Parasittbehandling av hest - hvordan fungerer det?

Alle har hørt at man bør gi ormekur til hesten sin, men det er stor forvirring rundt når, hvor ofte og hvilket preparat man skal gi. Det er ikke så rart, for svaret vil avhenge av mange ting, blant annet alder på hesten, sykehistorie, avføringsprøver, oppstallingsforhold og beite.

av
Ekstern part
Det er spesielt viktig å følge opp føll og unghester med behandling av parasitter, ettersom de kan bli ordentlig syke (illustrasjonsfoto: Pixabay).

Tekst: Helle Bendiksen

De fleste voksne hester plages i liten grad av parasitter, men unghester kan bli ordentlig syke. Symptomer på parasitter kan variere fra ingen i det hele tatt til alvorlig kolikk. Noen får diaré, andre er kanskje bare litt løse i magen. Noen får «hengebuk», blir tynne, matte i pelsen og får utslett. Unghester kan vokse dårlig og noen med spolorm kan hoste og ha utflod fra nesen. Hester med piskeorm kan klø kraftig ved haleroten. Voksne hester vil i stor grad opparbeide seg immunitet mot parasitter, mens føll og unghester ikke har utviklet dette enda. De har heller ikke ferdig utviklet immunsystem og er mer mottakelige for infeksjoner generelt.

Hvorfor er det viktig?

Resistens mot ormekurer kan defineres som en genetisk overførbar nedsatt følsomhet overfor et ormemiddel hos en ormepopulasjon som tidligere har vært følsom for det aktuelle ormemiddelet (Ihler 2017).

Tidligere var det vanlig å behandle alle hester mange ganger i året, ofte opp mot seks ganger. Dette er fortsatt vanlig praksis i mange land. Parasittene har begynt å utvikle resistens mot de fleste ormekurene vi har, og vi har ikke klart å utvikle nye medikamenter. Dette betyr at dersom nok parasitter blir resistente vil ikke ormekurene fungere lenger, og vi vil kunne få en situasjon der hester faktisk dør av følgene av parasitter, oftest kolikk. I Norge er ormekur reseptbelagt, mens i mange andre land kan hesteeiere selv kjøpe ormekurer i butikkene. Dette gjør at vi foreløpig har grei effekt av ormekurene i Norge, selv om vi absolutt ser resistens her og. Import av hest og hester som reiser på stevner i utlandet kan også ta med seg resistente parasitter hjem som kan spres til andre hester på stallen.

Veterinær Helle Bendiksen (foto: privat).

