Drammen og Omegn Rideklubb – en klubb med historisk sus

Tok navnet Drammens Rideklubb i 1886

På 1800-tallet oppdaget staten at de kunne bruke borgergarder til offentlige oppdrag og innlemmet dem i borgervæpningen. I 1881 ble imidlertid borgervæpningen opphevet ved lov. I Drammen nektet rytterne å bøye seg for Stortingets beslutning, de fortsatte som om ingenting var skjedd og var blant annet til stor nytte under store streikeopptøyer samme år. En løytnant ved navn Erik Bache dannet en eskorte for byens sivile gjennom opptøyene.

Noen år senere takket Corpset for seg under et kongebesøk i byen og ble løst fra sin troskapsed. Med løytnant Bache i spissen vedtok rytterne et nytt reglement 26. oktober 1886 og tok navnet Drammens Rideklub. Klubben fortsatte som en sivil rideklubb med tilhold i det gamle ridehuset midt i Drammen sentrum.

Klubben får nytt tilholdssted

I 1965 ble det ærverdige ridehuset revet til fordel for byggingen av Park Hotell og klubben måtte se seg om etter et nytt tilholdssted. Lier utpekte seg, her lå Grette, Unni og Auen Hafskjolds gård, og ekteparet engasjerte seg sterkt i valget av tomt.

På Buskerud Husmorskoles eiendom Linnesvollen fikk styret grønt lys for å bygge et nytt ridehus. I tillegg ble seksti mål av Grettes jord leid ut rimelig til rideklubben slik at det ble plass til luftegårder for hestene. Det er på Grettes jord gjestestallen og parkeringsplassene ligger i dag.

Som en konsekvens av flyttingen til Lier ble klubbens navn endret til Drammen og Omegn Rideklubb, og den 3. mai 1966 kunne rideskolen igjen åpne sine dører. Da hadde den vært stengt i fem år. Innmeldelsene gikk på telefon til fru Unni Hafskjold på Grette Gård.

- Alle ville ri, forteller Unni i dag. - Sentralbordet på gården ble sprengt! Det var mye større etterspørsel etter ridetimer enn vi hadde trodd!

Hester ble funnet i omegnen, ikke alle egnet seg som skolehester og noen måtte ris til først. –Det er utrolig at det gikk bra, smiler Unni. –Men rideskolen ble en kjempesuksess.

Auen tok på seg ansvaret for at hestene fikk fôr og stell og Unni ble klubbens første kvinnelige formann i 1970.

Anlegget oppgraderes

Mye har skjedd på Linnesvollen siden den gang. Anlegget, som ble ferdigstilt i 1967, bestod av en ridehall på 27,5 x 45 m samt en stallbygning med sju bokser og ni spilltau. Rideskole ble startet og finske Holger Stenberg var i en årrekke selve grunnpilaren i oppbyggingen av et miljø på Linnesvollen. Etter kort tid ble han både rideskolesjef og stallmester. Ved siden av å være en særdeles kyndig hestemann, viste han seg å være den reneste oppslagsbok innen ridekunstens mange irrganger. Stenberg er trolig den av mange ridelærere på Linnesvollen som har satt sterkest spor etter seg, selv den dag i dag.

Flyttingen fra Drammen til Lier viste seg å bli særdeles vellykket. Aktiviteten var stor, det ble arrangert sprang- og dressurkonkurranser både utendørs og innendørs, tur- og mosjonsridning, husmortimer, ponnitimer og timer for funksjonshemmede, i tillegg til årlige rytterball og jevnlige medlemsmøter. Medlemmene strømmet til, og i 1971 sto klubben som arrangør av trolig det største innendørs sprangstevne som til da var blitt holdt her til lands.

Da var stallen allerede blitt for trang, og i 1972 sto ny stall ferdig ved siden av den opprinnelige, med 11 bokser på rad og rekke. I tillegg rommet nybygget salrom og et kombinert klubbrom/stevnekontor. I 1978 ble hovedstallen utvidet og det ble plass til totalt 40 hester på anlegget.

200-års jubiléet markeres i 1973

I 1973 var det klart for klubbens 200 års jubileum, og planene var imponerende. Et opptog bestående av ikke mindre enn 100 hester og hestekjøretøyer skulle gå fra parken, gjennom Drammens gater og til Marienlyst. Men det ble ikke gjennomslag for dette fra byens høye herrer så planene måtte skrinlegges. Jubiléet ble likevel markert med en spesialutstilling på Drammens Museum, viet drammensrytternes historie.

I juni ble norgemesterskapet i dressurridning arrangert på Linnesvollen og i august var det klart for NM i sprang etter et historisk opptog fra Linnesvollen over Nøsteveien til Lierbyen og derfra tilbake til utstillingsplassen.

