Jobber for de norske rideskolene

Siden 2019 har det annethvert år blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant landets rideskoler. Hensikten er å kunne spisse utdanningstilbudet, vise betydningen av rideskolene som en del av hestenæringen og kartlegge mulighetene for en ordning med kvalitetsmerking av rideskolene.

av
Rebecca Ballestad-Mender
hest klappe rideskole
Informasjonen fra rideskoleundersøkelsene gir et bilde på hvor rideskolene er i dag, og hvor veien bør gå i morgen. (Foto: NRYF)

Bak undersøkelsen står Norsk Hestesenter, Bransjeforeningen for rideskoler og Norges Rytterforbund, forent i samarbeidet som synes i form av nettsiden «rideskoler.no». I den siste undersøkelsen finner man blant annet at 72 % av rideskolene er privat drevet, mens drøye 12 % drives som idrettslag. En tredjedel av rideskolene har mellom 6-10 hester i sin virksomhet, 40 % har færre enn 80 elever i uken – to har over 500. Totalt sørger de 88 rideskolene som besvarte undersøkelsen i 2022 at 10 578 elever hver uke får oppleve rytterglede. 1350 rideskolehester stiller opp som firbent arbeidskraft, mens rideskolene totalt har 547 ansatte. 16 % har kun realkompetanse, 40 % av instruktørene er utdannet ved Norsk Hestesenter og 30 % har utdannelse fra Norges Rytterforbund.

Det er mange tall, prosenter – og det er også mange individuelle svar som må gjennomgås manuelt.

Denne informasjonen gir et bilde på hvor rideskolene er i dag, og hvor veien bør gå i morgen.

Det er viktig å synliggjøre samfunnsnytten av ridesporten overfor myndigheter og beslutningstagere. Da trenger vi å ha noen tall å slå i bordet med.

Tine Skoftedalen Fossing, Norges Rytterforbund

Vil vise betydningen av rideskolene

De tre samarbeidspartnerne bak undersøkelsen har hentet inspirasjon fra Sverige og deres prosjekt «Hästnäringen i siffror» for denne undersøkelsen.
– Hensikten er å vise betydningen av rideskolene som en del av hestenæringen, sier Tine Skoftedalen Fossing, organisasjonssjef i Norges Rytterforbund.

Undersøkelsen ble sendt ut til samtlige av de 217 rideskolene som har blitt registrert gjennom «rideskoler.no» og som står på kartet der. 88 av disse svart. – Vi er veldig takknemlig overfor de som har svart, men det er klart at svarprosenten må bli høyere også. Vi tror at flere vil gjøre nettopp det når de får se viktigheten av undersøkelsen, at det blir brukt til noe positivt for næringen, sier Tine om undersøkelsen som sendes ut hvert annet år.

Den informasjonen undersøkelsen gir, er viktig.
– Det er helt avgjørende at den kunnskapen vi sitter med er faktabasert. Når vi vet fakta, så kan vi komme med de rette tiltakene. Faktabasert kunnskap er også viktig de gangene det oppstår diskusjoner sin grunn i feiltolkninger av virkeligheten, sier Tine som understreker. -Det vi vil med undersøkelsen er å synliggjøre hva som skjer og hvordan rideskolene utvikler seg. Det er viktig å synliggjøre samfunnsnytten av ridesporten overfor myndigheter og beslutningstagere. Da trenger vi å ha noen tall å slå i bordet med.

-Når vi vet fakta, så kan vi komme med de rette tiltakene, sier Tine Skoftedalen Fossing, organisasjonssjef i Norges Rytterforbund, om rideskoleundersøkelsene. (Foto: NRYF)

-For Bransjeforeningen er det selvfølgelig viktig å få kartlagt rideskolene for å få en oversikt og få informasjon om hva det er rideskolene vil Bransjeforeningen skal jobbe med, sier Ingebjørg Hennie, leder av Bransjeforeningen for rideskoler.
Hun påpeker viktigheten av å samle næringen; hun ønsker flere med i foreningen. - Foreløpig har vi bare litt i overkant av 40 medlemmer i foreningen, men vi håper jo at flere av rideskolene vil ønske å støtte det vi gjør for dem og melde seg inn.

Kan spisse utdanningstilbudet etter behovene

-For å kunne spisse våre kurs, er det viktig å få et oversiktsbilde over hvordan næringen er. Dette er kunnskap vi trenger som en utdanningsinstitusjon. Hva ønsker markedet – hvordan utvikler vi de modulkursene de trenger og vil ha. Som utdanningsinstitusjon skal vi være nær næringen, vi skal kjenne den. sier Hanne Dahl Lien, faglig leder for ridelærerutdanningen på Norsk Hestesenter.

Undersøkelsen har vist at det er et stort ønske om utdannings- og kursmuligheter for ridelærer. – Dette er viktig for at man har den samme forståelsen og de samme begrepene innen næringen – og at man har en felles retning fremover. Basert på kunnskapen fra undersøkelsene, har vi som utdanningsinstitusjon søkt om midler og utviklet modulkurs. Nå setter vi i gang et 5-årig prosjekt der vi skal utvikle en læreplan for en deltidsutdannelse for de som allerede er i bransjen i rollen som ridelærer, men som ikke har tid til å gjøre det på heltid. I spørreundersøkelsen var det over 60 % som ønsket dette!

Disse undersøkelsene gjør at vi får et bilde av næringen, det gjør oss i stand til å komme dem i møte, hjelpe dem – det er lettere å spisse tilbudet når vi vet hvilken målgruppe vi har.

