Et ja-menneske
-Jeg er nok et ja-menneske, for det er gøyere å si ja enn nei, sier leder i sportsutvalget i distanse, Hildegunn Skulstad. Hun gleder seg over samholdet og vennskapet i sporten.
Frivillig innsats er grunnlaget for all aktivitet i norsk idrett, og Hildegunn Skulstad er en av de mange som bidrar for ryttersporten. Hun har vært aktiv med klubbarbeid i mange år, og vært leder i grenutvalget, og senere sportsutvalget i distanse i to perioder, til sammen over 12 år.
Var sprangrytter
Unge Hildegunn begynte på rideskole i Egersund og Dalane da hun var 12 år. Da var hun en del av en gjeng med jenter som stelte hestene og hygget seg sammen.
-Jeg ble interessert i sprang. Jeg er egentlig en gammel sprangrytter, forteller Hildegunn med en liten latter. Hun kjøpte sin første spranghest da hun var 16 år, og trente blant annet for Ove Hansen.
-Det var veldig moro, men jeg var ikke spesielt god. Jeg konkurrerte opp til LA, smiler hun.
Da hun var 22 år ble hun forelsket i en bergenser, solgte hesten og flyttet til Bergen. Det ble et lite opphold fra hestesporten i den perioden, men etter noen år flyttet hun tilbake til Gylandområdet, og meldte seg inn i Gyland Hestesportslag.
-Jeg ville være der i det miljøet, i felleskapet, forteller Hildegunn. Det er nesten 20 år siden. Den energiske damen meldte sin arbeidskraft til klubbens disposisjon fra starten.
-Jeg har hatt de fleste verv i klubben, og gjort det meste. Jeg har vært med på å arrangere stevner, bygge bane, vært sprangdommer og tidtaker, forteller hun.
Distanseglede
Etter hvert begynte Gyland å arrangere distansestevner.
-Hva er det for noe, sa jeg da. For å vite mer, tok jeg og flere i klubben dommerkurs i distanse. Jeg har vært med på å arrangere nesten alle distansestevnene vi har hatt i klubben. Vi har hatt FEI-stevner, flere NM og ett nordisk mesterskap.
Alt dette har hun vært med på uten å være aktiv rytter selv, eller å ha barn i sporten.
-Jeg har ingen unger som rir. Jeg kjøpte en distansehest, men de to guttene mine synes ikke det var så gøy, smiler Hildegunn. Hesten er solgt for flere år siden, og sønnene fant andre idretter de likte bedre, men Hildegunn ble i hestesporten.
-Jeg ble med videre fordi jeg synes det var kjekt og gøy, sier hun. Hildegunn har fortsatt utdanningen som distansedommer og har alle grader på nasjonalt nivå. Hun har også status som FEI 3* internasjonal dommer og teknisk delegat.
Vi hjelper hverandre og sammen er vi gode
Gøy å engasjere seg
I perioden 2003 til 2005 var hun leder i grenutvalg distanse. Hun trakk seg ut i 2005 fordi hun tok på seg andre verv, og synes ikke det var forenelig å gjøre begge deler, men hun var tilbake i sportsutvalget i 2013 og som leder fra 2015.
-Hvis jeg først har sagt ja, så vil jeg gjøre det ordentlig, sier Hildegunn.
Å engasjere seg og være en frivillig hjelper kan også være krevende.
-I perioder er det mye å gjøre, som i forkant av grenkonferansen, med regnskap/budsjett og rapporter. Men jeg er jo ikke i sportsutvalget alene. Vi hjelper hverandre og sammen er vi gode. Den dagen det ikke er kjekt eller gir meg noe, da har det mistet sin misjon. Jeg skal også fortsette dommerarbeidet så lenge det er positivt og artig.
Den flittige damen har klart svar på hvorfor hun har engasjert seg som frivillig hjelper og ildsjel i ryttersporten.
-Fordi det er gir en enorm glede. Det er noe med å ha det samholdet og vennskapet med ryttere, de i klubben og i sportsutvalget. Jeg føler meg ikke som en frivillig, men mer at jeg får lov til å være med, og det å være en del av et fellesskap gir betydelig sosial verdi som jeg tar med meg resten av livet. Jeg hygger meg med klubbmedlemmer, distansefamilien og dommerkolleger. Jeg treffer også mange fine folk når jeg reiser internasjonalt sier hun.
Hildegunn ser ikke på sin innsats som noe spesielt.
-Dette er min hobby. Det er mange andre som gjør så mye mer enn meg, sier hun.
Hun har gått fra sprangbanen til distanseløypene, og funnet sin plass.
