Nøyaktige rideveier betaler seg

De går rett frem, til høyre og til venstre. De går på rette spor og bøyde spor. På reisen gjennom et dressurprogram, er det langs rideveiene du plukker poeng. Vi har snakket med internasjonal dressur – og paradressurdommer Kjell Myhre og berider Pernille Norbeck Østvold om rideveier.

Korrekte rideveier er alfa og omega i all riding og springbrettet til videre utvikling. (Foto: NRYF)
av
Rebecca Ballestad-Mender

Uansett om du rir ryttertester eller internasjonal Grand Prix, er den første øvelsen du møter i et dressurprogram innridning opp midtlinje, holdt ved X og hilsning. Allerede når du forbereder vendingen i hjørnet, er det fornuftig å vende blikket opp mot dommeren. Slik viser du at du behersker ridebanens veier. I tillegg utstråler du selvsikkerhet og tydeliggjør at du er trygg i konkurransesituasjonen.

Midtlinjen – fra start til slutt

Når du rir opp midtlinjen, skal du ha i tankene at flere momenter inngår i øvelsen. Disse er selve innridningen ved A, holdtet på X med overgang inn og ut og midtlinjen etter holdtet frem til C.

De tre første punktene i utdanningsskalaen, nemlig takt, løsgjorthet og kontakt, er en forutsetning for at du og hesten din som ekvipasje lykkes og oppnår gode poeng på konkurransebanen - og disse punktene gjelder like mye opp midtlinjen.

- Før du vender opp midtlinjen, bør hesten din bevege seg i en regelmessig og jevn takt, være løsgjort og søke korrekt til bittet, påpeker både Kjell Myhre og berider Pernille Norbeck Østvold.

Forberedelsen begynner allerede i hjørnet inn mot A. Ha i tankene at hesten skal stilles og bøyes i bevegelsesretningen, og at det er din utvendige tøyle som vender opp på linjen. Det er bedre å vende opp litt for tidlig, for da kan du skyve hesten til linjen. Om du vender opp for sent, bryter du nemlig linjen, og det vil se rotete ut.

Midtlinjen består av flere momenter; selve innridningen ved A, holdtet på X med overgang inn og ut og midtlinjen etter holdtet frem til C. (Foto: NRYF)

Et korrekt oppstilt holdt på X er når rytters skulder er på punktet mellom B – X – E, og at hesten viser vilje til både å ville inn og ut av holdet.

Rette og bøyde spor

I ridebanens veier inngår både øvelser på rett og bøyd spor.

Dressurreglementet KR IV § 445 beskriver vendinger, volter og serpentiner, og viser at disse øvelsene skal forberedes og ris på samme måte. Det går tydelig frem hva dommeren ser etter, og hva du som rytter bør ha i tankene.

1. Vendinger

a) Ved vending under bevegelse – inkludert hjørnepassering – skal hesten, stilt i nakken til vendingssiden og bøyd i kroppen etter vendingbuens størrelse, mykt og sikkert følge rytterens innvirkning, uten å forandre gangart, rytme eller tempo. Ved 90 graders vending i samlede gangarter og i arbeidstempo skal vendingsbuen utgjøre en kvart 6 meters volte. I mellom- og øket trav/galopp samt kontragalopp skal buen utgjøre en kvart 10 meters volte.

Illustrasjon av rideveier fra NRYFs hefte Ryttertester – dressur.

2. Volter, serpentiner etc.

a) Volte er en sirkel med diameter som oppgitt i det enkelte tilfelle. b) En serpentine ut til langsidene består av halvsirkler forbundet med rette linjer vinkelrett på midtlinjen. Lengden av de rette forbindelseslinjene varierer avhengig av størrelsen på halvsirklene. Rytteren begynner den første buen ved gradvis å fjerne seg fra kortsiden og avslutter den siste buen ved gradvis å nærme seg den motsatte kortsiden. Å starte eller avslutte i et hjørne er ukorrekt. I serpentine med én bue langs langsiden av banen skal buen gå 5 eller 10 meter inn fra sporet. I serpentine langs midtlinjen skal buene gå 5 meter ut fra midtlinjen. c) En åttetallsvolte består av to like store sirkler med diameter som oppgitt i det enkelte tilfelle, forbundet med hverandre i åttetallets sentrum. Hesten rettstilles et øyeblikk i overgangen fra den ene til den andre volten.

