LC:3 og Prix St. Georges - hva betyr det egentlig?

Navnene på de ulike dressurprogrammene kan virke temmelig uforståelige for dem som ikke er virkelig innvidd i dressursporten – og kanskje for noen innvidde også? Her gir Torunn Knævelsrud deg en forklaring på hva som ligger bak alle de vanskelige navnene.

Foto: NRYF
av
Ekstern part
Laster annonse...

Av Torunn Knævelsrud, leder Tkr

Noe av utfordringen skyldes at mange av dressurprogrammene er norske, mens andre er laget og gitt navn av den internasjonale ryttersportsorganisasjonen FEI. Samlingen av dressurprogrammer har bygd seg opp over mange tiår, så det er en blanding av historikk og logikk i navnsettingen. NRYF har forsøkt å lage litt orden i kaoset ved å gruppere programmene på ulike vanskelighetsnivå. Jeg tror det det enkleste er å ta utgangspunkt i denne strukturen når jeg skal prøve å forklare.

Tre hovednivåer

Dressurprogrammene er delt inn i tre hovednivåer: Lett, middels og vanskelig. Innen hvert hovednivå er det en finere inndeling.

Kravene for de ulike nivåene er beskrevet i KR IV § 422. Nivået for hvert enkelt program står angitt på dommerprotokollen.

Lett omfatter LD, LC, LB og LA. LD er det letteste nivået og LA det vanskeligste. På Lett nivå har vi flest nasjonale program, men også fire FEI-program for children (barn). Disse FEI-programmene for children spenner fra LB til LA.

Middels omfatter MC, MB og MA. Igjen er MC det letteste og MA det vanskeligste. Her har vi både nasjonale program og FEI-program. Derfor begynner det å dukke opp andre navn på programmene. Mest kjent er vel «Prix St. Georges» (PSG). Dette programmet ligger på MA-nivå. Navnet er veldig gammelt og kommer fra FEI. St Georges er ryttersportens helgen.

Prix St. Georges er et MA-program. Navnet kommer fra St George som er ryttersportens helgen. Det fortelles om St George at han reddet kongens datter fra å bli ofret og gitt til en drage som terroriserte en liten landsby ved å drepe dragen – fra hesteryggen. (Foto: Rod Crosby/ Wikimedia Commons)

FEI har også programmer for både children, ponni, juniorer og ungryttere på Middels nivå. Disse programmene har navn som «FEIs innledende program for ponni», «FEIs lagprogram for junior» og «FEIs individuelle program for ungryttere». NRYF har klassifisert dem etter vanskelighetsgrad. Finaleprogrammet for children og alle ponniprogrammene er MC, alle juniorprogrammene er MB og alle ungrytterprogrammene er MA.

Vanskelig omfatter VB og VA (VC finnes ikke). VB er lettere enn VA. VB har ett nasjonalt program (VB:1 NRYF) og ett FEI-program: Intermediaire I. «Intermediaire» er fransk og betyr «middels». For VA har vi ingen nasjonale program.

Vanskelig A (VA) er delt i to nivå:

  • Intermediaire A, Intermediaire B og Intermediaire II
  • Grand Prix 16-25, Grand Prix og Grand Prix Special. Grand Prix (GP) er det høyeste nivået og betyr «Store pris». GP 16-25 er ment for unge seniorryttere mellom 16 og 25 år. GP Special er «essensen av dressur», der alle de mest krevende øvelsene er samlet, omtrent uten transportetapper.
Dressurprogrammene er delt inn i tre hovednivåer. (Foto: NRYF)

En viss gradering innen hvert nivå

Gradering innen hvert nivå finnes også – til en viss grad. For LC finnes f.eks. LC:1, LC:2 og LC:3. Det er nok ingen stigning i vanskelighetsgrad mellom LC-programmene, men de to første programmene er for 40 m bane, mens LC:3 er for 60 m. Innen MB er det en mer tydelig stigning fra MB:0 til MB:5. Programmene med lavest numrene går på 40 m bane, mens MB:5 NRYF 2013/18 er ment som en overgang til Prix St Georges.

Navnet gir deg informasjon

Navnet på hvert program gir litt mer informasjon. «LC:1 NRYF 2017/22» betyr f.eks. at dette er et LC-program utgitt av NRYF, og at det er nytt i 2017 med justeringer i 2022. «Prix St. Georges og lag ur FEI 2009/22» betyr at programmet er ment for både vanlige MA-klasser og for lagkonkurranser for unge ryttere, at det er utgitt av FEI første gang i 2009, og er oppdatert i 2022.

Laster annonse...