To skikkelige parhester

Alt dette har vi til gangs opplevd den seneste tiden, blant annet da det norske superparet Zoe Haave og Lotta Daler kun var en hårsbredd fra EM-pallen i Normandie i Frankrike forrige helg. Likevel skrev de unge norske utøverne MG-historie.

Duoen gjorde det også skarpt under VM for par i Danmark helgen før. Og de to Games-rytterne selv, de er fortsatt i ekstase over at barndomsdrømmen nå har blitt til virkelighet.

Et drømmemål

- Jeg har alltid vært glad i fart og spenning, og det morsomste jeg visste da jeg var barn, var å kappløpe over jorder og sånn, ler Zoe Haave. – Men etter at jeg så Mounted Games under Oslo Horse Show, var det bare det jeg ville. Og da en MG-trener kom til stallen vår på Alna Ridesenter og begynte å ha treninger med oss en gang i uken, var det gjort. Dette er nå en åtte – ni år siden, så det har jo blitt noen år med Games til nå, smiler den 21 år gamle landslagsutøveren.

- Jeg har drevet med Games omtrent like lenge som Zoe og ble også tidlig hekta, forteller Lotta Daler. Mens hun fortsatt var U18-rytter, altså junior, ble hun hentet inn på det norske seniorlandslaget. – Zoe og jeg har alltid hatt et drømmemål om at vi skulle kunne nå en A-finale i et internasjonalt mesterskap sammen, og nå har vi altså vært der, smiler Lotta. Med årene har hun blitt 20 år, agronom og fullvoksen Open-utøver.

Skapte norsk MG-historie

Den felles barne- og ungdomsdrømmen til de to Games-jentene gikk i oppfyllelse i La Bonde i Normandie forrige helg. Da tok de seg nemlig videre til A-finalen i EM for par. Kun åtte av de i alt 39 parene i Open for seniorer slapp gjennom nåløyet til selve hovedfinalen i europamesterskapet, og bare dette var som en seier i seg selv å regne. Etter tre tøffe innledende sesjoner, en enda tøffere semifinale og til sist altså A-finale, endte Zoe og Lotta kun fire fattige poeng unna pallen, men tok en sterk femteplass.

-Heldigvis fikk vi vist potensialet vårt i et europamesterskap – endelig, forteller de to opprømt. - Vi klarte jo akkurat å ikke komme med i semifinalen i VM par som gikk i Danmark helgen før EM. Det var selvsagt litt kjipt der og da, selv om vi vant C-finalen vår med 54 av 56 poeng dagen etter, forklarer de.

Stort var det selvsagt også å oppleve at de var beste rene jentepar i La Bonde. For pallen var dominert av menn.

-At vi ble beste rene jentepar under EM er også veldig gøy, bekrefter Zoe og Lotta. - I Norge har vi vel egentlig bare to mannlige utøvere som driver med Games, og det er få mannlige Games-utøvere i hele Norden. Kanskje det er vanskelig for enkelte av gutta å stå frem og si at man driver med hest, undrer de. - Men internasjonalt er det annerledes, for her er det mannlige ryttere som dominerer i antall og tar pallplasseringene.

Fantastisk stemning

Under A-finalen i La Bonde møtte Zoe og Lotta knalltøff motstand fra flere av e tidligere Games-idolene sine. Stemningen på tribunen var fantastisk, men ponniene lot seg ikke påvirke, verken av utstyret på banen eller det tallrike publikummet.

– Helt fra vi var små, har vi sittet sammen på tribunene under A-finalene i internasjonale mesterskap og heiet på Games-idolene våre, forteller Lotta. - Derfor er det veldig gøy at vi nå er blant dem som også hevder oss og blir heiet på. Plutselig er vi de gode, liksom, skyter Zoe inn.

- Stemningen er helt utrolig på de internasjonale mesterskapene – med fulle tribuner, trompeter og tromming. - Akkurat som å være på en fotballkamp. Men de typiske Games-ponniene er kalde nok i hodet og har nok selvtillit og den rette innstillingen til å møte alle tenkelige situasjoner på banen med for eksempel både flagg, kjegler, og baller, og også publikum som gjør mye av seg, forteller de. -Mens dagene mellom mesterskapene – som her nå i Normandie - nærmest er som møtet med en spøkelsesby, legger de leende til.

Gode sammen

At Zoe og Lotta har hengt sammen som erteris allerede i årevis og kjenner hverandre godt som partnere på konkurransebanen og i tillegg er bestevenner, er vel kjent i Games-miljøet. Den norske duoen har ridd konkurranser og trent mye sammen både som par og team, og er alltid sammen. Og det å være sammensveiset kommer godt med når man skal prestere på topp.

