut i januar som det er litt roligere i stevnekalenderen. Det handler likevel om å legge en plan som passer den enkelte hest og rytter. I planen må man konkretisere hva som er hovedmålet og jobbe ut fra det.

Planen handler om hestens velferd.


Skal hesten klare det, må du gjøre jobben din


Maria har et hjertesukk å komme med når temaet er plan og trene mot et mål. Observasjon av yngre ryttere over tid har medført at hun har laget seg et eget begrep: «Ungdomstid».
Men dette begrepet handler ikke om en periode i tenårene, Marias begrep «ungdomstid» handler tid brukt på ridning den enkelte dag. Rett og slett hvor lang tid hun har observert at en del unge ryttere bruker på selve treningen av hesten – eller rettere sagt hvor kort tid.
-Ungdommen skritter rundt i 17 minutter – og så er målet å ri 1,40 meter i februar… Det er helt ok å ri 17 minutter fire ganger i uken, men da må man senke sin ambisjon deretter. Da må ambisjonen være å ri 1 meter i stedet, fastslår Maria og fortsetter: - Finn ut hva som er realistisk ambisjon. Tenk etter om det er noe du klarer å gjennomføre – og planlegg.
En plan er ikke et statisk verktøy. – Du skal endre planen hver andre uke, og skriv den ned sammen med din trener, sier Maria.
Det er også helt ok at du ikke alltid har tid til å gjennomføre planen helt til punkt og prikke, men, det er et men: - Det må ikke bli for mye av det, sier Maria. - Da må du endre målsettingen din – det vil si, senke ambisjonen din. Du må faktisk ri litt etter klokken for å oppnå ønsket treningseffekt. Rir du etter «ungdomstid», da må du senke kravene dine. Hestene har ikke valgt dette. Skal de klare det du setter som mål, må du gjøre jobben din – du må planlegge».

En plan er ikke et statisk verktøy. – Du skal endre planen hver andre uke, og skriv den ned sammen med din trener, sier Maria. (Foto: Ivan Samkov/Pexels)

Drivkraften må være hos rytteren


Vinteren kan være tung for mange, man står til knes -eller mer – i snø, det regner sidelengs. Det er mørkt, kaldt. Rett og slett utrivelig til tider.
 – Da gjelder det å ha «passion» for dette. Hestesporten er «do it with passion or not at all”. Og det er rytteren selv som må ha denne drivkraften, det er rytteren selv som må ville gjøre jobben. Om det er trenere eller foreldre som pusher mest, da kommer det ikke til å fungere i lengden.

-Rytteren må ville det selv, om det er trenere eller foreldre som pusher mest, da kommer det ikke til å fungere i lengden, sier Pether.(Foto: NRYF)

Plan for hesten og plan for rytteren


I planen man lager er det viktig å lage et individuelt skjema, en plan for hver hest – og en plan for rytteren. For hestens del handler det om vintertrening, trening i forkant av utendørssesongen/innendørssesongen/under sesongen – og denne planen handler om hestens velferd. For rytteren del på dette skjemaet skal man ha inn egentrening. Egentrening gjør stor forskjell, man skal ha inn fokus på kost og ernæring og mental trening.
Pether understreker hensynet til hestens behov; det behovet hesten har til å bevege seg mye, gå sammen med andre hester. – Det er en viktig trend nå, vi tar hesten mer tilbake til der den kommer fra, leser dens instinkter, dens språk.
Han fastslår: - Man kan ha talent, god teknikk. Men bare det å stå og SE hesten din, se den i longen, se den ute, se hvordan den balanserer seg, se hvordan den beveger seg. Det er en viktig del av det hele.

Eksempel på skjema for vintertrening (spranghest):

Trening for helse og holdbarhet


Årstiden gir mange muligheter, selv om man ikke nødvendigvis kan krysse av for at alle er like komfortable for rytteren. -Bruk mulighetene, bruk naturen, også om vinteren, lyder det fra treneren. - Bakkearbeid behøver slett ikke gjøres på en ridebane eller i et ridehus for at man skal få utbytte av det – tvert imot gir det mange fordeler å legge den til naturen rundt deg.

