Trygg gjerding av paddock og beite

På gården sin har Stallmester’n et tyvetalls hester i oppstalling, og et stort tilhørende uteområde som er avsatt til luftegårder. Hva har han prioritert, og hvilke materialer har han selv valgt til hestenes uteområder?

– Da vi overtok gården manglet system på gjerdingen. Det første jeg tenkte på er at det må være funksjonelt for oss. Det må ikke være kronglete, logistikken er viktig. Hestene skal ut og inn hver dag, og skal du gå 50 meter ekstra per hest, blir fort lange distanser. For å få best mulig utnyttelse av arealet, gikk vi for lange rektangulære luftegårder, istedet for kvadratiske. Da får hestene mulighet til å bevege seg mer og i forskjellige tempo, forteller han.

Valg av gjerde er ofte også et prisspørsmål. Som fersk gårdeier med en del vedlikeholdsarbeid i sikte, ble økonomien styrende for valg av materialer i første omgang. Valget falt derfor på trykkimpregnerte trestolper i kombinasjon med tre rader strømtråd:

– I paddocken er det sjelden noe problem med vekster som vokser opp i gjerdetråder, da hestene selv sørger for å holde dette nede. Men på større beiter, kan dette være et problem.

Mathisen forteller at de også prioriterte å gruse de første fem-seks meterne i alle luftegårdene, da det er der hestene oppholder seg mest, og grusing letter renholdet. De monterte lys og trakk strømledninger til varmekar i alle paddockene for å gjøre hverdagen enklere. På sikt er det også et mål å føre vannledninger til alle paddockene.

Snørike vintere faller det mye snø på Guriby Søndre. Det krever sitt med hensyn til gjerding:

– Selv om de øverste trådene ruver ca.180 cm over bakken, blir strømtrådene i laveste laget for de største hestene hos oss. Vi har derfor måttet sette opp en fjerde strømtråd, for å være på den sikre siden, forklarer Mathisen.

Når det gjelder beitegjerding, har Mathisen samme type inngjerding som han bruker til luftegården:

– Jeg bruker trestopler med strømtråd, enkelt og greit å flytte på ved behov. Er beiteområdet stort nok i forhold til hester, er strømtråder godt nok. I en paddock kan behovet for andre gjerdetyper være større, fordi gresset gjerne er grønnere på den andre siden av gjerdet.

Permanent gjerde

Et permanent gjerde utført i trevirke rundt luftegården eller paddocken kan være pent og solid, men det koster og krever mer vedlikehold enn et enkelt strømgjerde, og ofte må du ha strøm i tillegg på et gjerde av tre.

Stolper

Permanente gjerder kommer med stolper i tre forskjellige kvaliteter: plaststolper, metall- og trestolper. Uansett hva du velger, må dette monteres ordentlig og sikkert. Det er viktig at du graver tilstrekkelig dypt, slik at fundamenteringen ikke blir påvirket av frost og kulde. Høyde og avstand mellom hver stolpe varierer fra leverandør til leverandør, og er også litt avhengig av klimaet der du bor. Hvis det kommer mye snø, er det viktig å ta høyde for dette vinterstid. Stolpehøyder på 150 - 180 cm over bakken er ikke sjelden i snørike områder.

Avstanden mellom stolpene kan være fra to til fem meter, avhengig av gjerdetype og økonomi. Jo kortere avstand mellom stolpene, jo sikrere er gjerdet.

Impregnert trevirke er det rimeligste. Trevirke er generelt utsatt for mer slitasje, ved for eksempel gnaging. Med stolper i trevirke kan dette være en utfordring.

Plastgjerder kommer i dag i god kvalitet som tåler både kulde og sollys. Tidligere kunne uv-strålene fra sola være en utfordring i forhold til varighet. Gummistolper laget av resirkulert gummi har mange av de samme egenskapene som plastgjerder.

Metallstolper er de mest solide, krever mindre vedlikehold og tåler størst belastninger.

Generelt for alle stolper er at de ikke må ha spiss topp eller annet skarpt endestykke som hestene kan skade seg på.

Flyttbare gjerder

Gjerdet

Gjerder av trevirke må skjøtes på en måte så hesten ikke kan henge seg opp i det, og at skruer og spiker ikke kan komme fra på sikt. Hensynet til hesten er det viktig å huske på, uansett hvilket materiale du velger.

Tregjerder er også utsatt for gnaging. For å unngå dette kan du montere strømtråd, slik at det blir vanskelig for hesten å komme til gjerdet. Et annet alternativ er å male gjerdet med sand i malingen, eller kle plankebordet med et metallbånd.

