Et langsiktig arbeid for en tryggere sport

Dette har Norges Rytterforbund gjort

Siden rapporten Trygg rytterglede for alle ble lagt frem i 2021, har NRYF gjennomført 26 av 30 tiltak for å forebygge og håndtere seksuell trakassering, vold og overgrep i sporten.

Blant tiltakene er:

• gratiskurset Trygg på trening utviklet med Redd Barna
• varslingsordningen Mitt varsel
• økt fokus på temaet i trener- og funksjonærutdanning
• økt fokus på temaet i samlinger i regi av NRYF
• innføring av trenerlisens med krav om politiattest og klubbmedlemskap
• krav om at alle klubbtrenere har løst NRYFs trenerlisens
• eget punkt om bruk av trenere i kontrakten for utøvere på landslag/bruttotropper

Studien Trygg hestesport, gjennomført av Gymnastik- og idrottshögskolan i Sverige og Norges idrettshøgskole i 2024–2025, peker på behovet for tydelige rutiner, tilpassede tiltak og langsiktig arbeid for å forebygge seksuell trakassering og overgrep.

– Undersøkelsen bekrefter at NRYF har gått riktig vei. Vi har utviklet verktøy for varsling, økt informasjonsarbeidet og videreutvikler tiltakene våre fortløpende. Samtidig vet vi at endringer tar tid, og vi oppfordrer alle i sporten til å ta ansvar – ta kurs, løse lisens og bidra til å spre kunnskap, sier generalsekretær Beate Heieren Hundhammer.

NRYF ser samtidig behov for mer forskning og kunnskap på området, for bedre å kunne følge utviklingen over tid, evaluere effekten av tiltakene som er satt inn og videreutvikle arbeidet med forebygging og trygge idrettsmiljøer.

Trygghet krever handling

NRYF mener at økt oppmerksomhet rundt seksuell trakassering og overgrep siden #MeToo i 2017 har vært viktig for å styrke åpenhet og bevissthet rundt tematikken. Samtidig peker forbundet på at engasjement alene ikke er nok.

– Vi har regler, retningslinjer og verktøy, men det er avgjørende at det forebyggende arbeidet også gjøres ute i miljøene – i klubbene og stallene. For få tar Trygg på trening, og for få løser NRYFs trenerlisens. Vi håper engasjementet vi ser i større grad vil føre til økt bruk av verktøyene som finnes, sier Heieren Hundhammer.

Hun understreker også betydningen av at alle tar ansvar:

– Selv om slike tiltak kanskje ikke oppleves som direkte relevante for den enkelte, har de stor betydning for idretten som helhet. De bidrar til å ansvarliggjøre alle i miljøet og styrke bevisstheten rundt tematikken. Slik kan vi sammen bidra til at sporten vår er et trygt sted å være.

Etterlyser sterkere juridiske verktøy

NRYF peker samtidig på at idretten fortsatt mangler tilstrekkelig juridisk hjemmel til å gripe inn mot personer som opererer i sportsmiljøet uten å være en del av den organiserte idretten.

Arbeidet med rapporten Trygg rytterglede for alle førte til at problemstillingen ble løftet videre til Norges idrettsforbund og myndighetene. Dette bidro til et lovforslag fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024, som ble vedtatt sommeren 2025.

Loven gir idretten flere muligheter til behandling og deling av opplysninger i alvorlige saker, men NRYF mener den ikke går langt nok.

– Vi er glade for at utfordringene i idretten er blitt tatt på alvor og at et lovverk nå er på plass. Samtidig mangler vi fortsatt hjemmel til å kunne stanse personer utenfor den organiserte idretten som likevel kan utgjøre en risiko for barn og unge i sportsmiljøet. Det gjør arbeidet med å sikre en trygg sport vanskeligere enn det burde være, sier Heieren Hundhammer.