Fatt galoppen

Når vi skal lære å ri, begynner vi gjerne å ri i skritt og trav, gangarter som er lett å kontrollere og som går sakte. Men galopp er en gangart som er behagelig å være på, så hvis vi har en hest som galopperer i et godt balansert kort tempo, er det ikke feil å introdusere galoppen tidlig for en fersk rytter. Da er det kanskje lurt å bli longert til å begynne med, for det er en større bevegelse i hesten, og selv om galopp er en mykere bevegelse, er det lettere å finne takten i trav enn i galopp.

Ved utdannelse av hester, blir det også individuelt når galoppen innlæres. For unghesten, som er ubalansert og som kanskje har nok med å balansere seg selv, og som i tillegg skal bære utstyr og en rytter, er min erfaring at galoppen kommer når hesten er klar for det. En hest som tilbyr galopp, skal få galoppere, en hest som ikke riktig tilbyr galopp med rytter de første ukene, skal du ikke presse. Da snakker vi om en hest i 3-års alder, en hest som er i tilridning. La hesten få finne balansen med rytter i den gangarten den er komfortabel med, trav eller galopp.

For å gjøre unghesten komfortabel med utstyr og vekt på ryggen i galopp, kan du for eksempel tømmekjøre, ta med hesten ut i naturen, ikke ri på ridebanen hvor den må svinge, men la den få lov til å gå rett fram, så kommer også galoppen naturlig for unghesten. Deretter lærer du hesten å finne rytmen og takten, og bli fortrolig med å galoppere med vekt på ryggen.

Galoppen i dressurprogram

Lave klasser, store volter

Galoppen kommer tidlig i dressurprogrammene, allerede i Lett C. Da er det galopp på store volter, og med overganger. Dette henger også sammen med ungehestens utdannelse. Man begynner med store volter, overganger mellom trav og galopp, fatte galopp fra trav, overgang fra galopp til trav, mange overganger. En liten volte stiller større krav til balanse, mens større volter gir mer frihet i forhold til å være dårlig balansert. Helt opp til LA er det ingen sidebevegelser i galopp, det er fortsatt bare volter, litt mindre volter, og kontragaloppen som kommer inn fra LA.

Kontragalopp Lett A

Kontragalopp er en veldig bra øvelse for smidighet og balanse for hesten, men for unghester kan kontragalopp være vanskelig. Vi begynner gjerne ikke før det året de fyller fem. Hesten må ha god plass, la den få løpe litt og være i ubalanse for å forstå at vi faktisk ønsker å ri i «feil» galopp. Unghesten, en hest i dårlig balanse, vil gjerne bytte galopp, changere, mens vi med kontra ønsker at den ikke skal gjøre det.
Når det gjelder mine elever og mine unghester, er jeg nøye med at dersom hesten changerer når jeg viser dem veien til kontra, så belønner jeg. Changerer hesten når den går over diagonalen, fordi dem skifter vei, så belønner jeg. Det er aldri feil å changere, for det ønsker jeg at hesten skal kunne gjøre senere. Min teori er at vi begynner å introdusere kontragalopp, men vi lager ikke kontragaloppen veldig sterk, lager ikke hesten veldig rutinert i kontragalopp i ung alder. Vi bruker den fordi jeg ønsker at hesten skal bli bedre balansert og sterkere, fordi jeg så vil begynne med skritt-/galoppoverganger som kommer fra Middels C. Det å gjøre overgang skritt/galopp krever også økt grad av samling, balanse og selvbæring - så det krever at unghesten er klar, i sammenheng med hvor langt den er kommet i veksten.

Når det gjelderen rytteren, foretrekker jeg at en urutinert rytter har en rimelig rutinert hest. Det gjør det mye lettere for både dem og meg som trener. Jeg lærer alltid elevene mine kontragalopp og overgang skritt/galopp før jeg lærer dem å changere. Det er litt det samme - unghest og urutinert rytter, de er litt på samme skala.

Når jeg introduserer overgang skritt/galopp til unghester, hester som ikke har lært det, og ryttere som ikke kan det, gjør jeg det på samme måte: Jeg benytter en mindre volte og bruker en vegg eller et gjerde som de svinger mot. Fra 10-meters volten i galopp lager vi overgangen mot vantet eller veggen, Da vil hesten naturlig tenke litt bakover, og rytteren vil forhåpentlig bedre kunne sitte hesten inn i overgangen. Det samme gjelder for unghestene, 10 meters volte, og så vender jeg inn mot gjerdet og sier at «nå vil jeg gjerne at du skal gå i skritt». Hvis det blir et par travsteg, så er det ok. Det kommer med tiden om man gjør det konsekvent, både for rytteren og hesten.

