Historiske prestasjoner
Det sies ofte at det ikke er over før det er over, for marginene på sprangbanen er som kjent svært små. Slik ble det også i årets verdenscupfinale, der Henrik von Eckermann til sist trakk lengst strået, og Victoria Gulliksen stod for tidenes beste norske plassering. Og historiske, det ble de dermed begge.
Sprangfinalen under årets verdenscupfinalearrangement i Omaha, Nebraska i USA gikk over to krevende runder natt til søndag norsk tid og ble en thriller av dimensjoner. Velkjente verdensnavn som Jur Vrieling og Daniel Deusser måtte finne seg i å følge finalen fra sidelinjen, og den tredobbelte finalevinneren Marcus Ehning og 2017-vinner Mclain Ward gikk ikke videre fra den første av de to rundene. De to ringrevene Henrik von Eckermann og Harrie Smolders som begge kjenner hestene sine ut og inn, hadde på sin side et svært godt utgangspunkt for suksess. Ikke minst skulle dette vise seg etter at disse to lå på delt andreplassene etter den første av de to finalerundene, og da Eckermann til sist lot Pius Schwizer, som var den foreløpige lederen før årets fjerde og siste runde, virkelig kjenne på presset.
Nok å bite i
Årets banebygger, portugisiske Bernardo Costa Cabral med team, skulle vise seg å virkelig ikke gi ved dørene, og spesielt ikke i den første av de to finalerundene. For her fikk vi oppleve en bane som både var årets tøffeste og også høyst passende for en verdenscupfinale. De 30 finalistene som hadde tatt seg videre fra de to innledende rundene på onsdag og torsdag, møtte en svært vanskelig 1.60 m-bane, der til sist kun tre ekvipasjer sikret nullen, og mange endte på fire feil. Her kom de tekniske utfordringene på rekke og rad - med store hindre, en trekombinasjon okser – rekk – rekk som hinder 14A-B-C og der mange måtte se B-elementet falle, krevende linjer der spesielt den siste linjen inn mot mål kostet mye, og der virkelig nøyaktig ridning måtte til fra start til mål. Den eneste faktoren som ikke representerte en utfordring, var fornuftig nok maksimaltiden.
Tett i toppen første dag
Etter onsdagens første delfinale som gikk som en tidshopping, lå den svenske verdenseneren og regjerende verdensmester både individuelt og for lag, Henrik von Eckermann i foreløpig ledelse med King Edward (Edward x Feo) - foran britiske Scott Brash med Hello Jefferson (Cooper van de Heffinck x Irco Mena) som nummer to, tyske Daniel Deusser med Scuderia 1918 Tobago Z (Otangelo x Mr Blue) som nummer tre, sveitsiske Pius Schwizer med Vacouver de Lanlore (Toulon x Le Tot de Semilly) som nummer fire og svenske Wilma Hellström med Cicci BJN (Ci Ci Senjor ASK x Tornesch) som nummer fem. Godt plassert lå også danske Andreas Schou med den typiske mesterskapshesten Darc de Lux (Darco x Contender) som nummer seks, nederlandske Harrie Smolders med Monaco N.O.P. (Cassini II x Contender) som nummer syv og det amerikanske unge hjemmehåpet Hunter Holloway med Pepita Con Spita (Dsp Con Spirit x Come On) som nummer åtte. På foreløpig niende lå brasilianske Yuri Mansur med Vitiki (Valentino x For Expo), mens amerikanske Aaron Vale lå som nummer ti etter første dag med Prescott (Lordanos x BB Carvallo). Vår egen Victoria Gulliksen og Equine America Papa Roach (Perigueux x Zeus) la seg inn på en foreløpig 23. plass i finalefeltet som i utgangspunktet rommet 40 ekvipasjer.
Norsk avansement etter omhopping
Andre delfinale natt til fredag norsk tid skulle vise seg å by på nye utfordringer for noen, men også for avansement på listene for andre. Blant utøverne som virkelig hadde dagen, var Victoria Gulliksen og hennes 14 år gamle makker «Papi». Etter en trygg og sikker feilfri omhopping blant de ni som gikk videre, sikret duoen nemlig en strålende femteplass i klassen. Dermed tangerte den 31 år gamle debutanten i verdenscupfinalen pappa Geir Gulliksens femteplass fra andre dag under finalen i Las Vegas i 2015, og avanserte til en foreløpig niendeplass i sammendraget da to runder gjenstod.