Hanne Dahl Lien, Norsk Hestesenter

Informasjonen må ses i sammenheng

En undersøkelse gir mye informasjon, det blir mange tall og prosenter. Det er viktig å ikke bare se på enkeltresultatene, men at man ser dem i sammenheng med hverandre.

-Blant annet er det om antall elever og antall hester og hvordan disse tallene henger sammen viktig informasjon. Antall ryttere i uken, det er interessant i forhold til antall hester. Hvis noen forteller at de har 60 elever i uka, hvilket ikke er så mange, og de har 30 hester, så kan jeg fortelle at dette er ingen big business. Det igjen sier sitt om at modulkurs vil være en viktig vei å gå for å se hvordan man kan løse driften på en mer økonomisk hensiktsmessig måte, sier Hanne.

-Det er viktig å ikke bare se på enkeltresultatene, men at man ser dem i sammenheng med hverandre, sier Hanne Dahl Lien, faglig leder for ridelærerutdanningen på Norsk Hestesenter. (Foto: NRYF)

Gir grunnlag for å komme næringen i møte

Hanne trekker frem flere eksempler på hvordan undersøkelsen gir grunnlag for å se aktuelle tiltak:

-Den siste undersøkelsen forteller oss at veldig få har lærlinger – og man kan spørre om hvorfor det er slik. Når vi ser en nedgang i antall lærlinger, så tar vi kontakt med Opplæringskontoret og sier at der har de et uutnyttet potensial, og vi kan legge til rette for en dialog om mulighetene innen denne næring gjennom rideskoler.no, ser hun. -Vi lærer av dette – vi lærer hvilken informasjon vi trenger, og vi lærer hvilken informasjon andre trenger. For eksempel ser vi at cirka halvparten av de som svarer er medlemmer i Bransjeforeningen for rideskoler – og en stor gruppe vet faktisk ikke om de er medlemmer!

Det er lettere å spisse tilbudet når vi vet hvilken målgruppe vi har.

Hanne Dahl Lien, Norsk Hestesenter

Hanne fortsetter:
-Vi spurte om hvordan rideskolene løser påmelding. Når det gjelder digital påmelding, brukes flere ulike plattformer. Rundt halvparten har ikke digital påmelding. Vi ser også at det er få som har obligatorisk klubbmedlemsskap i en rideklubb, her har vi et lerret å bleke. Av de 88 som svarte, så er det 15 rideskoler som er klubbdrevet. Altså er over 70 % privateid, fortsetter Hanne: - Disse undersøkelsene gjør at vi får et bilde av næringen, det gjør oss i stand til å komme dem i møte, hjelpe dem – det er lettere å spisse tilbudet når vi vet hvilken målgruppe vi har.

Felles holdninger, felles mål – og et fellesskap

To kull har nå vært igjennom modulkurset «Bærekraftige rideskoler» som samarbeidstrioen står bak. Rett før jul setter tredje runde i gang.

-Vi ser at dette kurset er nyttig og har en verdi på flere plan, sier Hanne. – Men, det er flere rideskoler der ute som vil ha nytte av dette. Vi må involvere alle! De som har vært med, skryter av opplegget. Vi blir kjent med hverandre og vi får felles holdninger og mål. Deltagerne er veldig forskjellige, det er store og det er små rideskoler. Men nettopp derfor er det så bra med disse kursene – man får en felles arena. Rideskoler som er i samme område, kommer nærmere hverandre – og kanskje kan man hjelpe hverandre? Ofte er rideskolen ikke klar over andre som har lignende tilbud i nærområdet. Bare det å ha noen å kunne ta en telefon til – det betyr noe!

Hanne oppsummerer: - Vi lager kurs, vi lager rideskolekartet – vi lager en plattform for rideskolenæringen. I sum så samler vi næringen!

Norsk Hestesenter, Bransjeforeningen for rideskoler og Norges Rytterforbund har et tett samarbeid for de norske rideskolene. - I sum samler vi næringen, sier Hanne Dahl Lien. (Foto: NRYF)

Er på rett vei

Å kunne spisse utdanningstilbudet og å vise rideskolenes betydning innen hestenæringen er sentrale mål for samarbeidet mellom Norsk Hestesenter, Bransjeforeningen for rideskoler og Norges Rytterforbund. Et annet mål er å kartlegge mulighetene for en ordning med kvalitetsmerking av rideskolene.

-En ordning med kvalitetsmerking forutsetter at vi har noe å tilby i andre enden. Næringen trenger en mulighet til å ta kurs, de må ha et tilbud om en mal, en rød tråd. Det ene kan ikke skje uten det andre, blant annet fordi det det fremdeles er flere i næringen uten formell kompetanse, sier Hanne. - Vi må ha noe å tilby, og det vi tilbyr må være det de trenger. Jeg føler at vi møtes med velvilje, alle er veldig løsningsorienterte. Det er en veldig positiv stemning innen næringen. Men det er en ingen snarveier, det er en lang vei som må gås. I Frankrike har de kommet langt, der har alle rideskoler samme plan. Det går an å få til det i Norge også, men vi er mindre og vi har ikke hatt samme utdanningsmuligheter her. Men gjennom dette samarbeidet og gjennom de tiltakene vi gjør, så er vi på rett vei.

Å kunne spisse utdanningstilbudet og å vise rideskolenes betydning innen hestenæringen er sentrale mål for samarbeidet mellom Norsk Hestesenter, Bransjeforeningen for rideskoler og Norges Rytterforbund – og et annet mål er å kartlegge mulighetene for en ordning med kvalitetsmerking av rideskolene. (Foto: NRYF)

Se mer om undersøkelsen her

Relaterte artikler