De vanligste parasittene

  • Små strongylider - Cyathostominae spp. De små strongylidene er røde eller hvite, tynne og ca. 0,5-2 cm lange. Den voksne ormen lever i bakre del av hestens stortarm der den legger egg som kommer ut med hestens avføring. Eggene klekker til larver som går over i gresset på beitet og spises av andre hester. Når de kommer inn i en ny hest graver de seg inn i tarmveggen der de utvikler seg før de begynner å legge egg. Larvene kan gå i dvale i tarmveggen om høsten før de alle modnes samtidig senvinters eller om våren (”larval cyathostomosis”). Dette kan gi kraftig diaré, tap av proteiner, hovne ben og kolikk og kan i verste fall medføre at hesten dør. Når larvene ligger i dvale er det nesten ingen ormekurer som kan ta knekken på dem. De små strongylidene er resistente mot bezimidazoler (Panacur) og tetrahydropyrimidiner (Banminth, Nematel). De behandles med makrosykliske laktoner, ivermektin, mens de som er i hypobiose kan behandles med moxidektin (ikke tilgjengelig i Norge i dag).
  • Store strongylider «blodorm» - Strongylus vulgaris Store strongylider er rødbrune, ca. 1,5-2,5 cm lange og bor i hestens stortarm. De voksne ormene legger egg som kommer ut med avføringen og blir til larver som hester som gresser får i seg. Når larvene kommer inn i en ny vertshest graver de seg gjennom tarmveggen inn til blodårene. Noen migrerer til leveren og bukhulen og kan gi hepatitt og peritonitt. De går så tilbake til stortarmen der de utvikler seg til voksne ormer som legger egg. Ormene kan lage skade på tarmveggen og blodårene og forårsake blodpropper som kan skade blodforsyningen til tarmen. Dette kan gi alvorlig kolikk og i noen tilfeller død. Disse ble sjeldnere på grunn av hyppig behandling med ormekur, men i det siste har vi sett noe økt forekomst av denne igjen. Det spekuleres i om dette er fordi vi nå har vært «for flinke» og kun behandlet etter avføringsprøver og dermed kanskje gått glipp av noen hester som burde ha blitt behandlet mot S. Vulgaris siden det ikke alltid er god sammenheng mellom utskillelse av egg i avføring og antall voksen orm i tarmen. Siden denne ormen kan gi svært alvorlig kolikk er det i Norge anbefalt å behandle alle voksne hester med makrosykliske laktoner, ivermektin (Ivomec vet, Eraquell vet., Ivermax) om våren, før beiteslipp.
  • Bendelorm - Anaplocephala perfoliata Bendelormen kan være gule, grønne, beige eller hvite, brede og kan bli opp til 8 cm lange. Den voksne ormen lever i overgangen mellom tynntarmen og blindtarmen (ileocecalåpningen). De forårsaker betennelse og kan forhindre normal tarmmotilitet. Dette kan gi kolikk. De skiller ut egg som kommer ut med avføringen. Eggene spises av en midd og eggene klekkes til larver inni midden. Hester spiser midden mens de gresser og etter 6-10 uker blir larvene til voksne. Midden kan overleve i beitet og hester som går på permanente beiter har stor sannsynlighet for å være smittet av bendelorm. Bendelormen er vanskelig å påvise i avføringsprøver, men kan påvises i prøver fra serum eller spytt. Den kan behandles med prazikvantel om høsten, etter inntak fra beitet. Hester som ikke har vært på permanente beiter behøver ikke behandling. Prazikvantel finnes i kombinasjon med ivermektin i preparatene Ivomec comp., Equimax og Iverpraz.
  • Spolorm - Parascaris equorum Spolorm er store, hvite ormer som kan bli opptil 50 cm lange. De bor i tynntarmen og produserer store mengder egg som skilles ut på beitet eller i luftegårdene der de smitter andre hester. Eggene er svært motstandsdyktige og kan overleve flere år i miljøet. De voksne ormene er lette å se i avføringen, men eggene er så små at de ikke kan sees med det blotte øyet. De kan også feste seg på juret til hoppene så føllene får dem i seg når de dier. Eggene klekker til larver i hestens magesekk, graver seg gjennom tarmveggen, går ut i blodårene som går til leveren og går så videre til lungene. Leveren klarer stort sett å reparere seg selv, men lungene kan ta skade av dette og vil produsere arrvev som kan gi nedsatt lungefunksjon. Når larvene har modnet hostes de opp og svelges tilbake i tarmsystemet. De utvikler seg til voksne ormer i tynntarmen. Hele syklusen tar ca. 3 måneder og eggene kan overleve flere år utenfor hesten. Dersom hesten har store mengder spolorm kan de blokkere hele tynntarmen, noe som gir alvorlig kolikk og i noen tilfeller død. Dette kan også skje hvis en hest med mye spolorm får ormekur og mange ormer dør samtidig og dermed blokkerer tarmen. Voksne hester er stort sett resistente mot spolorm, men i noen tilfeller kan de også plages av det. De bør kun behandles ved påvist spolorm i avføring. Føll og unghester får relativt ofte infeksjoner med spolorm og skal behandles jevnlig, særlig ved mildt vær om høsten. Det er likevel svært viktig med hygieniske tiltak mot spolorm for å senke smittepresset hos føll og unghester. Spolorm er stort sett resistente mot makrosykliske laktoner (Ivomec osv.) og behandles med pyrantel (Nematel) eller fenbendazol (Panacur).
  • Piskeorm ”Pinworm” - Oxyuris equi Piskeormen er hvit opp til 15 cm lang og har en tynn, piskeaktig hale. Den bor i stortarmen, kryper ut av hestens endetarm og legger egg i en klebrig væske på huden. Eggene faller så av i miljøet der de kan plukkes opp av nye hester. Når de kommer inn i en ny hest utvikler de seg til larver og så voksne ormer mens de går gjennom hestens tarmsystem før den slår seg ned i stortarmen. Denne kan gi kløe i haleroten og kan i noen tilfeller forveksles med sommereksem.
  • Hestebrems - Gasterophilus intestinalis De voksne hestebremsene legger egg på hestens framben om sommeren som hesten slikker eller klør i seg. Larver kan sees i munnhulen eller magesekken. Dette er stort sett ufarlig for hesten, men kan i tilfelle skade slimhinnen i magen eller munnen.
  • Trådorm/ føllorm - Strongyloides westeri Liten orm som kan gi diare hos unge føll. Kan smitte via melken og kan være en del av årsaken til det som kalles «føllbrunstdiaré».
Når vi tar avføringsprøver må det tas prøver fra hver enkelt hest. Prøvene skal tas fra fersk avføring, og det bør tas fra flere hauger fra samme hest (illustrasjonsfoto: Pixabay).