Fra Middels C - travers og versade

I galopp er det alltid viktig at hesten er rett. Galopp er en tosidig bevegelse, hvor kroppshalvdelene gjør to forskjellige bevegelser. Det vil si at hester ofte går på to, og også kan gå på tre spor i galoppen. Det må vi ta tak i tidlig. En hest hvor rytteren ikke har gitt hesten beskjed om å være på en tosporig linje, vil gå med skulder ut eller bakpart inn. Da vil du se at bakben og framben ikke trår i samme spor. Du vil se at frambena og bakbena ikke sporer. Vi ønsker at hesten sporer. Det vil si at bakhøvene trår i forhøvenes spor, høyre i høyre og venstre i venstre. Allerede fra en rimelig ung alder skal hesten gå rett fram. Derfor begynner vi ganske tidlig med litt svakt skulder inn, shoulder-fore, en svak versade. Det er viktig er at bakparten ikke sklir ut eller inn, det er skulder inn, ikke bøy på halsen. Man skal alltid rette forpart og bakpart. Derfor sier jeg «shoulder-fore". Versade er noe annet.

Det er viktig å forklare så tidlig som mulig for en rytter, og gjerne vise - enten i speil, eller på film, når hesten går rett og når den går skjevt. På den måten kan rytteren forhåpentlig få den rette følelsen i kroppen.

For en unghest gjelder styrketrening med skyv for å hjelpe den å gå rett fram. En unghest vil alltid være skjev, slik er vi også.

Fra Middels B skal vi allerede ha begynt å tenke versader i galopp, korrekte versader, der hestens utvendige framben og innvendige bakben sporer, og hestens utvendige bakben og innvendige frambein utgjør en tresporet tverring. Det skal du gjøre i galopp, ofte, fordi hester har lett for å bli litt «banan» i galoppen på grunn av at de beveger kroppshalvpartene ulikt.
For den unge hesten, og for ryttere som ikke kan ri travers særlig godt, bruker jeg travers kun på langsiden. Jeg bruker også versade på langsiden, og jeg bruker en øvelse som heter «renvers» veldig mye. Den er ikke så enkel å bruke i galopp, brukes mest i trav, men til en viss grad kan du gjøre en renvers i galopp. Hvis du rir travers på rett spor, rir du forparten på sporet og bakparten på innsiden av sporet, slik at utvendig bakbens sporer i innvendig forben. Så har du bøyningen. Gjør du en renvers, gjør du omvendt: Da har du bakparten på sporet, så flytter du skulderen ut på innsiden av sporet og har bøyningen andre veien. Det kan du så klart gjøre hvis du rir kontragalopp, da kan du ri en renvers i kontra.

En annen ting du kan gjøre for å rette opp hesten, som du fint kan gjøre i galopp, men som er vanskelig, er å ri en versade, en høyre versade for eksempel: Du har hesten stilt ut til venstre, men skuldrerne går til høyre. Da vil du få ekstra godt «tak i» utvendig bakben.

En mykgjørende øvelse er å stille hesten forskjellige veier, innover, rett eller utover. Det er enkelt og mykgjørende. Det som er viktig, er da å kjenne at bakparten er rett, at den ikke sklir inn eller ut, at man kjenner retthet i hesten, at den endrede stillingen kun er i nakken og at bakparten ikke beveger seg motsatt vei. Her, som i andre situasjoner, er det viktig å ha en på bakken som veileder, for det er ikke alltid lett å kjenne alt selv.