Lurer du på hvordan et sprangstevne var i 1973? Da bør du klikke deg inn på denne linken! Her får du blant annet se Holger Stenberg forklare hvordan banen skal ris, du ser et opptog av Det Grønne Corps, dressuroppvisning, du ser glimt fra stallene, fra ridetimer og fra terapiridning - blant annet!

Klikk deg inn i NRK-arkivet her!

Norway Grand Prix

I juni 1981 påtok klubben seg å arrangere Nordisk Rytterstevne i sprangridning på Linnesvollen. At en liten klubb i provinsen tok på seg en slik oppgave, var noe helt nytt. Men stevnet ble en braksuksess, og sterkt oppmuntret av suksessen ønsket sterke sjeler i klubben å få i stand et årlig internasjonalt stevne.

Navnet var ambisiøst, Norway Grand Prix. Planen var å få en rekke internasjonalt anerkjente toppryttere til å møte sine nordiske kolleger til dyst i Lier på et fire-dagers stevne.

Juni 1982 vil bli husket som måneden Norge plasserte seg på verdenskartet som rytternasjon. Endelig spiste vi kirsebær med de store!

De høytstående damer og herrer i FEI må ha vært rimelig fornøyde med NGP slik stevnet utviklet seg gjennom i årene. Siden 1982 har stevnet blitt arrangert på Linnesvollen hvert år bortsett fra ett!

Drammensrytterne skapte historie med Oslo Horse Show

Oslo Spektrum ble planlagt som flerbrukshall med åpning i 1990. Allerede i 1989 søkte driftige sjeler i Drammen og Omegn Rideklubb om å få arrangere det første internasjonale innendørs ridestevne i Oslo Spektrum. Etter litt klabb og babb med andre klubber som også ønsket å arrangere ridestevne i Oslo Spektrum, ble det nedsatt en komité bestående av for det meste Drammen og Omegn Rideklubb-medlemmer, og stevnet ble planlagt arrangert 4. oktober 1991.

I løpet av et døgn skiftet Oslo Spektrum ham fra konsertarena til sprangridningsarena og kjelleren ble omgjort til hestehotell. Arrangementet ble meget vellykket med Bernt Otto Hauglin som stevneleder. Allerede innen tirsdag kl. 07.00 var hallen tømt og alle spor etter hester fjernet.

Markedsføringen var dessverre for dårlig, men til tross for økonomisk underskudd og manglende publikumsinteresse, ble Oslo Horse Show en sportslig suksess. Oslo Horse Show var kommet for å bli. Etter hvert ble stevnet profesjonalisert, men den største bragden var det «amatørene» fra Drammen og Omegn Rideklubb som sto for; Å legge grunnlaget for World Cup-stevner på norsk jord.

Driften av ridesenteret profesjonaliseres

Stallen ble nok en gang for trang og en ny stall i to etasjer med plass til ytterligere 31 hester ble bygget ved siden av den første. Det ble bygget høyloft og leilighet til stallansatte, og et nytt ridehus ble bygget ved siden av det gamle i 90 graders vinkel.

Anlegget med rideskole og oppstallører ble etter hvert for stort å drifte for klubben, og i 2000 overtok Geir Gulliksen ansvaret.

Da avtalen med Geir gikk ut, sto Eirik Berentsen klar til å ta over stafettpinnen. Under hans ledelse er utebanene blitt betydelig oppgradert. I 2008 ble ny utebane anlagt på oversiden av utestallene. I 2009 ble gressmatta fjernet på Ring 1 som hovedarenaen ble kalt, og erstattet med Walber-bunn. Nå behøvde man ikke lenger frykte at regnvær skulle lage problemer under gjennomføringen av Norway Grand Prix, slik tilfelle hadde vært. Den nye banen fikk navnet Kingsland Arena og ble anlagt med støtte fra Norges Rytterforbund og Kingsland.

Det hadde lenge vært ønske om et tredje ridehus og i 2009 sto det ferdig der hestebutikken Pegasus sto tidligere.

Bernt Otto Hauglin, klubbens leder og ildsjel gjennom mange år, jobbet fra 1995 for at anlegget, som en del av tippemiddelsystemet, skulle få status som fylkesanlegg. Av forskjellige grunner ble dette aldri helt stadfestet, men Buskerud Fylkeskommune bidro over mange år med betydelige midler til anlegget.

Lier Horse Show – konkurranser i seks grener på samme stevne

Da Norway Grand Prix var gjennomført for 20. gang i 2001, fikk funksjonærene i klubben en idé. Hele anlegget var jo klargjort for stevner, hva med å arrangere en nasjonal del helgen etter den internasjonale, slik at bredderytterne fikk mulighet til å starte på det flotte anlegget?

