Denne bør ikke få vokse i hestenes matfat
Planten ved navnet landøyda, kjent som ragwort i England, sprer seg stadig i Norge. Denne planten er svært giftig for hester – det er derfor viktig å bekjempe forekomst og spredning av den ved beiteområder og jordbruksarealer.
Får hesten i seg denne planten, enten ved inntak direkte fra marken eller via grovfôret, kan hesten få alvorlige og livstruende leverskader. Forgiftningen er kronisk og oftest dødelig. I England anses dette som den vanligste årsaken til forgiftning av hester.
Farlig forgiftning
Planten inneholder giftige alkaloider (jacobin, jacodin og senecionin), disse stoffene ødelegger leveren og skader tarmkanalen. Akutt forgiftning skjer relativt sjelden idet det fordrer at ganske store mengder av planten blir fortært, tilstanden utvikler seg som regel over lengre tid der små mengder av giftstoffene gradvis akkumuleres i hestens lever.
Symptomer på forgiftning er dårlig appetitt, nedstemthet, blødninger, diare, vekttap, lyssensitivitet og nevrologiske symptomer. Det finnes ingen god og effektiv behandling av forgiftningen, oppstår det leversvikt er det vanskelig å behandle.
Hele planten er giftig, både når den er fersk og tørket. Nektar og pollen fra planten inneholder også flere giftstoffer.
Utover sensommeren forsvinner den bitre smaken i planten som ellers gjør at husdyr unngår å spise den, og disse bitterstoffene forsvinner også ved tørking – derfor er innslag av planten i eng til grovfôr svært risikabelt. Det er også vanskelig å se og gjenkjenne denne planten i tørt høy. Når beitene etter hvert blir glisne, kan det være større fare for at hestene spiser denne planten.
Forekommer over hele landet
Landøyda finnes over store deler av Østlandet opp til områdene rundt Mjøsa. Den er vanlig i kyststrøk opp til Sogn og Fjordane og er også funnet i Finnmark og opp til 500 meters høyde i Øystre Slidre. I Rogaland og Hordaland er den særlig utbredt. På Lista har det etablert seg en slektning av landøyda – boersvineblom. Denne inneholder de samme giftstoffene som landøyda.
Landøyda er stor, gul og kraftig og vokser i små «tuer».
Landøyda forekommer i natureng og beitemark og den trives langs veier og grøfter og i skogkanten. Den blomstrer i juli-september. Tiden vi er inne i nå er derfor et godt tidspunkt for å lokalisere den.
Planten har lenge vært et problem for norske bønder, for over hundre år siden forårsaket den forgiftning av husdyr på beite på Utsira, og da ble sykdommen kjent som Sirasyken.
Som følge av at landøyda er en naturlig forekommende art i Norge, faller den utenfor regelverket til miljømyndighetene og den står ikke på noen svarteliste slik som for eksempel Tromsøpalmen gjør. Den er ikke en fremmed plante, derfor finnes det ikke i dag lover som regulerer tiltak ved spredning.(kilde: Nibio.no)
Noen steder i landet gjøres det offentlige tiltak for å bekjempe spredningen, blant annet i Agder og Rogaland, der landbruksavdelingene hos Statsforvalteren ber om hjelp til å rapportere funn. I 2020 gikk jordbruksnæringen og flere ulike offentlige aktører i Agder sammen om en 3-årig handlingsplan for å både redusere bestanden og hindre spredning.
Fjern den fra beitemark og eng
Ser du en slik plante i eller i nærheten av beitemarker eller jordbruksarealer, så bør du fjerne den. Det anbefales å bruke hansker ved luking. Ta den gjerne opp med roten og brenn den hvis dette er mulig og klarert med brannvesenet, eller kast den i en pose som restavfall for brenning ved søppelanlegg. Når planten brennes, hindrer man den i å spre frø fra komposthaugen – alternativt hogge av toppen før frøsetting. Ettersom planten er flerårig, er det lurt å fjerne roten også. Hvis ikke vil det neste år være like mye av planten på samme sted.
En velutviklet plante kan produsere opptil 30 000 frø. Frøene sprer seg med vinden når de er modne, omtrent som løvetann., de kan også spre seg med dyr, folk eller kjøretøye.
Når du luker vekk landøyda, så pass på at du ikke samtidig bidrar til at de lette frøene fyker avgårde med vinden – fjern planten med varsomhet dersom frøene er modne. Frøene kan spire på jordoverflaten og ned til 0,5 cm dybde, men blir frøene begravd dypere i jorden kan de overleve i mange år. Fjerner man plantene, gjør man en viktig innsats for å hindre at planten lager en frøbank i jorden.
Du kan bidra med viktig informasjon om plantens utbredelse i Norge ved å registrere observasjoner av den på www.artsobservasjoner.no. Funn av planten kan gjerne også rapporteres til kommunes landbruksforvaltning.