I gamle dager var kjøring med hest og vogn en nødvendighet i både privat-, forretnings- og militærsammenhenger. Den beste kjørehesten ble kjennetegnet av god rytme og løsgjorthet, kontakt med kusken, vilje til å gå frem, samt retthet og samling i gangartene. Akkurat de samme kriteriene har man tatt med seg inn i dagens kjøresport, ofte omtalt som Sportskjøring.
Det konkurreres hovedsakelig i 3 disipliner: Dressur, Maraton og Presisjon. I et fullt stevne (DMP stevne) er vinneren den som har best totalscore, sammenlagt i de 3 disiplinene. I tillegg konkurreres det i kombinert maraton, som er en kombinasjon av presisjon og maraton.
Ekvipasjen skal gjennom et dressurprogram vise forskjellige momenter som blir bedømt individuelt, med basis i treningsskalaen og opp mot beskrivelsene av hvert moment i reglementet (KR IX).
Klassene går fra ‘Utdanning’ og opp til høyeste nivå, som er ‘Vanskelig A’. Når klassene blir vanskeligere, består dressurprogrammene av mer krevende øvelser og sammensetninger av disse. Skritt og trav danner grunnlaget i Utdanning, Lett og Middels. Øvelser som volter, buer, rygging og holdt inngår på samme måte som i ridedressur. Galopp inngår først i Vanskelig klasse A og B i kjøring. Her kommer også mer krevende øvelser som versader og enkle bytter. I kjøring bedømmes også presentasjon i alle klasser. Dette er en karakter som settes utifra ekvipasjens fremtreden, både rent visuelt og som helhetlig inntrykk.
Maraton starter alltid med en obligatorisk oppvarmingsetappe. Enten som en satt løype som gjennomføres i et bestemt tempo, eller som en kontrollert oppvarming på bane.
Selve maratonkonkurransen kjøres i en løype som skal gjennomføres innen en satt minimums- og maksimumstid. Underveis i løypen skal det gjennomføres fra 3 til 8 hindre, avhengig av klasse. Disse skal kjøres så raskt som mulig, samtidig som man skal passere hinderets porter i riktig rekkefølge. Den som bruker kortest tid inne i hindrene sammenlagt, vinner. I tillegg til god kondisjon og styrke, har en god maratonhest også bruk for sine kunnskaper fra dressuren.
Presisjonskonkurransen kjøres på en vanlig bane. Portene består av kjeglepar, med en gul ball på toppen av hver kjegle. Ekvipasjen skal passere banen så raskt som mulig, uten å rive baller. Det regnes ut en maksimumstid, tilpasset banens lengde og klassenivået. Passering av banen innenfor denne tiden gir null straffepoeng. Hver port som rives gir 3 straffepoeng. I tillegg gis straffepoeng ved overskreden maksimumstid. Den som har færrest straffepoeng ved fullført bane, vinner sin klasse.
Ponnier og hester konkurrerer som regel hver for seg. Men i kjøring finnes ingen aldersbegrensning for å konkurrere med ponni. I tillegg til normal klasseinndeling det er ofte arrangørene setter opp lukkede klasser for spesifikke hesteraser eller aldersgrupper. Det konkurreres i kjøring med både én, to og fire hester foran vogna. Ekvipasjen består av hest(er), vogn, kusk og groom (medhjelper på vogna). I firspann brukes to groomer. Det skal alltid være minst én person på vognen over 18 år, altså enten kusk eller groom.
Det var Foreningen til Kjørehestens Fremme som først gikk i gang med kjørekonkurranser i Norge. Nå er kjøring en egen gren under Norges Rytterforbund.
Kjøring er et stort og inkluderende miljø, med masse engasjerte mennesker. Vi er en gren som egner seg for alle aldre, og vi har gjennom årene hatt utøvere på alle nivåer fra barneskolealder til langt over 80 (!).
I Norge har vi flere godt utdannede og autoriserte trenere med god geografisk spredning, som kan hjelpe deg både å komme i gang og å utvikle deg. Har du lyst til å være med for første gang, og er usikker på hvordan ting fungerer i praksis? Ta kontakt med en autorisert trener. Liste over autoriserte trenere finnes i NRYF Stevne.