-Om jeg er dommer eller tilskuer, så blir jeg rørt når jeg ser rytterne ri i mål. Det trenger ikke være at de vinner, men at de fullfører sine egne mål. Da blir jeg rørt sammen med dem, eller feller noen tårer når det ikke går bra. Man er med i både motgang og medgang.
Samhold og vennskap
Distansesporten har blitt en viktig del av livet og hadde det ikke gitt meg noe, så hadde jeg ikke holdt på, forteller Hildegunn.
Nå har hun ikke noen verv i klubben, men hun er med og hjelper til. Det er en god grunn til det.
-Da jeg selv red aktivt som sprangrytter, så gjorde vi unge utøvere ikke så veldig mye for å arrangere stevner. Det var først da jeg kom til Gyland at jeg forsto hvor mye arbeid som lå bak et stevne. Det så jeg ikke før i voksen alder.
Hun ser mange ildsjeler rundt seg.
-I klubben min er det mange som gjør mye mer enn meg. Gyland har blitt kåret til årets distanseklubb flere ganger. Det er jeg stolt av.
-Jeg tror at samholdet og vennskapet er drivkraften for mange som driver med frivillighet. Hvis vi ikke har de, tror jeg utvikling og bredde vil stoppe opp, så all honnør til de frivillige, sier Hildegunn.
Det er plass til alle.
-Alle er viktige, uansett om de bidrar mye eller lite.
Alle er viktige, uansett om de bidrar mye eller lite
Kjekt å være leder
Hildegunn savner litt å ha hest, men det er en tid og et sted for alt. Hun er fornøyd med slik hun har det nå. Hun har ikke unger som rir og ikke rir hun selv. Da er hun ikke inhabil.
-Jeg tror mange frivillige bidrar for sine barn. Det å få følge barna i sin idrett er fantastisk, og det er flott å få ta del i det de opplever og mestrer, smiler Hildegunn.
-Jeg tror at det å bidra og kunne gjøre en forskjell gjør noe med deg. Å være leder i sportsutvalget synes jeg er det kjekkeste av alt og det gir også selvutvikling som person, men jeg skal ikke tviholde på lederrollen, ler hun. -Det er hyggelig og spennende å være i et utvalg. Man må forholde seg til andre og lære styrearbeid. Det er ganske utfordrende og lærerikt.
For Hildegunn finnes det ikke utfordringer som ikke kan løses.
-Alt er mulig. Det umulige tar bare litt lenger tid, smiler hun.
Alt er mulig. Det umulige tar bare litt lenger tid
Distanseridning for alle
Hildegunn kommer stadig tilbake til alle de andre ildsjelene der ute. Hun er beskjeden på egne vegne, men når det kommer til distansesporten, da brenner engasjementet, og hun blir ivrig. Norge og Gyland Hestesportslag skal arrangere nordisk mesterskap og NM i år. Det ser hun frem til. Hun ser også at distanseinteressen viser seg i alle aldersklasser på alle nivåer.
-Det er lovende for sportens fremtid. Distanseridning er for alle!
2022 blir et travelt år i distansesporten.
-Vi har mange planer i sportsutvalget kommende sesong. Vi skal ha flere samlinger både for bredde/satsning og landslag i løpet av året, nordisk på hjemmebane, EM for junior i Spania og VM for senior i Italia. Det blir spennende, og vi håper på en skikkelig «boost» etter to år med pandemi, sier Hildegunn.
Hun har mer på hjertet.
-Avslutningsvis er jeg nødt til å nevne vår entusiastiske og unike landslagstrener og landslagveterinær Fernando Medina, som vi så heldig å ha fått tak i. Han bor til daglig i Chile, og reiser til Norge på alle samlinger og mesterskap. Det er imponerende! Jeg og sportsutvalg distanse ser frem til en flott sesong.
Hva er distanse?
Frivillighetens år 2022
Frivillighetens år 2022 skal feires av frivillige, medlemmer, organisasjoner, kommuner, næringsliv og alle andre, både nasjonalt og lokalt. Året er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding.
Har din klubb lyst til å sette fokus på frivilligheten? På nettsiden Frivillighetens år 2022 (frivillighetensar.no) finnes mer informasjon, samt flere råd og tips til markeringer.
VÅR DAG er en nasjonal kampanje som går gjennom hele 2022. Hensikten er å løfte opp og frem i lyset den innsatsen og verdien frivilligheten bidrar med i samfunnet. Det er mulig å søke om støtte til arrangementet. Les mer om VÅR DAG og søknad om støtte.
Om VÅR DAG — Frivillighetens år 2022 (frivillighetensar.no)
Søknad om støtte — Frivillighetens år 2022 (frivillighetensar.no)