Håper salget vil slå alle rekorder

Grenland Ryttersportsklubb stilte sporty opp og tok over stevnet, slik at rytterne fikk beholde sin stevnemulighet. Samtidig ble det en mulighet for klubben til å vise solidaritet og gjøre noe for det viktige fellesskapet som ligger til grunn for idretten.

Må ta vare på hverandre
-Vi hadde et møte, klubbstyret og grengruppene sprang og dressur. Det å miste et stevne slik AGR gjør nå, gjør også at de mister inntekter. Det er vi som skal ha stevnet, så da var det bare helt naturlig å gå for at AGR skal få en del av inntekten, sier Nina.
Kanelsnurrene i kiosken på Vallermyrene er noe som går som varmt hvetebrød når klubben arrangerer stevner. Denne helgen satser GRSK på at det er mer enn den gode smaken som sørger for godt salg. Ved at 10 kroner for hver solgte AGR-snurr går til sørlandsklubben, bidrar hver enkelt snurrekjøper både økonomisk og symbolsk til en klubb som har hatt en vanskelig tid.
-Vi håper vi kommer til å slå alle rekorder når det gjelder kanelsnurr-salg, vi har bestilt inn ekstra denne gang. Vi tenker at dette er en lavterskel-måte å bidra på, sier Nina og forteller at de også vil henge opp laminerte plakater med oppfordring til å bidra direkte til AGR.

Gjennom den siste tiden har flere klubber valgt å gi økonomisk støtte til AGR som både har store inntektstap og store utgifter knyttet til saneringsprosessen.
-Vi har tenkt mye på dette, sier Nina. - Vi har vært i en litt usikker økonomisk situasjon selv, så vi har tenkt på om vi kan gi – og hva vi kan gi. Men vi har tatt en beslutning, i tillegg til kanelsnurr-salget så gir vi også et økonomisk bidrag til klubben. Det er ganske vanvittig å se hva AGR går igjennom, samtidig er vi så nære hverandre. Og så er det det at vi klubber, vi trenger hverandre. Sporten trenger klubbene! Derfor er det naturlig for oss å gjøre noe for en klubb som er i en vanskelig situasjon. Vi må ta vare på hverandre.

Ennå uavklart for GRSK

Nina er leder i en klubb som vet ganske mye om det å befinne seg i en usikker situasjon. Klubben leier anlegget på Vallermyrene, men grunneier ønsker endringer. Ulike forhold har ført denne prosessen til departementsnivå. – Kommunen var i møte med departementet 6. februar. Siden da har det vært stille, helt stille. Vi vet ikke hva det betyr, men kan ikke gjøre noe annet enn å vente. Det å være i en uavklart situasjon, det er slitsomt. Vi har en god dialog med både Porsgrunn Utvikling som utleier og kommunen, men mer får vi ikke gjort nå.

Les mer: Skjebnetid for Grenland Ryttersportsklubb

Ventetid i sør

På sørlandet har en tung vinter gått over i vår. På AGR var håpet stort at de skulle få åpne sist uke. Beskjeden om det motsatte var tung å få. – Vi var kanskje litt for sikre på at vi skulle åpne igjen fredag forrige uke, reflekterer Åse Mortensen, daglig leder i AGR.
Klubben fryktet at de dermed var «på’n igjen» med sanering over det hele. – Heldigvis holdt det å sanere kun i en avgrenset del der prøven ble tatt, sier Åse.
Saneringen ble gjort i helgen, og på mandag ble det tatt nye prøver. Dermed er det igjen ventetid for AGRs del.

Klubber hjelper klubber

For litt tid tilbake tikket det inn en melding til Åse. Den var fra Sandnes og Jæren Rideklubb. Åse måtte lese den flere ganger. – Jeg så det ikke komme, sier Åse om det at vestlandsklubben fortalte at de valgte å støtte AGR økonomisk. Etter det har flere klubber fulgt etter – deriblant GRSK.

– Vi har vært to gode naboer i mange år, fastslår Åse om GRSK. – Vi er jo spente på hva som skjer for dem, vi heier så på dem, at de får det til. Det fellesskap og eierskap som tilknytning til et anlegg gir en klubb, er en veldig styrke. Vi håper inderlig de får beholde Vallermyrene og kan fortsette med den gode jobben de gjør. Og at de midt i dette hjelper oss, det er helt fantastisk. Vi vet de er i en vanskelig situasjon, og det at de da på tross av det hjelper oss – jeg har ikke ord egentlig!

