Ønsker du å ha en hyggelig og sosial mosjonsidrett, eller er en høytpresterende maratonekvipasje målsettingen? Distanse har alt å tilby.
SU-Di har utarbeidet en folder for nye ryttere, her finner du det viktigste for deg som er ny innen sporten. Folderen kan printes ut og er fin for klubber som ønsker å holde temakvelder om distanse. Del den gjerne ut til venner og legg noen eksemplarer i stallen.
Den laveste klassen i distanseridning er Lett D som er under 40 km. Den lengste klassen er Grand Prix på 160 km. I de korte klassene skal man ri med angitt hastighet, for eksempel mellom 6 og 15 km per time. Alle som fullfører innenfor disse hastighetene og godkjennes i sluttkontroll får godkjent sitt ritt.
Alle hester med normal kondisjon kan klare å gjennomføre de korteste klassene. De lengre klassene fra 50 km (LB) og opp til 160 km krever mer kunnskap om trening av hest og gjennomføring av konkurranser, samt større krav til forberedelse enn de korte. Disse klassene gjennomføres vanligvis med fellesstart, hvor det er om å gjøre å få raskest tid. Distanseritt ble slik vi kjenner det i dag, utviklet i USA på 1930 tallet. Det finnes utøvere over hele verden.
Det finnes kanskje ingen gren som er åpen for absolutt alle på samme måte som distanseridning er det. Distanseridning vil si ridning over lengre distanser for å prøve hestens utholdenhet og hurtighet. Samtidig skal rytterens kjennskap til hesten, dens gangarter og evne til å ta seg frem i terrenget prøves. Et distanseritt ris som regel på tid, og den som har brukt kortest tid på distansen, vinner. Det kan ta flere år å trene opp en hest til å kunne gå de virkelig lange distansene. Det stilles veldig store krav til distansehestens ben, sener og ledd.
Spesielt de lavere klassene i distanse lar seg godt kombinere med andre former for hestesport, både for hest og rytter. Alle hester og ponnier kan delta i distanseridning. Distanseritt legges ofte til naturskjønne omgivelser på grusveier og stier. Konkurransen avholdes gjerne ut i fra en stevneplass som vil være både start og mål, og stedet for veterinærkontrollene.
Veterinærkontroller underveis er en vesentlig del av et distanseritt. Dette er en prøve på hestens utholdenhet og kondisjon. Hesten kontrolleres av veterinær både før, underveis og etter rittet. Hesten skal til enhver tid være ”fit to continue”. Veterinæren sjekker blant annet puls, bevegelser, ømheter og allmenn kondisjon. Hestens allmenntilstand skal være i orden til enhver tid, dette gjelder også etter målpassering.