Men - hva skal man gjøre?

Avføringsprøver er en viktig del av strategien mot parasitter, og det anbefales å ta prøver vår (før beiteslipp) og høst (ved inntak). Dersom hesten går på permanente beiter som brukes hvert år, kan det også være lurt å ta en prøve i midten av beitesesongen. Man får prøvesvar som Egg Per Gram (EPG). Generelt sett anbefales behandling kun til hester som har over 200 EPG da det er normalt at hester har noen parasitter i tarmen. Det er viktig å ta prøver av hver enkelt hest, flokkprøver har liten verdi. Hos voksne hester er det vist at det kun er noen få av hestene (20%) som skiller ut mesteparten av parasittene (80%). Det er derfor viktig at disse behandles hyppig nok, mens andre hester kanskje kun behøver behandling en gang i året. Hvis man har stabile flokker vil man etter en stund lære seg hvilke hester som er «storutskillerne» og disse kan behandles oftere enn resten.

Når vi tar avføringsprøver må det tas prøver fra hver enkelt hest. Tilfeldige prøver har liten verdi. Prøvene skal tas fra fersk avføring, og det bør tas fra flere hauger fra samme hest. Dette er fordi hesten ikke skiller ut parasittene jevnt i avføringen, så noen hauger kan ha flere parasitter enn andre. Prøven settes i kjøleskap til den sendes. Snakk med veterinæren din hvis du vil ha råd om prøvetaking.

Veterinæren din kan ta prøvene for deg og levere på laboratoriet. Ellers finnes det flere firma nå som sender ut pakker med prøvekit slik at hesteeiere kan ta prøvene selv og sende inn. Mange har gode rabattordninger for testing av flere hester samtidig. Unngå å sende prøven i posten over helgen da dette kan påvirke resultatet. Send gjerne prøvesvaret til veterinæren din så dere sammen kan lage en plan for behandling og du kan få resept på ormekur ved behov.

Det er viktig å huske på at avføringsprøvene har noen begrensninger. De vil ikke vise små strongylider i dvalefasen (hypobiose), migrerende spolormlarver eller piskeorm. Bendelorm påvises sikrest via blodprøver eller spytt. Det er også noen tilfeller der prøvene kan vise lavere forekomst av egg enn det som faktisk er tilstede i tarmen, for eksempel dersom prøven kun er tatt fra en haug avføring og denne ikke har egg i seg.