Verdifull drahjelp

Støtten AGR har fått utenfra har stor betydning.
 -Som klubb driver vi etter nullprinsippet. Det gjør at man blir veldig sårbar når ting som dette skjer, især når man også oppdager at vi ikke kan få noe på forsikringen og heller ikke kan få noen offentlig støtte. Denne drahjelpen vi har fått, gjennom klubber og gjennom Spleis, det er helt vanvittig. Helt uvurderlig, sier Åse.

For salmonellasmitten har kostet. -Vi har hatt mye kostnader med mye utskiftning av materialer, det er snakk om nye dører, nye gjerder, tonnevis av kalk og hjelp til vask av for eksempel ridehustaket. I tillegg har vi tapte inntekter, vi har vært fire måneder uten rideskole og uten stevner. Eneste inntjening vi har er fra stalleie, men som en frivillig organisasjon har vi jo priset oss så lavt som mulig. Så de økonomiske bidrag vi får fra andre, det betyr bare enormt mye.

Idrettens filosofi i praksis

Den andre siden av verdien i støtten ligger i det som ikke så lett kan måles. – Man har kanskje tenkt litt at vi klubber sitter på hver vår haug, men det er en gjensidighet mellom klubbene, sier Åse. - Våre medlemmer reiser ut til andre klubber, andre klubbers medlemmer kommer til oss. Dette fellesskapet trenger vi, det er det det handler om. Gjensidigheten gjør oss gode, vi har ingen å miste – alle bidrar til sporten.
Hun ser at gjensidigheten og samholdet har blitt synliggjort gjennom situasjonen de er i. - Dypest sett handler det om fellesskap, empati, medfølelse. Dette kunne jo ha vært en mulighet for andre ettersom vi er en klubb som tar en stor andel stevner. Men så opplever vi at de andre klubbene bare heier oss frem, de vil ha oss på banen!
Hun fortsetter:
- Dette er jo idrettens filosofi i praksis. Man tenker ikke så mye over det i hverdagen, men så opplever man det som vi gjør nå, og ser at det ligger der som et fundament i bunnen for alt. Det er noe symbolsk over det, noe grunnleggende – kanskje vi i den vanlige hverdagen mister dette litt, det er så mye annet som fanger oppmerksomheten og tar energien. Så å oppleve dette… Situasjonen har vært vond, men det har også kommet noe fint ut av det. Fellesskapet og klubbvennskapet har blitt styrket. Vi kan ikke få takket nok!

Klubber og frivillighet

Åse tenker på månedene som har gått og hva tiden har ført med seg: - Vi har sanert mye – MYE! Men vi har også tenkt gjennom mye. Vi har lært mye. Det har vært en heads up på konsekvenser, vi vil ha mer fokus på dette fremover. Som stevnearrangør kjenner vi jo på et ansvar. Det er noe med det å ta
en fot i bakken: -Jeg tenker at det er bra med fremgang, men det er også viktig å ta et skritt tilbake. Evaluere, hva driver vi med.

Selv om det ennå er ventetid for AGR, ser Åse fremover, med erfaringene fra denne prosessen i seg: -- Vi har fått så mye god hjelp og støtte – vi vil gjøre det samme overfor andre, for vi vet jo hvor enormt mye det betyr.Vi håper å kunne gi tilbake, og den beste måten vi kan gjøre det på er å komme i gang igjen, sørge for rekruttering, sørge for aktivitet – det er det klubbene kan gjøre. Det er den gjensidigheten, det å ha klubber rundt seg som jobber for at sporten ikke skal bli dyrere enn nødvendig, som jobber for at folk skal ha et tilbud de økonomisk kan få til. Kanskje dette kan bidra til å virkelig sette det på agendaen, hvor viktige klubbene er for sporten vår.

Frivilligheten er et viktig tema for norsk idrett. Dette er blant det klubben har reflektert over.
– Vi har kanskje følt at vi har vært på vei litt ut på siden av frivilligheten. Men så gjennom denne vinteren, gjennom innsatsen til klubbmedlemmene og hvordan andre har stilt opp for oss, så ser vi jo at det handler om frivillighet. Og det er så bra, for denne sporten overlever ikke uten frivilligheten som bor i klubbene.