Illustrasjon av rideveier fra NRYFs hefte Ryttertester – dressur.

Aksept av de diagonale hjelperne

- Som rytter legger jeg vekt på at hesten aksepterer de diagonale hjelperne, dette vil si innvending sjenkel til utvendig tøyle, sier Pernille.

- Det er grunnleggende viktig at hesten aksepterer de diagonale hjelperne, dette vil si innvending sjenkel til utvendig tøyle, sier berider Pernille Norbeck Østvold. (Foto: Sille Kasin)

Den innvendige sjenkelen har flere oppgaver. Den gjør hesten aktiv, den regulerer så hesten ikke faller inn i volten, og den hjelper til med å runde hesten ved hjelp av et lite trykk. Når du tråkker ned i innvendig stigbøyle, skapes balanse i hestens innvendige side. Fokus i alle vendinger skal være bruk av utvendig tøyle, påpeker hun. Videre regulerer utvendig tøyle størrelsen på volten, og ved hjelp av halvparader regulerer utvendig tøyle også tempoet og sørger for at utvendig skulder holdes på plass. Om du har en hest som gjerne skyver bakparten ut, kan utvendig sjenkel legges litt tilbake for å motvirke dette.

Volter, hjørnepasseringer og serpentinebuer

I de ulike dressurprogrammene møter du som rytter volter i forskjellige størrelser tilpasset nivå. Jo høyere nivå du rir på, dess større vil kravene til samling være, da voltene blir mindre. Når du for eksempel skal ri en 10 meters volte på B, fester du blikket på X når du vender inn i volten. Det er viktig å begynne og avslutte volten på samme sted.

Først når du behersker hjørnepasseringer og volter, vil du også kunne oppnå gode poeng i protokollene når serpentinebuer skal ris, da øvelsen krever samme forberedelse, og bruken av rytterens hjelpere er den samme. På lik linje med volter kommer også serpentiner som øvelse i forskjellige varianter tilpasset vanskelighetsgrad. Antallet buer varierer, alt etter som programmet du rir.

- Det er viktig å ha i tankene at den første buen faktisk er en bue, og ikke en hjørneplassering, påpeker Kjell Myhre. Hesten skal være stilt og bøyd i bevegelsesretningen fra kvartlinjen til du er tilbake på kvartlinjen. Mellom kvartlinjene skal hesten være rettstilt og parallell med kortsidene.

- Det er også viktig å passe på at hesten er stilt og bøyd til ny innvendig side når du kommer til den nye kvartlinjen, påpeker Pernille. Det er også viktig at buene trekkes ut til sporet, men at hesten beholder den runde formen i innvendig side, legger hun til.

Å kunne utføre korrekte rideveier er alfa og omega i all riding og springbrettet til videre utvikling. Nettopp derfor er det viktig at du som rytter forstår og trener på korrekt bruk av hjelperne dine, slik at du får den uttellingen du ønsker på dressurbanen.

I de ulike dressurprogrammene møter du som rytter volter i forskjellige størrelser tilpasset nivå. (Foto: NRYF)

5 tips fra dommeren

  • Hold blikket på dommerboden fra du vender opp ved A og til du vender av linjen ved C. Slik får du hjelp til å ri en rett linje.
  • Ri midtlinjen som om den er en hjørnepassering.
  • Hold blikket en halv volte foran deg fra start til slutt når du rir en volte.
  • For å få en rund volte, tenk en halv volte av gangen; halv volte fra B til X, og halv volte fra X tilbake til B.
  • Når du rir inn i en serpentinebue, er det lurt å feste blikket tilbake igjen på kvartlinjen der buen skal avsluttes.
På reisen gjennom et dressurpoeng, er det langs rideveiene du plukker poeng. (Foto: NRYF)