Dersom man mistenker resistens mot ormekurer i flokken sin kan man utføre en Fecal Egg Count Reduction Test. Dette gjøres ved å ta en avføringsprøve av hesten før man gir ormekur. Deretter tar man en ny prøve 14 dager etterpå. Hvis hesten fortsatt har et høyt antall egg i avføringen kan man si at behandlingen har feilet og mistenke resistens.

Husk også at det er 96 timers tilbakeholdelsestid fra hesten får ormekur til den kan starte i konkurranse.


Behandling

Det viktigste ved parasittbehandling av hest er å lage et opplegg sammen med veterinæren din! Sammen kan dere finne ut hva som er riktig for akkurat din hest. Dette vil avhenge blant annet av alder på hesten, sykehistorikk, resultat på tidligere avføringsprøver, oppstallingsforhold, smittepress og beite. Spør om dere kan snakke om dette ved neste veterinærbesøk så veterinæren kan sette av god tid.

Målet med behandlingen er å unngå massiv infeksjon med spolorm og små strongylider og å unngå infeksjon med S. vulgaris og bendelorm. Samtidig er det viktig å bruke minst mulig ormekurer for å oppnå målene.

Vi må være forsiktige med bruken av ormekurer og kun behandle der det er nødvendig (illustrasjonsfoto: Pixabay).

Voksne hester (eldre enn 4 år)

- Alle behandles mot strongylider (blodorm) ved beiteslipp. De skal behandles med virkestoffet ivermektin. Preparater som kan brukes er feks. Ivomec vet, Ivermax eller Eraquell vet.

- De som går på beite hele sommersesongen bør testes med avføringsprøve i løpet av sommeren. De med EPG >200 behandles med ivermektin.

- Friske, voksne hester (5-15 år) som ikke går på permanente beiter, uten historikk med kolikk eller diaré, som holdes i staller med god hygiene uten mye trafikk av hester ut og inn behandles kun ved EPG > 200 i avføringsprøven om høsten.

- Hester i risikogruppen (<5 eller >15 år, som går på permanente beiter, har historikk med kolikk eller diaré, dårlig hygiene, høyt smittepress, høy trafikk av hester ut og inn) behandles mot store og små strongylider, bendelorm og magebrems om høsten (september/ oktober). De skal behandles med ivermektin og prazikvantel, preparater som kan brukes er feks. Ivomec comp. vet, Equimax, Iverpraz vet.

- Avføringsprøver anbefales vår, midtsommers og ved inntak. Dersom hesten viser symptomer på parasitter utover dette tas ny avføringsprøve og hester med EPG >200 behandles.

Unghester (1- 4 år)

- Alle behandles mot strongylider (blodorm) ved beiteslipp. De skal behandles med virkestoffet ivermektin. Preparater som kan brukes er feks. Ivomec vet, Ivermax eller Eraquell vet.

- Alle behandles mot spolorm ved beiteslipp. De skal behandles med virkestoffet fenbendazol eller pyrantel. Preparater som kan brukes er feks. Panacur eller Nemantel.

- Behandling mot strongylider og spolorm kan skje med noen dagers mellomrom. - Alle behandles mot store og små strongylider, bendelorm og magebrems om høsten. De skal behandles med ivermektin og prazikvantel, preparater som kan brukes er feks. Ivomec comp. vet, Equimax, Iverpraz vet.

- Alle behandles mot spolorm om høsten med fenbendazol eller pyrantel (Panacur, Nematel).

- Avføringsprøver anbefales vår, midtsommers og ved inntak. Dersom hesten viser symptomer på parasitter utover dette tas ny avføringsprøve. De med EPG > 200 behandles.

Føll (yngre enn 1 år)

Alle behandles mot spolorm ved 8-10 ukers alder. De skal behandles med virkestoffet fenbendazol eller pyrantel. Preparater som kan brukes er feks. Panacur eller Nematel.