-Man får mer naturlig bydning ute, og det innebærer også at man rir på mer variert underlag hvilket er svært viktig for hestens helse og holdbarhet, sier Maria Gretzer. (Foto: NRYF)


Selv rir Maria mye ute. – Jeg rir mye ute. Overganger er en god øvelse som man fint kan trene på ute langs en vei. Man får mer naturlig bydning ute, og det innebærer også at man rir på mer variert underlag hvilket er svært viktig for hestens helse og holdbarhet.

Under selve treningen er det viktig å ha kontroll på at man bruker den tiden som trengs til de forskjellige delene av treningen.
- Jeg skritter alltid minst ti minutter først, fem minutter på lang tøyle, og fem minutter der jeg tar opp kontakten med litt kortere tøyle. Altså, hopper man over det å skritte hesten først, bør man få et rideforbud på ti uker, sier hun strengt.Etter det traver Maria hesten i gang. Hun traver hesten uten å be den om noe i fem minutter, så galopperer hun i lett sits. – Det tar 20 minutter før jeg begynner å jobbe hesten. Vi må bygge hesten opp, bygge muskler, smidighet og kondisjon.
-Hesten er skapt til å gå rett frem, legger Pether til. – Jeg synes man burde skritte mer enn det mange gjør. Vende til høyre, til venstre, gjøre hesten elastisk. Hvis man ikke har skrittet lenge nok, varmet opp lenge nok – og hesten er pigg og hopper og spretter som de gjerne er om vinteren, da legger man grunnlaget for belastningsskader.

Hestevelferd: - Jeg synes man burde skritte mer enn det mange gjør, fastslår Pether Markne. (Foto: NRYF)


Når man så begynner å jobbe hestene, er rådet å ta mikropauser underveis. – Når du kommer i gang, blir entusiastisk, så husk på at du ikke kjenner hestens melkesyre. Legg derfor ofte inn en skrittepause, 30 sekunder til et minutt er ofte nok for at hesten får hentet seg inn igjen, sier Maria.

Du kjenner ikke hestens melkesyre – så ta mikropauser underveis. (Foto: NRYF)

Man må forstå at hesten også kan miste tillit, det må man ta hensyn til. Derfor er det ikke galt å ta to steg tilbake. Det er smart.


Om det å ta noen steg tilbake


Pauser er viktig også i andre sammenhenger. Når du hopper; blir det feil en gang, to ganger, tre ganger – så ta en pause. Og før fjerde gang, så pass på at du legger alt til rette for at dere skal gjøre riktig.
-Ofte kan det å forenkle øvelsen vare det rett å gjøre. Du blir ikke dårligere da, du er smart. Og du må være smart for å lykkes.
Maria fortsetter: - Man må forstå at hesten også kan miste tillit, det må man ta hensyn til. Derfor er det ikke galt å ta to steg tilbake. Det er smart. En rytter kan også miste tillit hvis man mislykkes med noe i ridningen, men med en rytter kan vi prate om det – prate gjennom det, ut av det. Det er mye vanskeligere å reparere hestens tillit! Tålmodighet er den beste egenskapen. Man må jobbe på hele tiden. Man har kanskje et mesterskap som et mål for året, men målet er egentlig etter dette, og det målet er mye større – det målet om å bli god, forstå hesten, gjøre tingene rett, på dens premisser. Det er da man lykkes. Og blir det ikke som man har tenkt, så snu på det. Si «hva kan jeg bruke dette til?» Hva skal til for at jeg får det til neste gang?

Foto: NRYF

Man har kanskje et mesterskap som et mål for året, men målet er egentlig etter dette, og det målet er mye større – det målet om å bli god, forstå hesten, gjøre tingene rett, på dens premisser. Det er da man lykkes!


Artikkelen er basert på foredrag under "Samling uten hest 2023".

Relaterte artikler

  • Laster artikkel...
  • Laster artikkel...
  • Laster artikkel...
  • Laster artikkel...