- Vi er vel omtrent som et gammelt ektepar som knapt behøver å snakke sammen for å forstå hverandre, ler Zoe og Lotta. - Det er nok å se på ansiktsuttrykkene hos hverandre, bekrefter Lotta. - Vi trenger nesten ikke å kommunisere med ord inne på banen. Vi er sammen hele tiden, og støtter hverandre i både oppturer og nedturer. I EM-finalen hadde vi for eksempel bare to vekslingsfeil, og det forteller jo mye om kommunikasjonen mellom oss, utdyper Zoe. – For farten inne på banen er høy, og selve vekslingene tar bare ett sekund eller så. I tillegg er tingene som vi håndterer på banen, veldig små – som en flaske, for eksempel.

Og at de to bestevennene også bor mye sammen, er selvsagt. Toppsporten krever mye reising i sesongen, og sommertid er også mesterskapstid.

- I forbindelse med internasjonale mesterskap bor vi sammen i lengre perioder, bekrefter de. - Hver sommer gjennom konkurransesesongen bor vi alltid sammen, for de internasjonale mesterskapene foregår jo ikke akkurat i Norge. Vi er bestevenner og kjenner hverandre godt, men er ikke bare partnere på Games-banen fordi vi kjenner hverandre godt og er bestevenner, men også fordi vi er så gode sammen, fastslår de.

Stolt av ponniene

For de norske Games-rytterne er sommeren høysesong, og for landslagsutøverne våre også internasjonal mesterskapssesong. Og da går det i ett, med lange perioder hjemmefra. Men å ta vare på ponniene, gjør man selvsagt året rundt. For hestevelferden trumfer alt.

For å kunne ha vilje til å prestere på konkurransebanen, må ponniene både være sunne, sterke og godt trent – slik at de er holdbare. Ponniene må også være motiverte for oppgavene på banen og ha lyst til å prestere, akkurat som rytterne selv.

- Vi er veldig, veldig stolte over ponniene våre, forteller Zoe og Lotta. – Og vi jobber ekstremt mye med dem på bakken i det daglige. Vi rir egentlig veldig lite Games hjemme. En Games-ponni må være smidig og naturlig rask og lett i kroppen, for ponnien må jo kunne bøye seg i sidene og snu på en femøring, og også kunne stoppe fort og raskt komme opp i fart igjen. Derfor går det mest i dressur for å bygge muskler og opparbeide kondisjon, forklarer de.

Godt partnerskap

Når man rir i par eller på lag, er et godt partnerskap alfa og omega, men partnerskapet mellom de tobente og firbente er minst like viktig. Og et slikt partnerskap tar også tid å etablere.

- Ponnien min, Elmegaardens Madicken som jeg bare kaller Maddy til daglig, er født i 2010 og er bare veldig, veldig søt. Jeg kjøpte henne i 2016 i Danmark av en norsk Games-rytter som er bosatt der, forteller Zoe. – Men Maddy er egentlig ingen typisk Games-ponni, så jeg har jobbet sykt mye sammen med henne for å komme dit vi er nå, legger hun til.

- Under VM par i Danmark red jeg George som eies av Ingrid Wennersten, og han rir jeg også i VM Open individuelt her i Frankrike neste helg, forteller Lotta. - Ingrid er også på seniorlandslaget, men rir ikke så mange store stevner nå, mens jeg trengte en raskere ponni i de internasjonale mesterskapene enn nordlandshesten min, Sirius. Så da har vi byttelånt ponnier for en periode, men jeg trener ham fortsatt hjemme. For meg var det ekstra stort å ri A-finalen i EM par på nettopp Sirius, for da jeg fikk ham, var han bare fem og ikke innridd en gang. Nå er han 17 og fortsatt skadefri. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gjøre en EM-finale på nettopp han, sier hun rørt. – Det er helt vilt.

Lidenskap og kjemi

At Maddy og Sirius også er gode kompiser, viser de også tydelig på konkurransebanen. Og gjensynsgleden under oppholdet i Frankrike er stor.

- De to er skikkelig forelsket i hverandre, ler Zoe og Lotta. – Hver gang de er sammen på stevner, så roper de på hverandre og lurer på hvor den andre er.

Og at begge ponnier elsker det de driver med, er tydelig. For inne på banen endrer de adferd og blir helt andre hester enn hva de ellers er. Da kommer de virkelig til liv og girer om.

- Både hestene våre og vi som ryttere må ha lidenskap for det vi driver med, for ellers går det jo ikke, slår Zoe og Lotta fast.

Selv tenker vi at både målrettet, allsidig trening og en sterk lidenskap for sporten, men også kjemien til hestene og kjemien mellom rytterne selv, danner mye av grunnlaget for den internasjonale suksessen det norske superparet nå opplever på Games-banen.

Kommende helg rir Lotta Daler og Mari Næss – en annen av seniorene som er med og skriver norsk Games-historie for tiden - VM Open individuelt i La Bonde. Den gode norske juniorrytteren Nalinn Strand representerer Norge individuelt i U18 under mesterskapet.

- Jeg blir skikkelig nervøs på Lottas vegne – og mer enn om jeg skulle ha ridd selv, avslutter Zoe Haave leende.