- Alle behandles mot strongylider (blodorm) 6 uker etter beiteslipp. De skal behandles med virkestoffet ivermektin. Preparater som kan brukes er feks. Ivomec vet, Ivermax eller Eraquell vet.

- Alle behandles mot spolorm ved 16-18 ukers alder. De skal behandles med virkestoffet fenbendazol eller pyrantel. Preparater som kan brukes er feks. Panacur eller Nematel.

- Alle behandles mot store og små strongylider, bendelorm og magebrems om høsten. De skal behandles med ivermektin og prazikvantel, preparater som kan brukes er feks. Ivomec comp. vet, Equimax, Iverpraz vet.

- Alle behandles mot spolorm om høsten med fenbendazol eller pyrantel (Panacur, Nematel).

- Avføringsprøver anbefales vår, midtsommers og ved inntak. Dersom hesten viser symptomer på parasitter utover dette tas ny avføringsprøve. De med EPG > 200 behandles.

Hygienetiltak er svært viktige i kampen mot parasittene! Ta dette på alvor så vi fortsatt kan ha nytte av ormekurene våre i årene fremover.

Helle Bendiksen
Paddocker og beiter bør holdes rene. Avføring bør fjernes minst to ganger i uken, gjerne daglig (foto: Pixabay).

Ikke-medikamentell behandling

  • Avføringsprøver bør tas av nye hester som kommer til stallen. Dersom de har EPG over 200 bør de behandles. Nye hester kan gjerne holdes for seg selv i 3 dager etter behandling. Fjern avføringen fra luftegården.
  • Husk å dosere ormekuren korrekt! Underdosering kan gi mer resistens, så rund heller litt opp. Bruk et målebånd for å beregne hestens vekt.
  • Behandle alle hestene på samme beite/ samme luftegård samme dag, dersom alle skal ha.
  • Paddocker og beiter bør holdes rene. Avføring bør fjernes minst to ganger i uken, gjerne daglig. Dette minsker mengden infektive larver som beveger seg fra avføringen over på gresset. Særlig viktig i fuktig vær over 10 grader, da liker parasittene seg godt. Noen parasitter overlever i beitene fra år til år.
  • Hold møkkahaugen langt unna beiter og paddocker. Parasitter kan bevege seg flere meter over beitene. Akkurat hvor langt de kan bevege seg vet vi ikke enda, men det varierer nok med klima og værforhold.
  • Unngå å ha for mange hester i samme paddock/ beite. Dette vil øke smittepresset. Hold gjerne unghester i egne grupper.
  • Det beste er å rotere beitene slik at gresset får hvile mellom puljene. Man kan også bytte på å ha hester og sauer/ kuer på beitene annet hvert år.
  • Paddocker bør skrapes og få nytt dekke innimellom. Beiter bør pløyes og sås på nytt med jevne mellomrom.
  • Ikke fôr hestene rett fra bakken i luftegårder.
  • Vask boksen til hesten årlig og gjerne også vask/ mal gjerder ute der det går unghester for å redusere forekomsten av spolormegg.

Så, hva er konklusjonen?

Lag et individuelt opplegg for parasittbehandling av hesten din sammen med din veterinær! Vi må være forsiktige med bruken av ormekurer og kun behandle der det er nødvendig. Likevel er anbefalingen i Norge at alle hester skal behandles mot strongylider (blodorm) en gang i året fordi denne har økt forekomst igjen og kan gi alvorlig kolikk. Hygienetiltak er svært viktige i kampen mot parasittene! Ta dette på alvor så vi fortsatt kan ha nytte av ormekurene våre i årene fremover.

Husk også at det er 96 timers tilbakeholdelsestid fra hesten får ormekur til den kan starte i konkurranse.

Referanser:

Ihler, C.F. 2017 ’Kontroll av innvollsparasitter hos hest’ Norsk Veterinærtidsskrift, 6 2017, s.366-367.

Rendle et.al 2019 ’Equine de worming: A consensus on current best practice’, UK-Vet Equine.