Men i stedet for langsgående plankebord, kan man bruke kun strømtråd. Denne fåes i forskjellige kvaliteter, både bånd, tråd, tau, ståltråd, aluminiumstråd og plastbånd. Sistnevnte «Horserail» fåes i forskjellige farger og i bredder fra 10-15 cm.

Alle strømtråder har en bruddstyrke, det vil si hvor mye de tåler før de ryker. Her er meningene delte. Noen mener at strømtråden bør være sterk og tåle at hesten presser på gjerdet, mens andre synes at tråden skal ryke fort, så hesten ikke får skader.

Båndene skal være synlige for hestene. Sommerstid er brede bånd lette å se, men vinterstid kan de samle mye snø. Tynnere bånd ryker fortere. Alle bånd har en viss levetid, de blir dårligere med årene. Effekten av strøm svekkes over tid, og båndene kan frynse seg opp. Det er derfor viktig jevnlig å måle effekten av strømtrådene.

Hvis man har anledning til det, er det lurt å montere isolatorene med en viss avstand til gjerdet. Antall strømtråder i gjerdet varierer, men man bør ha 2-3 tråder i høyden.

Slik virker strømmen i strømgjerdet

Den strømmen vi omgir oss med i hjemmet, har høy ampére(strømstyrke) og lav volt (spenning). I strømapparater til gjerding har du høy volt og lav ampére, og er derfor ikke farlig. Strømapparater selges i forskjellige størrelser og styrke, snakk med din forhandler om hvor stort strømapparat du trenger til din inngjerding. Energikilder er strøm fra nettet, batteri eller solceller.

Strøm vinterstid

I utgangspunktet har vi enkelt forklart pluss på strømtrådene og minus i bakken. Snøen isolerer mot bakken og fører til dårlig kontakt. Strømapparatet har to utganger, pluss og minus. For å få strømgjerdet til å fungere vinterstid, kan man erstatte den tapte kontakten til bakken ved å kople minus til en strømtråd hvor det er sannsynlig hesten samtidig vil berøre en annen tråd med pluss. En løsning kan da altså være å kople minus på en eller flere av strømtrådene som vanligvis er pluss.

Varsler via sms

Et apparat som varsler via sms når noe er galt, kan koples til gjerdet. Det kan for eksempel varsle når strømmen av en eller annen grunn er brutt, og kan også brukes til å kontrollere at det er vann i vannkar. Om hestene bryter seg ut av gjerdet, eller om noen velter vannkaret, får du en sms på mobiltelefonen. Kjekt å ha!

De samme kravene til sikkerhet gjelder for beitegjerding som permanent gjerde. Gjerdene må være tilstrekkelig høye og ha tilstrekkelig med strømstyrke. Planter som vokser opp og inn i gjerdet er her en stor utfordring. Lengst vekk fra strømapparatet bør det være minst 3000 volt ved måling. Det kan være en fordel å montere lynavleder i strømtråden. Dette vil skåne apparatet ved lynnedslag.

Det er også viktig at man går over strømgjerdet regelmessig for å unngå at groing eller store snøfall reduserer effekten av gjerdet. Det er påbudt med skilting av strømgjerde mot veier og stier.

Er du på tur og vil sette opp et kve til hesten din når du tar en rast i skogen, finnes det små batterier som får plass i kløven eller sekken, samt lette gjerdestolper av plast eller glassfiber til strømtråden.

Gjerding av ridebaner

I henhold til konkurransereglementet skal også ridebaner være forsvarlig inngjerdet. Permanente gjerder gjelder her. Du trenger ikke strøm eller sand i malingen, for her gnager ikke hestene. Det er viktig at gjerdet er slett, at det for eksempel ikke har skruer eller spiker som stikker ut og kan hekte hest eller rytter når disse beveger seg nær gjerdet. Stolpene skal også være fri for pynt som kan være skadelig for hesten, for eksempel en spiss avslutning på toppen av stolpen.

Thor Gunnar Mathisen:

Thor Gunnar Mathisen er Norges Rytterforbunds spesialist på stall- og rideanlegg. Foruten stallmesterutdanning, har 50-åringen bakgrunn fra blant annet teknisk tegning, HMS og informatikk. Hjemme på gården Guriby Søndre i Bærum har han gårdsdrift med et 20-talls hester oppstallet.

Nylig ble den digitale anleggsveileder for hestesportsanlegg lansert. I samarbeid med seniorrådgiver Kjell Myhre i Norges Rytterforbund er det Thor Gunnar Mathisen i Stallmestern som har hatt hovedoppgaven med å forfatte selve innholdet i veilederen, mens det Kultur- og likestillingsdepartementet har hatt som oppgave å utvikle siden digitalt.

Du finner den digitale anleggsveilederen her.