Som sagt så gjort. Sprangbanen sto jo der. Dressurbanen likeså. Etter Breeders-stevnet i 2000 sto en liten feltrittsbane klar. Kjørefolket hang seg på og snekret sammen en hinderløype for maratonkjøring. Fire grener var klare til dyst.

Da kom grenutvalget for funksjonshemmede. Og grenutvalget for voltige. De ville også være med. Konkurranser i seks grener ble gjennomført på fire dager. Snakk om folkefest for bredden! Stevnet fikk navnet Hestefestivalen, senere Lier Horse Show. Lier Horse Show arrangeres fortsatt, dessverre i litt mindre skala enn tidligere, nå er det kun konkurranser i sprang og dressur, men de gamle mimrer fremdeles om tiden som var!

Norges største stevnearrangør

Med Eirik Berentsen i direktørstolen ble det en formidabel økning i stevneaktiviteten på Linnesvollen. Eirik hadde lang erfaring som stevnearrangør, med blant annet bakgrunn fra Arctic Equestrian Games.

Eirik kjørte friskt i gang med Spring Tour, et firedagers stevne tre helger på rad, med start i april. Utfordringene var store. Sen snøsmelting og vårløsning gjorde at Liers jorder, som om somrene fungerte supert som parkerings-areal, minnet mer om potetåkre. Både små og store hestebiler sto fast i gjørma og måtte trekkes opp av traktorer av velvillige naboer.

Etter hvert ble parkeringsproblematikken løst, Spring Tour er fortsatt en folkefest og ryttere kommer fra hele Norge for å få lov til å ri på de flotte banene på årets første utestevne.

Familien Gjelsten oppgraderer og overtar

Ingrid Gjelsten ble interessert i sprangridning, og hele familien ble medlemmer av Drammen og Omegn Rideklubb. De ønsket at nok en utebane skulle oppgraderes. I 2018 ble den gamle dressurbanen, blant gamle medlemmer kalt Ring 3, slått sammen med utebanen bak utestallene. En flott ny bane oppsto, med beplantet gressvoll mot turveien på den gamle jernbanelinja. Banen sto ferdig i 2019 og fikk navnet Gjelsten Arena.

Se artikkel om oppstarten i 2018 her: Gjelsten med stort bidrag til norsk ryttersport

Ny dommerbod ble bygget i sørenden av banen og ny oppvarmingsbane i nordenden. I tillegg bekostet Gjelsten et nytt servicebygg, restaurant Violetta. Der kan publikum nyte et godt måltid med utsikt til begge banene.

Se artikkel: Et anlegg i toppklassen

På årsmøtet i 2021 ble det vedtatt at familien Gjelsten, gjennom selskapet Gjelsten Equestrian, fikk kjøpe hele anlegget, mot at klubben fikk disponere det til stevner og klubbaktiviteter.

Norges største utendørsanlegg

Og i 2023 kan Linnesvollen, eller Gjelsten Park som anlegget heter fra nå av, skilte med enda en oppgradering. Tidligere Kingsland Arena ble oppgradert vinteren 2022/2023 og skiftet samtidig navn til Arena 1. Tidligere Gjelsten Arena endret i den forbindelse navn til Arena 2. Begge er utstyrt med vanningsanlegg under arenaen og har tilhørende oppvarmingsbaner under tak.

Anlegget på Linnesvollen er nå på høyde med de flotteste rideanlegg i utlandet. Samtidig er det hyggelig å mimre litt om tiden som har vært.

Den Gyldne Gangers orden

Under en belivet aften den 18. januar 1908, ble ordenen «Den Gyldne Ganger opprettet. Ordenens første, og frem til 1998 eneste, storkors ble overrakt rideklubbens daværende sjef, Erik Bache. Hvorpå Bache slo ytterligere sju av medlemmene til riddere. To ganger til, i 1911 og 1922 vrinsket gangeren, men så gikk det mer enn femti år til neste gang…

Men på 200-årsfesten, den 24. november 1973, fikk ordenen igjen fire nye riddere. Lysene ble slukket, dørene gled opp og seremonimester Bernt Otto Hauglin lot alle forstå at Den Gyldne Ganger skulle gjenopplives etter femti år i taushet.

Etter dette er til sammen ytterligere 14 medlemmer slått til riddere.

På 225-årsjubiléet i 1998 vrinsket gangeren på nytt, og fire nye medlemmer ble slått til riddere. Ordenens andre storkors ble overrakt Erik Baches barnebarn, klubbens leder John Erik Bache.

På Rytterballet i 2005, vrinsket gangeren igjen og tre nye medlemmer ble slått til riddere.

Og nå, på 250-årsjubiléet, oppsto Den Gyldne Ganger enda en gang. På den store jubileumsfesten i september ble hele seks medlemmer slått til riddere.

I tillegg ble ordenens tredje storkors delt ut, til klubbens ildsjel og Grand Old Man, Bernt Otto Hauglin.