Henrik von Eckermann var på sin side blant dem som virkelig opplevde hvor mye ett eneste riv kan utgjøre. Brått ble han nemlig skjøvet ned fra foreløpig ledelse til en tiendeplass i sammendraget.
-Videre handlet det derfor bare om å forsøksvis holde det hele sammen, holde seg til planen og kun fokusere på meg, hesten min og teamet mitt. Jeg tenker sjelden eller aldri tilbake, men retter alltid blikket videre fremover, uttrykte det svenske rytteresset som gjennom verdenscupsesongen 2022/ 2023 plukket flere poeng i kvalifiseringene enn noen andre før ham. - Men suksess er én ting, og det daglige arbeidet noe annet, påpeker han ydmykt. - For i det store og hele handler det om å sette seg mål og holde seg til planen, og går det ikke vår vei, ja, så kan jeg også leve med det.
Historisk norsk prestasjon
Victoria Gulliksen lå på en foreløpig niendeplass halvveis i finalen, men pådro seg fire feil i en ellers godt gjennomført tredjerunde etter at kun B-elementet i trekombinasjonen 11A-B-C falt – som for så mange andre. Dermed stod hun på 14 poeng og gikk imponerende nok videre til den siste, avgjørende fjerderunden, og var med dette sikret en topp-tyveplassering i årets verdenscupfinale.
Dessverre måtte 31-åringen se to bommer falle sent i banen i avslutningsrunden - først på hinder nummer ti, en rekk, og deretter på hinder nummer tolv, en okser. Victoria og hennes «Papi» endte dermed på 22 feil og en hederlig 16. plass i karriererens første verdenscupfinale.
Med dette ble Victoria dobbelt historisk under årets verdenscupfinale. For ikke bare er hun første norske kvinnelige utøver som har nådd den prestisjetunge finalen i serien etter å ha kvalifisert seg til en plass gjennom verdens desidert tøffeste liga. Hun kan nemlig nå også skilte med tidenes beste norske resultat i en verdenscupfinale – etter ikke «bare» å ha gjennomført fire tøffe runder ved CHI Health Centre Omaha, men til overmål også en femte runde gjennom omhopping mot klokken andre dag.
Spenning til siste slutt
Lørdagens fjerde og siste bane var ikke fullt så teknisk som den første, men bød likevel på spenning fra begynnelsen til absolutt siste slutt. For nå skulle vinneren av årets verdenscupfinale endelig kåres. Og mulighetene for å klatre i sammendraget var så absolutt til stede, men med små marginer stod også mye på spill. Dette fikk blant andre og unge Harry Charles med Balou du Reventon (Cornet Obolensky x Continue) og meritterte Scott Brash med Hello Jefferson kjenne på – som henholdsvis niende og ellevte til slutt.
Wilma Hellström som red karrierens første verdenscupfinale, holdt alle bommer oppe med Cicci BJN da det gjaldt som mest. Den sympatiske svenske debutanten ble derfor stående på 15 poeng og sikret en god plassering som nummer 14.
Denis Lynch kunne på sin side koste på seg et riv i sisterunden og likevel gå opp i foreløpig ledelse på fantastisk godt-hoppende Brooklyn Heights (Nabab e Reve x For Pleausure), og klatret mange plasser på finaledagen – som eneste doble null siste dag. Dermed ble fasiten for den rutinerte irske rytteren 14 feil og en god syvendeplass – til tross for en uheldig start første dag.
Mye stod på spill for tyske Richard Vogel med United Touch S (Untouched x Lux ), da han lenge hang svært godt med på fem poeng etter de to første konkurransedagene. I første runde da det gjaldt som mest, raste imidlertid det hele gjennom tre riv, og den fremgangsrike debutanten endte dermed som nummer åtte i årets finale.
For sveitsiske Martin Fuchs som denne gangen hadde med seg Leoni Jei (Baltic VDL x Corland) til start, ble nok årets verdenscupfinale i Omaha noe skuffende sett under ett. For tittelforsvareren endte som nummer ti, men ekvipasjen prikket inn en feilfri førsterunde siste dag og avanserte derfor stort i sammendraget.
