Flismangel i hele Europa
Det er store utfordringer med tilgang på flis til våre firbeinte venner. Mange sliter allerede med å få tak i det de trenger, mens andre har blitt informert om at det kan bli vanskeligere i tiden fremover. Hvorfor har det blitt sånn, og hvilke tiltak kan man selv gjøre for å bedre situasjonen?
Hvorfor er det vanskelig å få tak i flis?
Det er mange grunner til at vi nå står overfor en vanskelig tid, og de henger sammen.
- Ja, det er riktig at det er utfordringer med tilgang på flis og kutterspon over hele landet, forteller pressevakt i Felleskjøpet, Sigbjørn Vedeld.
Han bekrefter at etterspørselen etter varmepellets til energi har økt veldig, noe man også har sett på prisene, som flere steder har mer enn doblet seg på under et år. Flis brukes nemlig som råvare til varmepellets, og derfor får den en høyere alternativ verdi når energiprisene øker og andre kundegrupper kjøper den inn for å varme opp husene sine. Dette har man også sett i vårt naboland, Sverige, hvor det har vært vanskeligere å få tak i flispellets etter sommeren.
Samtidig er det stopp i import av varmepellets fra Russland og Belarus på grunn av krigen som herjer i Ukraina. De usikre økonomiske tidene, med renteøkninger, høye strømpriser og generell usikkerhet i markedet, gjør også at det er redusert aktivitet i byggenæringen, som fører til at produksjonen går ned, og flere sagbruk har rett og slett valgt å stenge.
Flere leverandører i østlandsområdet bekrefter at det er - og vil bli - vanskeligere å få tak i flis, og da spesielt kutterspon, som brukes i flisballene. I tillegg er prisene mange steder satt opp. Men selv om mange opplever at det er vanskeligere - og gjerne dyrere - å få tak i flis nå, gjelder ikke dette alle. Flere steder meldes det om foreløpig normal tilgang og leveranser.
Utfordringer i hele Europa
Denne situasjonen er ikke unik for Norge.
- Det gjelder hele Europa. Vi har til og med fått en forespørsel fra Himalaya, forklarer Björn Axelsson som er daglig leder i YesBox, en stor leverandør av forskjellige typer strø til hest og landbruksdyr i Norge og Sverige.
- Det er ille. Og det har vært ille siden i høst. Det kommer ikke av at folk kjøper mer flis, men at produksjonen av kutterspon er mindre. Høvleriene i Norge og Sverige som høvler for byggevarehandelen har minsket produksjonen. Jeg vil tro at vi har fått cirka 75% av det vi pleier å få inn. Men det begynner kanskje å lysne litt, de siste ti dagene har vi tross alt fått inn mer enn jeg trodde vi kom til å få, sier Axelsson som legger til at det er bedre produksjon nå enn før jul.
- Vi har andre alternativer å tilby, som for eksempel flispellets og torv, men det er ikke alle som kan bruke dette, så det blir ikke det samme.
- Det stemmer at det var mangel på flispellets i høst, men vi hadde da - og vi har fortsatt god tilgang. Vi har mange ordrer vi må håndtere for å komme ajour, men det kjennes litt lysere ut nå, forteller Axelsson.
Dette kommer ikke av at folk kjøper mer flis, men at produksjonen av kutterspon er mindre.
Björn Axelsson, YesBox
Hvor lenge vil det vare?
Ifølge Vedeld i Felleskjøpet kan det imidlertid se ut til at situasjonen vil vedvare.
- Vi ser ingen signaler om reduserte energipriser, og sanksjonene mot Russland vil ikke forsvinne med det første, sier Vedeld.
- Om Europa havner i tilbakegang, kan det føre til at byggeaktiviteten fortsetter å ligge på lavt nivå. Dette vil gi mindre etterspørsel etter materialer, og dermed også lavere produksjon av flis og kutterspon.
Felleskjøpet, som har 200 butikker over hele landet, jobber med alternativer. - Utfordringen er at de fleste alternativene også kan brukes som energi. Tilgangen på for eksempel torv er på linje med tidligere, men den vil ikke kunne ta unna for den reduserte mengden flis og kutterspon, forklarer Vedeld.
