Å ri med sporer
Sporer - en ekstra hjelper med positivt fortegn eller et unødvendig onde? Hvorfor bruker vi dem egentlig? Kan man si at sporer er god, eller dårlig, hestevelferd? Temaet er sporer.
Sporer er langt fra noen ny oppfinnelsene, det var kelterne som fant dem opp og tok dem i bruk for 2500 år siden. I dag er sporer et vanlig syn på ridestøvlene, og de kommer i mange varianter og utforminger. Grenreglement avgjør om og også hvilke typer sporer som er tillatt i konkurranser.
En forsterkende hjelper
At sjenkelhjelpen virker fremaddrivende er en innlært respons hos hesten. Når hesten beveger seg, svinges hestens kropp vekselvis mot høyre og venstre. Sjenkelens tyngde og hestens bevegelse gir sjenkelen et trykk mot hestens side. Bare ved å ligge inntil hestens side, virker sjenkelen altså fremaddrivende, grunnet hestens bevegelser.
Sporen er en forsterkende hjelper for sjenkelen. Bruk av sporer fordrer rideferdigheter; som korrekt sits i balanse og med kontroll over sjenklene. Da er utgangspunktet i den klassiske dressuren at sporer kan hjelpe den erfarne rytteren til å kommunisere på en fin, usynlig måte der hestens velferd ivaretas. Er ikke disse forutsetningene på plass, så kan sporer derimot forårsake smerte, stress, spenning og frykt hos hesten.
Tenk over hestens anatomi
Berider og trener Lillian Grepne tar for seg temaet sporer – og begynner med hestens anatomi.
– Hesten har 18 ribbein, der de første åtte er festet i brystbenet mens de neste 10 er festet til brystbenet via lange «tråder» med brusk. Den fremaddrivende sjenkelen ligger i det området der disse «trådene» samles, sier Lillian.
Hesten har lært at sjenkelen betyr «frem». I tillegg vil bruk av sjenkelen, eller sporen, gi en kroppsrespons.
– Området der sjenklene er sensitivt. Ved et trykk inn der, gis det en nerveimpuls som fører til at hestens magemuskler trekker seg sammen. Gis hjelpen akkurat i det øyeblikk hesten løfter samme sides bakben fra bakken, fører sammentrekningen i magemusklene til en respons i bekkenet som igjen kan føre til at hestens bakben tråkker inn under kroppen, mot tyngdepunktet. Hesten runder ryggen, kommer mer innunder seg og bærer mer vekt på bakbenet, sier Lillian.
Sporer muliggjør en litt raskere, finere hjelp enn med hele sjenkelen. Men for å kunne bruke sporen så eksakt, kreves det at rytteren har total kontroll over egen kropp og er helt bevisst hvor i bevegelsesmønsteret hesten er slik at hjelpen times i akkurat rette øyeblikk og med fint nok trykk. Mangler denne finheten i bruken av hjelpen, vil hjelpen fort kunne ha motsatt av ønsket effekt.
Sjenkeltrykk
-Undersjenkelen ligger naturlig inntil hesten med et trykk på 30 gram. Et trykk på 30 gram gir et svingende bekken og rolig sjenkel, hvilket gjør at hesten lettere kan løfte opp ryggen og brystet, forklarer Lillian. - Sjenkeltrykket kan gå opp til 100-130 gram hvis man trenger mer, i et øket trav snakker man om et trykk på 120-130 gram. Trykker man hardt, vil det gå utover finheten i hjelperne, og rytterens mulighet til å følge med i hestens bevegelser, det vil si at hestevelferden påvirkes negativt på flere måter. Rytteren må vite når og med hvilket trykk sjenkelen brukes.
Lillian fortsetter:
- Når du rir, så er det støvelen du har inntil hesten, ikke sporen. Sporen skal du bare prikke til med iblant.
Treneren understreker:
- Bruken av våre hjelpere handler om å ha hesten foran sjenkel og innenfor rammene. Våre primære hjelpere er vekt, sjenkel og hånd. Ridemessig, når man har kommet på et visst nivå, utgjør vekten 70-75 prosent av hjelperne av vekten, sjenklene 20 prosent og tøylene 5 prosent.
Urolige undersjenkler, der sporen brukes i tide og utide, vil kunne få hesten til å slutte å lytte på signalene. Det er ikke uvanlig at rytteren da ser på hesten som lat eller ulydig, og veien til skarpere sporer kan bli kort. I begynnelsen vil hesten gjerne reagere mer på dette, og da gjerne ved å spenne seg og stå imot. Dette resulterer i at man mister løsgjorthet og ettergift.
– I stedet får vi en hest som ikke byr ærlig frem, men er spent i sin fremadbydning, sier Lillian.
Må innvirke likt
Type sporer er individuelt for hver ekvipasje.
-Har du lange ben, trenger du lenger sporer, fordi undersjenkelen din er lenger vekk fra siden. Har du kortere ben, har du ben på hele tiden, da må man ha korte sporer for å ikke bruke sporen for mye, forklarer Lillian.
Sporene skal også sitte støtt, og de skal sitte likt på hvert ben slik at de innvirker likt.
– Hvis den ene peker mer opp, så gir den et sterkere signal. Det kan irritere hesten, gjøre den spent og den kan prøve å unngå sporen ved å gå på to spor, vi får problemer med rakheten.
Fra rapporten Hestevelferd i Ryttersporten
«Utformingen av utstyret bestemmer hvilken risiko utstyret innebærer for dårlig hestevelferd. Rytterens ferdigheter, og korrekt tilpasning og bruk av utstyret er avgjørende for om utstyret faktisk påfører hesten dårlig velferd.
Feil bruk (av sporer, red.anm.) kan både gjøre hesten «død» for sjenkel og påføre den sporesår. Vi mener derfor at sporer kan utgjøre et større dyrevelferdsproblem enn pisk.»
Se mer fra rapporten på rytter.no
Følg med fremover: Vi fokuserer på sporer og følger opp med flere artikler fremover!