Traversene introduseres alltid på rett spor på langsiden først, slik at rytteren lærer seg å ri riktig bøyning i hesten. Bøyningen i traversene er vanskelig. Travers er en avansert øvelse som kommer allerede fra juniorprogrammene, og her i Norge kommer den først i juniorprogrammene i galopp, men i utgangspunktet er den en øvelse i Middels B. Når rytteren kan gjennomføre en travers på langsiden, liker jeg å bruke en øvelse der jeg starter med travers på langsiden, så rytteren setter bøyning, tverring i hesten, rir en halvvolte og vender opp, lager en halv volte tilbake fra midtlinjen, og lager en galopptravers tilbake til sporet. Da kjenner rytteren følelsen av travers på langsiden, bruker halvvolten til i å klargjøre, stille og bøye skulder ut, og så travers tilbake. I galopp er det viktig at skulderen skal være ledende for å få den perfekte bøyningen med korrekt ettergift gjennom hele innvendig side. Det handler ikke om at hodet skal være bøyd og hesten skal gå sidelengs, for da er hesten rak i kroppen og forbøyd i halsen. En travers er en hest som er stilt og bøyd gjennom hele innvendig side og balanserer seg fra innvendig side til utvendig tøyle.

Fra traversen kommer det mange øvelser videre oppover. Derfor er det viktig at den tillæres korrekt, både hos hest og rytter. Den vinteren hesten fyller seks år er det fint å introdusere travers, både i trav og galopp. Men det krever at hesten har en rimelig grad av samling, at den er sterk i kroppen.

Changement

I Middels B kommer changementene, galoppbytter. For en hest er det å changere ganske naturlig. Det er noe den vil gjøre når den mister balansen i galoppen. Men i dressuren er vi ikke bare interessert i at hesten bytter galopp, den skal faktisk gjøre det på hjelpen av rytteren, og fra bakbena gjennom ryggen og opp i skulderen. En riktig balansert hest vil lettere kunne utføre et korrekt changement. Vi ser den røde tråden oppover i klassene, akkurat som utdanningsskalaen. Og har du gjort grunnarbeidet riktig med en unghest eller en rytter, vil det å lære en hest changement ikke være så komplisert. Men grunnarbeidet må være der for begge parter: For rytteren vil det si å korrekt kunne utføre overgang skritt/galopp hvor som helst på ridebanen, ut/inn, små volter/store volter, på bøyd spor, på rett spor, og virkelig kjenne at den kan plassere hoften sin, setet sitt, og forstå det med retthet, stilling, og forberedelse til bytte.

Har rytteren en rutinert hest som kan bytte galopp, lærer rytteren å bytte galopp rimelig raskt.

Alle har sin egen måte å changere på. Det er interessant, for vi kan ikke forklare en generell ridefølelse. Jeg kan forklare min ridefølelse. Men for meg å forklare hvordan din ridefølelse er, blir vanskelig. Igjen, grunntreningen skal være i orden, så må rytteren finne sin egen timing, sin egen følelse med det. Kan du changere fra høyre til venstre og fra venstre til høyre på rett spor og på ulike linjer, kommer også serie-changementene. De kommer fra Middels A.

Ved innlæring av changement skal en ung hest være rimelig trygg i skritt/galopp, den skal ha rimelig god balanse, må kunne samle seg, og må kunne ris fram. På kortsidene ville jeg vende litt opp på langsiden og lage en svak diagonal, en slags halvvolte tilbake ned til kortsiden, for deretter å gjøre litt skritt/galopp de første gangene så hesten tenker «å, jeg skal fatte ny galopp». For et bytte er jo egentlig at hesten fatter ny galopp. Etter hvert vil jeg så introdusere det å legge inn hjelpen litt i galoppen, hjelpe den å bytte galopp. De fleste hester vil prøve et eller annet, om de spretter litt, stopper litt opp, ingenting er feil i den situasjonen. Så lenge hesten ikke blir stresset av det, bruker jeg alltid det samme stedet til å øve byttet. De fleste hester vil forstå at det skal skje noe akkurat der.

De første gangene jeg changerer, blåser jeg i om changementet er rent foran eller bak, om hesten sparker bak-ut, bukker, løper litt. Så lenge den bare tilbyr meg noe som likner på et changement, belønner jeg den. Min oppfatning er at belønning er å ta bort press. Gå gjerne av hesten og vær ferdig for dagen om den gjør et fint changement første gang du prøver, klapp den og lei den en tur, bort fra ridebanen, bort fra å kreve noe mer. For mange hester betyr det veldig mye at du tar bort press. De vil da tenke «å, det er det hun vil». De vil jo gjerne please! Har jeg fått noe i nærheten av det jeg ønsket, da prøver jeg ikke igjen og igjen. Fordi hesten blir sliten, og jeg blir stresset.

Det er en ganske viktig øvelse at hesten kan changere for å komme opp i klassene.

