Fag og fakta
Hva gjør du når hesten blir halt?
Halthet hos hester er veldig vanlig. Alle som har eller har hatt hest har helt sikkert opplevd halthet. Halthet har ofte en tendens til å komme på de mest uønskede tidspunktene som rett før sesongstart, eller et stevne. Det passer ofte dårlig.
Av veterinær Lars Moen, EMPET Romerike Hesteklinikk
Her følger en kort beskrivelse og noen tips dersom du oppdager halthet hos hesten din, men det er ingen fasit da tema er svært omfattende.
Ulike haltheter
Haltheter kan deles inn i flere hovedkategorier.
- Medfødte og eller arvelige lidelser
- Eksempelvis osteochondrose (løse beinbiter)
- Bruksrelaterte årsaker
- Overbelastning i forbindelse med trening/konkurranse
- Overtrening
- Ensidig trening/underlag
- Slitasjeskader over tid
- Som fører til kroniske slitasjeskader – typisk et resultat av overbelastning over tid som ikke har blitt oppdaget eller behandlet
- Akutte skader
- Hovbyll
- Bruddskader
- Forstuing av ledd
- Sene- og ligament skader
Dagens moderne veterinærmedisinske diagnostiske metoder og behandlinger har gjort det lettere å stille så konkrete diagnoser som mulig og sette i gang egnet behandling. For et best mulig resultat kreves det at vi som veterinærer kommer raskt inn i bildet med hensyn til utredning og behandling av hestene. En viktig ting å forstå her er at veterinæren nødvendigvis ikke klarer å finne årsaken til haltheten med en gang, men verdien for oss veterinærer ved å følge tett opp og gjenta undersøkelser har veldig stor betydning for å komme i mål med å hjelpe hesten og deg som eier. Noen ganger er det enkelt, men mange ganger er det vesentlig vanskeligere.
Er hesten halt, så gjør noe med det raskt. Da har vi større sjanse til å få hesten bra raskest mulig.
Hvordan merker man halthet hos hesten?
Symptomene kan variere fra en uvillig eller stri hest, som ikke vil gå skikkelig fram, til en ujevnhet, tydelig halthet eller ikke vektbærende på beinet. Halthet kan være konstante eller komme og gå. En halthet kan være på ett eller flere bein. En tosidig halthet, begge fram- eller bakbein, sees ofte på aktive sprang- og dressurhester. Vi opplever ofte kommentarer som «hesten er ikke halt men…». Vi graderer haltheter i hovedsak på en skale fra 0 (haltfri) til 5 grader (ikke vektbærende). Det er viktig å vite at tallet ikke nødvendigvis har en betydning for alvorligheten av haltheten. En hest med hovbyll kan være 5 grader halt med god prognose mens en kronisk leddhalthet kan være 1 grad og ha en dårlig prognose.
Gjennom mange år i hestepraksis har jeg opplevd det at hesten som er halt er litt «tabu», noe man ikke prater om. Som nevnt over så er halthet vanlig. Aktive idrettsutøvere og mosjonister blir ofte skadet. Det er ikke store forskjeller her blant hest og mennesker. Er hesten halt, så gjør noe med det raskt. Da har vi større sjanse til å få hesten bra raskest mulig.
Gjennom mange år i hestepraksis har jeg opplevd det at hesten som er halt er litt «tabu», noe man ikke prater om.
Bli kjent med hesten din
Det er viktig å bli kjent med hestens normale bevegelser og hestens kropp. Små forandringer som oppdages kan være veldig betydningsfulle med hensyn til halthetsvurdering. Basiskunnskap innen anatomi, hvordan kroppen/beina er bygd opp, er gunstig å ha med seg. Det å vite hva de forskjellige leddene heter, hvor de viktige senene går og videre, er både gøy å kunne samt verdifullt når du skal beskrive til en veterinær hva du har sett/opplevd. Dette er kanskje mest viktig ved akutte skader. Da kan vi veterinærer forberede oss litt mentalt til hva problemet kan være.
Gjør det til en rutine å kjenne over beina noen ganger i uka. Bøy på ledd av og til – om hesten normalt ikke reagerer, men plutselig gjør det kan det være av betydning. Dette kan være veldig nyttig.
Tips: Om du vil lære mer om disse tingene; spør veterinæren din om en liten gjennomgang eller få klubben til å arrangere et kurs.
Førstehjelp ved halthet
Om hesten ikke står på beinet få råd fra din veterinær. Det viktigste du gjør er å la hesten stå i ro på boksen sin, eventuelt der den står om den ikke er flyttbar, til veterinæren kommer.