Andreas Schou med Darc de Lux hadde et fantastisk utgangspunkt med sine null feil og foreløpig ledelse etter de to innledende rundene. Han hadde dermed alt å vinne, men også alt å miste på finaledagen. I tredje runde fikk den velridende dansken et riv tidlig i banen og deretter to til, og stod dermed plutselig bokført med tolv feil. Han avsluttet imidlertid svært godt med en solid feilfri andrerunde, og sikret dermed en strålende femteplass i karrierens første verdenscupfinale.
Yuri Mansur deltok på sin side i sin tredje verdenscupfinale, og lå an til pallplass halvveis - med dobbelt null i protokollene og kun tre poeng med Vitiki. Dessverre måtte den velridende brasilianeren se to bommer falle til sist, og han endte dermed på en sterk, men sannsynligvis noe forsmedelig fjerdeplass.
Amerikanske Hunter Holloway med Pepita Con Spita måtte se én bom falle i dagens første runde, men avanserte til tredjeplass i årets finale gjennom en feilfri sisterunde. Spesielt morsomt var utvilsomt dette for det amerikanske hjemmepublikummet, da de mer erfarne rytterne fra vertsnasjonen denne gangen ikke nådde helt opp. Den unge rytteren var nødt til å sette nullen for å kunne sikre pallplass, og taket var nær ved å løfte seg i etterkant av den imponerende avslutningsrunden.
Med sin enorme mesterskapserfaring og to tidligere andreplasser i verdenscupfinalene både i 2016 og 2022, forventet mange at Harrie Smolders kom til å sette dobbelt null på finaledagen med Monaco N.O.P. Dermed ville han kunne avansere fra en foreløpig syvendeplass. Og med dagens første velkalkulerte runde, gjorde den iskalde nederlenderen nettopp dette, men pådro seg ett forsmedelig riv i den andre, og ble dermed stående med ni feil og nok en andreplass.
Svensk rytterhistorie
Deretter var alles blikk rettet mot Henrik von Eckermann og King Edward. Skulle det lykkes for verdenseneren som tidligere kunne skilte med tredjeplasser i finalene i Paris i 2018 og i Omaha året før, og som flere ganger har uttalt at ett av sesongens virkelig store mål har vært å ikke bare vinne totalcupen, men også å kapre tittelen i finalen i Omaha? I forkant av sisterunden lå den sympatiske svensken på delt andreplass med fem poeng sammen med Harrie Smolders, men da nederlenderen red ut av banen, var det duket for svensk avansement.
Til sist skulle det vise seg at det holdt til seier for den svenske duoen med den fantastiske kjemien, for selv om ringreven Pius Schwizer med sine seks tidligere verdenscupfinaler hadde et fantastisk utgangspunkt med Vancouver de Lanlore ( Toulon x Le Tot de Semilly), ville det seg ikke for ham. Sveitseren var i ledelse etter første finalerunde med totalt fire poeng, men med to riv i den avgjørende sisterunden, var slaget tapt og en sjetteplass det endelige resultatet.
- Følelsen er utrolig, og jeg mangler ord, jublet en overlykkelig Henrik von Eckermann etter at verdenscuptittelen og Sveriges første gull var sikret. - King Edward føltes utrolig fresh da vi kom inn for å hoppe den fjerde og siste runden vår – etter kun å ha hoppet tre sprang på oppvarmingsbanen. Han hoppet virkelig som best i dag. Alle kjenner jo hesten og vet hvor fantastisk han er, men selv med en hest som min, er det vanskelig å vinne. For i sporten vår er det både ups and downs, og vi kom jo ikke til omhopping andre dag. Men når jeg har sjansen, så ser jeg alltid fremover, og denne gangen brukte jeg dette positivt, da vi sparte på kreftene for å komme sterkere tilbake. Og det er stort å være første svenske på toppen av pallen i en verdenscupfinale.
Dermed har Henrik von Eckermann på ny skrevet historie, og denne gangen som Sveriges aller første vinner av verdenscupfinalen som har sin historie helt tilbake til 1979 – sammen med lille, store King Edward. Nok en gang har den 13 år gamle vallaken med den ufattelige elastisiteten spentsen, den fantastiske teknikken og det store hjertet igjen skrevet seg inn i historien som en av de virkelig store hestene man over tid vil fortsette å snakke om.