Hva kan man gjøre som stall- og hesteeier?
Thor Gunnar Mathisen, som står bak Stallmestern.no, mener det viktigste sparetipset er at hver og en går en runde med seg selv, og tar en titt på hvordan man møkker. - Noen kan ta ut en knapp trillebår, mens en annen som møkker samme boks tar ut halvannen.
Bruk mer tid, og vær nøyere med hva som skal tas ut. Kun det som er skittent skal fjernes fra boksen.
Det man må passe på, er å få ut urinen. Om det ligger igjen noen små hestepærer, så spiller det ingen rolle for klimaet til hestene i stallen og for utseendet i boksen. - Det er urinen som avgir gasser, fukt og gjør at hestene blir liggende på våte områder, sier han.
Det betyr at om man hiver ut mindre, så bruker man også mindre. Det som er viktig, er at det er nok strø i boksen.
Noen kan ta ut en knapp trillebår, mens en annen som møkker samme boks tar ut halvannen.
Thor Gunnar Mathisen, Stallmestern.no
Hvordan skal man møkke?
Svenske Maria Gretzer, som nylig var en av foredragsholderene under «Samling uten hest», er lidenskapelig opptatt av å formidle kunnskap om det meste - også møkking. Hun laget en video i høst, hvor hun tok for seg hvordan man møkker og hva som er vanlige feil. Hun mener det ikke er akseptabelt å kaste ut rent strø i disse dager, også fordi strø har blitt langt dyrere.
Videoen ble raskt veldig populær, og førte også til mye engasjement. Selv om Gretzer viser hvordan man møkker i halm, er prinsippene de samme uansett hvilket strø man bruker. I tillegg lærer man mye om hesten sin ved å møkke.
- Man ser noe som forteller noe om hestens mage og fordøyelse, man ser om hesten endrer adferd i boksen. Man kan rett og slett se mye om hvordan hesten har det når man møkker, fortalte Gretzer til Hestesport.no.
Hvilke alternativer finnes det om man ikke får tak i flis?
Det meste er brukbart så lenge man passer på spesielt én ting, nemlig at strøet ikke skal støve. Det bør heller ikke være veldig vått, så det avgir mye fukt. Da kan hestene bli liggende på våte områder, og høvene vil stå i for fuktig miljø over tid. Det man vil ha, er akkurat passe fukt, sier Thor Gunnar Mathisen.
Varianter av ulike typer strø, bestemmes ut fra tilgang, driftstype og vaner.
- Om man har problemer med å få tak i strø, kan man vurdere å bytte til en annen type, om så bare for en periode. Flis er jo det mest vanlige, og kommer i mange former - fra sagflis, kutterflis og til pelletert variant. Ved bruk av flis er det viktig å tenke på at hestene som vandrer i boksen får nok flis som dekker underlaget, og at det er litt fuktig så det ligger stille og ikke støver. Man får kjøpt «støvsugd» flis, men også den vil tråkkes og kunne avgi støv om den blir tørr, forklarer han.
- Torv er et alternativ til sagflis. Den inneholder en naturlig fuktighet og suger godt opp urin, men kan noen ganger fryse i uisolerte staller. - For å få torven lysere, kan man blande inn noe flis, eller kjøpe ferdige blandinger med torv og flis.
- Halm er egnet som strø, og da spesielt om man lager talle. Tallen bør være fra 15 cm og oppover. Den må være av god hygienisk kvalitet som bl.a. ikke inneholder soppsporer. Havrehalm foretrekkes når den skal brukes som underlag.
Finnes det andre tiltak man kan gjøre?
Om man ønsker å redusere forbruket av strø, anbefaler Mathisen å montere gummimatter i boksene. Dette tiltaket er kostbart, men kan være besparende på lang sikt. Det er da viktig at mattene legges riktig i boksen, ellers vil det føre til andre problemer.
- Gummimattene må enten ligge på midten og tas opp jevnlig for vask under, ellers må mattene dekke hele boksen, helt inn til kanten slik at det ikke kommer noe urin ned under mattene. En matte med urin under avgir nemlig mye gasser over tid som ikke er bra for hestene. Oppå mattene må det brukes noe strø som kan suge opp urinen, avslutter han.