Sjekk alltid under hoven på det halte beinet. Se etter spiker, skrue, stein som sitter fast eller lignende som kan være årsak. Om du ser noe her, så ta strakt kontakt med veterinær.
Ved mer vanlige haltheter så ta kontakt med veterinær. Ikke vent for lenge. Reduser bruken av hesten. Det beste er å ikke bruke hesten, men heller la hesten gå i en sykepaddock og eventuelt leieturer for hånd. Rådfør deg også med din veterinær. Et viktig prinsipp man også kan følge (som mange av oss bruker i rehabilitering), er at så lenge hesten ikke er halt og beveger seg normalt, kan den brukes på det nivået. En halthet betyr smerte, det er derfor man halter, og når man ikke halter er det ikke vondt.
Årsak til halthet
Som nevnt over er det flere årsaker til halthet hos hest. Jeg vil belyse litt mer den kanskje viktigste og vanligste årsaken – overbelastninger i forbindelse med trening og konkurranse. De fleste vet og forstår at det å yte over evne kan ofte føre til skade. Vi kjenner dette godt på vår egen kropp, men å tolke hestens grenser er mye vanskeligere. Hvor går grensen for en gitt hest?
Noen faktorer av betydning her er:
- Erfaring og kunnskap hos rytter
- Forståelse for hestens anatomi og fysiologi
- Trenings fysiologi
- Kjenne hesten sin godt
- Målsetninger for hesten
- Hesten
- Alder
- Tidligere skader/kroniske skader
- Eksteriør
- Miljø
- Treningsfasiliteter
- Treneren
- Kunnskap
- Erfaring
- Forståelse av trenings fysiologi
Uhell skjer og kan være vanskelig å unngå. Men mye av skadene vi ser på aktive sportshester kan vi redusere ved fornuftig trening. Innen menneskeidretten finnes det masse kunnskap innen trening. Forskjellige idrettsgrener har forskjellige treningsmetoder, men grunnprinsippet for holdbarhet over tid og fri fra skade ligger i det som kalles grunntrening og allsidighet. Det samme gjelder for hesten. Organisert idrett kjenner vi til. Men hvor er denne på sportshest siden? Hvem trener og veileder rytter og hestene slik at de blir holdbare? Har hestesporten noe å hente på å organisere seg som idretten ellers?
Et viktig forebyggende prinsipp for å forebygge skader er å «gi seg mens leken er god». Det er når hesten blir sliten at de fleste skadene skjer, akkurat som hos oss mennesker. Kommer melkesyra og vi «pusher» på kan hesten miste teknikken, balansen og styrken sin, og typisk «tråkke over». Da kommer skaden. Når er denne grensen nådd? Det kan være veldig vanskelig å tolke. Noen reaksjoner man kan være observant på, blant mange, er lett sjangling/ustøhet, kortere steg og strihet. Dette handler om å kjenne hesten sin, ha erfaring selv, samt erfaring fra den som trener eller ser på deg og hesten under trening.
Et viktig forebyggende prinsipp for å forebygge skader er å «gi seg mens leken er god». Det er når hesten blir sliten at de fleste skadene skjer, akkurat som hos oss mennesker.
Rekonvalesens
Rekonvalesens er kanskje den viktigste fasen i å få en hest bra etter en halthet/skade etter min mening. Rehabilitering er også muligens det vi kan minst om, men mange har begynt å bygge opp en god del erfaring og kunnskap her. Tema er for stort til å utdype i denne artikkelen, men jeg har noen stikkord som har gitt meg mye når det gjelder rekonvalesens hos hester:
- Systematikk og tålmodighet (og mye forståelse av hestens problem)
- Bevegelighet av ledd
- Kontrollert mosjon
- Aktiv rehabilitering
- Se fremover mot et mål
Jeg synes det skal bli gitt mye mer fokus til dette tema fremover. Innen idretten ellers er det satt veldig fokus på rehabilitering etter skader.
Mange blir skuffet når hesten blir halt, og det er fult forståelig. Men om man gjør en rask og grundig diagnostikk, setter i gang behandling og følger opp med et rehabiliterings system kan man faktisk lære mye som kan brukes videre i din karriere som rytter. Kunnskapen og erfaringen du tilegner deg kan brukes i videre treningsarbeid og forebyggende arbeid. Få en god forståelse av hestens problem og gjør noe med det, så kommer oftest resultatene deretter!