Hester som lever i grupper er bedre til å forstå mennesker
En ny studie viser at hester som lever i store innhegninger og i grupper på minst tre hester er flinkere til å følge direkte signaler fra mennesker enn hester som står alene i paddock. Se video!
Resultatet av studien indikerer også at det ikke har noen betydning hvorvidt hesten kjenner til mennesket som gir signalene.
Det er doktorgradsstipendiat Océane Liehrmann ved universitet i Turku som har ledet studien i Finland. Hun har ledet flere studier tidligere, blant annet en som avdekket at hester som stoler på eieren sin, forholder seg roligere i nye situasjoner.
Ville hester kan leve i komplekse, sosiale grupper og bevege seg gjennomsnittlig ni til seksten kilometer om dagen, og dekke et areal på opp til 40 kvadratkilometer på en sommer. I kontrast, blir tamme hester holdt i innhegninger og grupper som varierer i størrelse, og til og med i individuelle bokser og små paddocker.
Hester som bor på større områder er også mer aktive, de kan bevege seg fritt i henhold til sine behov og oppsøke skygge eller le mot vind og regn. Når hestene bor i grupper kan hestene oppfylle sine sosiale behov, sosialisere på kompliserte måter med mange andre individer og ha nok plass til å unngå uønskede situasjoner.
Océane Liehrmann ønsket å undersøke om hestenes sosiale og fysiske miljø påvirker hvordan de responderer på menneskelige signaler. - Det har i tidligere studier blitt observert at hester med tilgang på uteområder med andre hester viser bedre læringsevne og var mindre aggressive mot mennesker enn hester som står alene.
Bak studien er det forskere fra universitetene i Turku og Helsinki, og INRAE i Frankrike. De har sammen observert og analysert hestenes responser på menneskelige signaler, med bakgrunn i hva slags miljø hestene lever i. I tillegg har de sett nærmere på om hestene reagerte annerledes når signalene ble gitt av eieren eller en fremmed. I alt 57 privateide hester i Finland deltok i studien.
Slik ble eksperimentet utført
Selve studien gikk ut på at den aktuelle personen - enten eieren eller forskeren - stod mellom to bøtter, med en gulrotbit som lå skjult i en av dem. Hestene ble leid av en assistent, slik at de stod foran personen. Deretter ville personen bevege seg mot en av bøttene, stirre og peke mot den for å indikere at hesten skulle gå til den bøtta. Hesten ble så sluppet og kunne velge om den ville gå til bøtten det ble pekt mot, eller den andre. Hvis hesten fulgte anbefalingen til personen, ville vedkommende åpne bøtta og la hesten får gulrotbiten. Om hesten derimot valgte den andre bøtte ville den ikke få gulrot, men ble fanget inn igjen. Eksperimentet ble gjentatt ti ganger per hest, og forskerne analyserte hvor mange ganger hestene valgte å følge de menneskelige signalene.
Interessante funn
- Det som var interessant, var at hester som lever i grupper på minst tre, valgte bøtten de ble ledet til mer enn hestene som lever alene eller i par. Hester som står på større områder i minst åtte måneder per år fulgte menneskelige signaler oftere enn hester som er oppstallet eller på små områder, forklarer Liehrmann. Men det var vanskelig å konkludere hvorvidt det var underskudd på sosial kontakt eller mangelen på større områder som var viktigst for resultatet. For hestene i studien som hadde tilgang på beite og større områder, levde også sammen med andre hester i grupper, mens de fleste som holder til i små paddocker var alene eller med kun en annen hest.
- Imidlertid kan vi si at tamme hester som lever i større grupper kan nyte godt av sterkere kognitiv stimulering. Å ha valget om å samhandle med ulike individer fremmer komplekse sosiale situasjoner som hestene kan lære av, og som bidrar til at de kan forbedre sine sosiokognitive ferdigheter. Dette kan også forklare hvorfor hester som lever i grupper hadde større uttelling på oppgaver som dreide seg om å kommunisere med mennesker, sier Liehrmann.
Konteksten kan påvirke betydningen av kjennskap til den som håndterer hesten
Forskerne fant også at resultatet ikke var avhengig av om personen var eier eller fremmed. Dette stemmer ikke overens med funnene fra tidligere forsøk som er gjort med samme populasjon av hester. I den tidligere studien fant Liehrmann og hennes forskningsteam at hestens kjennskap til vedkommende kunne påvirke hestens oppførsel i nye og ukjente situasjoner.
- Vår hypotese er at konteksten kan spille en rolle når man ser nærmere på effekten av kjennskap til mennesket i en handling mellom menneske og dyr. I et mer stressende miljø, vil kanskje dyrene være mer avhengig av et menneske de kjenner fremfor en fremmed, mens i en positiv kontekst, hvor dyret allerede føler seg trygg og kan få en fordel i form av en godbit, vil det spiller mindre rolle om de kjenner dette mennesket eller ikke, forteller Liehrmann.
- Samlet sett viser studien vår at leveforholdene til hestene hadde innvirkning på deres evne til å følge menneskelige signaler. Hestenes leveforhold og sosiale miljø er en utfordring, og åpen for debatt i hesteverden. Disse resultatene støtter holdningen om at å tilby et passende miljø til hestene ved å gi dem tilgang til beite og mulighet for fritt samspill med egen art kan bidra til utviklingen av deres sosiale atferd, og utvides til handlingene med mennesker, avslutter Liehrmann.