I gamle dager var kjøring med hest og vogn en nødvendighet. I kjøresporten er tradisjonene bevart, samtidig som grenen også byr på fart og spenning. I kjøring konkurreres det i disiplinene presentasjon, dressur, maraton og presisjonskjøring, med enten en, to eller fire hester foran vognen.
Ekvipasjen skal på en oppmerket bane på 40x80m vise et dressurprogram med for eksempel volter, vendinger, tempovekslinger, holdt, rygging osv. Vanskelighetsgraden avhenger av hvilke øvelser som inngår, grad av øvelsens vanskelighetsgrad og grad av samling. Dessuten bedømmes hestens bevegelser, harmoni, fremadbyding, smidighet og letthet, samt kuskens stil, nøyaktighet og generelle ferdigheter. Helhetsinntrykk og stilmessig sammensetning av ekvipasjen vil også bli bedømt.
En kondisjonstest hvor hestene kjører etapper i forskjellige gangarter. Her må tempo kunne avpasses til minimums- og maksimumstider.
Siste del av maratonkjøringen går gjennom krevende hindre som vanngraver, bratte bakker, skarpe svinger, grinder og slalom mellom trær og porter osv. Det kan være inntil åtte hindre. Hver av disse har markeringer med bokstaver, og man får straffepoeng for å kjøre gjennom hindringene i feil rekkefølge eller feil vei. Kusken må her kunne både kjøre fortest mulig, holde seg innenfor foreskrevne gangarter og få flyt i kjøringen. Det stilles store krav til hestenes kondisjon, utholdenhet, styrke, vendbarhet og psyke.
Konkurransens siste moment der det kjøres på oppmerket bane med hindre og porter markert med plastkjegler med tennisballer på toppen, som man skal kjøre i mellom. Ballen som ligger på toppen av kjeglen skal ikke falle ned når man passerer. Dette vil medføre feilpoeng. Hindre kan også være vanngraver og små broer man skal kjøre over. Hinderbredden varierer (i de letteste klassene vognbredden + 40 cm).
Valgfri del i noen konkurranser, teller ikke med i sammendraget. Her bedømmes ekvipasjens stilmessige sammensetning med hensyn til hest, seletøy, vogn, kusk og medhjelpers antrekk, puss osv.
Ponnier og hester konkurrerer hver for seg, og det kan arrangeres egne klasser for kaldblodshester eller fjordhester. Klassene deles inn i miniklasser, lett klasse, middelsklasse, vanskelig klasse og Grand Prix klasse.
I både dressur og presisjonskjøring må kuskens, medhjelperen og passasjerens antrekk stemme overens med vognen og seletøyets stil. Kusken skal ha kjøreforkle, hodebekledning og pisk.
I maratonkjøring aksepteres et mindre formelt antrekk, men både kusken og passasjerer må ha sikkerhetshjelm. Sikkerhetsvest anbefales i tillegg og pisk er obligatorisk.
Både hester og ponnier brukes til kjøring, i enbet, to- eller firspann. De norske kaldsblodsrasene er gode kjørehester. Kjøresporten egner seg godt for hele familien. Her er det plass til alle, både de som vil prøve seg i kjørekonkurranser, men også dem som liker lydige hester og vakre vogner.
Kjøring er en gren som egner seg for alle aldre. En ufravikelig regel er at det alltid skal være to personer i vognen, og den ene må være en voksen person. Selv om det går det remmer og tøy kan holde gjennom portene i maraton, er sikkerheten viktig.
De fleste hester og ponnier kan kjøres inn, og kjøringen gir fin variasjon i treningen. Ingen hester tar skade av å bli brukt både som ride- og kjørehest, mange hester blir ofte bedre på ridebanen.
Det var Foreningen til Kjørehestens Fremme som først gikk i gang med konkurranser i kjøring i Norge. Nå er kjøring en egen gren under Norges Rytterforbund. Har du lyst til å begynne med kjøring, kan du ta kontakt med leder i Sportsutvalget.
Det er satt ned en komite som jobber frem mot en tydelige stevneveilder for alle arrangører.
Ved interesse eller ønske om å bidra i komiteen ta kontakt med leder i Sportsutvalget.