Etter hvert, når hesten forstår poenget og galoppen er blitt bedre, vil enhver hest som har forstått hva et changement er, kunne trenes til å gjøre rene changementer. Holder man på lenge og ikke får rene changementer, bør man søke hjelp. Det er viktig at man søker hjelp. Det kan være bare en liten bagatell som skal på plass. Du kommer ikke lenger enn til Lett A om du ikke kan changere. Du gir hesten en «dårligere» karriere. Det er ikke enkelt å lære hester å changere, men alle kan. Noen kan gjøre superflotte store changementer, andre kan gjøre ordinære changementer.

Når hesten changerer rent, og den unge hesten etter hvert forstår det, er det bare å legge changementene til andre steder i ridehuset eller på ridebanen.

Galopp piruett

Piruettene kommer fra Middels A. Dette er samme type øvelse som travers, samme type hjelp og høyere krav til selvbæring, bøyningen, ettergift og smidighet på innersiden. Derfor, sitter traversene rimelig og du kan lage tverre traverser, vil piruettene komme naturlig. Begynn med arbeidspiruetter, og start med skrittepiruetter. Kan du utføre en piruett i skritt, som er samme øvelse som en piruett i galopp, jobber du fra skritt til å utføre øvelsen i galopp. Det vil si at du lager for eksempel skrittpiruett, fatter galopp i skrittpiruetten og lager to tre steg i galoppiruett, og skrittpiruett igjen. Da bygger du gradvis opp følelsen i rytteren hvordan piruetten skal utføres, samt styrken til hesten. Skritt/galopp i piruett, og det å kunne holde riktig bøyning og ettergiift, er god styrketrening for hesten.

Oppover i klassene blir det gradvis større krav til tettere serier, opp til to- og ener-changementer, piruetter, halve piruetter i Middels A og hele piruetter fra vanskelig B. Hele tiden skal man kunne ri fram i galopp og ta tilbake i galopp, så man har flere «gear» å ri på for å kunne utføre de ulike øvelsene oppover i de høyere klassene. Selv om det er mer og mer samlet galopp som gjelder, må man kunne legge hesten ned og ri den fram innimellom. Vi må ikke ta bort galoppkvalitet selv om vi vil samle galoppen. Det er veldig viktig. Vi skal beholde springet og balansen i hesten, kjenne at hesten er av bakken og har tid i galoppen, så vi ikke flater den ut fordi vi rir for mye samling.

Se til sprangen

Vi dressurryttere har nok litt å lære av sprangrytterne når det gjelder å bruke galoppen riktig. I sprangen skal galoppen være elastisk og hesten skal kunne springe av bakken raskt, samles raskt, vende raskt. I sprangtrening brukes mye bommer og kavaletter, noe det ikke er feil å bruke for dressurhesten også. Bommer og kavaletter gir bevegelse i ledd, i hele kroppen, hesten må tenke og løfte godt på beina. Ser vi oppover i klassene innen både sprang og dressur, rir vi samme type galopp. Spranghestene er litt mer åpne i formen, men hvis du sammenlikner bøyningen i hasen til en spranghest i avspranget og dressurhesten i en galopp-piruett, ser du at det er samme grad av samling. Så jeg tror vi som dressurryttere godt kan være mer på sprangbanen og se hvordan vi kan utvikle galoppen som gangart og bruke de teknikkene vi ser de bruker der.

Den optimale galoppen

Haseaksjonen er vesentlig for galoppkvaliteten til en hest. God haseaksjon, det vil si god vinkel i hasene, gjør at hesten tar mark med bakbena, har god avstand i lengderetning mellom bakbena når den galopperer. Når en hest starter galoppen, begynner den alltid med utvendig bakben. Når den setter innvendig bakben, vil vi ha størrelse på steget, slik at vi vet at hesten kan lenge seg. Å lage samling klarer man alltids, men å lage galoppen større, det fordrer gjerne mer av hestens bygning.

Camilla Kalseth

Camilla Kalseth, 42
Utdannet trener og rytter fra Ridskolan Strömsholm
Beste meritter, alt med Carte D’or:
Deltatt ved WEG i Kentucky 2010 og EC i Rotterdam i 2011
Gull i HM 2013 og Sølv i NM 2014
Arbeider fulltid som instruktør pg rytter og utdanner sine hester, alle kjøpt som 3 års