Tren på øket trav

Hvordan kan du best øve på å ri øket trav? Siril Helljesen har flere gode råd om både innlæring og forbedring av øket trav.

av
Trine Meiningen
Siril Wethal Helljesen er landslagsleder i dressur for U21. Her rir hun Rosenstolz i øket trav under konkurranse noen år tilbake. Arkivfoto: NRYF)

Tekst: Siril Wethal Helljesen/Trine Meiningen

En hest som skal vise en god økning, må være sterk nok til å vise god spenst og bæring fra bakbeina. Hesten må kunne skyte fra og holde økningen med forlengede steg og heng uten å miste takten, uten å falle over i galopp og uten å miste formen, altså miste bæringen. Dette krever styrke og at hesten er ridd i balanse. Det er klart en fordel om hesten har talent for dette fra naturens side. Noen hester har en naturlig spenst og påskyt bakfra, og kan lett åpne stegene og gå store steg uten problemer. De aller fleste hester kan uansett lære dette gjennom ridning mellom hånd og sjenkel, samt arbeid som styrker nettopp det vi trenger: Påskyt bakfra, bæring foran og styrke til å bli hengende i større steg.

Foran sjenkel

Aller først sørger jeg for at hesten er foran sjenkel. Det vil si at den går fram av seg selv uten at jeg kontinuerlig må minne den på det, og at et lite trykk fra sjenkel er nok til at hesten går fremover. Samtidig vil jeg at hesten aksepterer bittet. Det vil si at hesten ikke drar seg ut i lang form, eller drar seg over bittet, men aksepterer min hånd og aksepterer tøylestøtten, selv om den må gå fremover for sjenkel. Når hesten så går frem og holder seg rund, har jeg hesten mellom hånd og sjenkel. Da har jeg en ramme jeg balanserer hesten i, som jeg vil jobbe med og forlenge i travøkningene.

Om hesten ikke aksepterer bittet, vil jeg forsøke å smidig-gjøre hesten med myke bevegelser av tøylene, samtidig som jeg holder hesten fremover for sjenklene. Jeg passer på at tøylene ikke er for lange til å gi hesten en følelse av litt støtte. Jeg prøver å lage det bekvemt for hesten å gå frem og samtidig legge seg riktig til på bittet, slik at jeg har et riktig sug i tøylene. Følelsen skal være at du kjenner hesten gjennom tøylene, men at det er et lett sug tilbake fra hesten, slik at tøylene blir nærmest elastiske og hestens munn føles myk.

Aller først sørger jeg for at hesten er foran sjenkel


Temposkifte

Når dette er oppnådd, aksepten av sjenkel og hånd, en myk, men aktiv ramme hesten kan jobbe i, begynner jeg med temposkifte.

Jeg begynner ofte på langsidene og skyver hesten fremover mens jeg beholder den myke ettergiften jeg har fått på bittet. Etter et par positive steg, bremser jeg opp, og etter at hesten har bremset opp og enten holdt seg myk mellom hånd og sjenkel, eller jeg har jobbet den myk igjen, skyver jeg igjen fremover. Dette gjentar jeg til jeg har en hest som jobber godt bakfra, holder formen og balansen. Jeg gjør dette i lettridning i innlæringsfasen. Her jobber jeg altså mer med reaksjon og at hesten forblir ettergiven, enn lange økninger med en gang. Holder man økningen kort i starten, er det lettere å beholde balansen og ettergiften i hesten.

Når hesten har skjønt hva den skal og ikke tror mer frem i trav betyr galoppfatning, kan jeg begynne å sitte ned. Dog med en unghest vil jeg fortsette å ri lett en stund til.

Temposkifte i riktig balanse er styrketrening for hesten. Med aksept for hånd og sjenkel, vil hesten lære å forlenge seg både med benstrekk og noe forlenging av halsen, uten å falle nedover på forparten og miste den oppoverbakke-tendensen vi ønsker i et godt øket trav. I en innlæringsfase vil hesten trenge en følelse av litt balansehjelp med hånd og sjenkel, og ettersom den blir sterkere vil den klare å holde bæringen og balansen bedre selv. Dog med en viss ramme og støtte fra rytteren.

Vi ser etter at både bakbeina skyter ifra og frambeina åpner opp og fremover. Vi vil at der frembeina "peker" skal være der fremhøvene landet. Bakbeinas hovtrykk i landingen ønsker vi skal være noe foran frambeina sine hovtrykk. Det er viktig at vi ikke ser oss blind på frambein som skyter fremover, men også ser på hvordan bakbeina jobber og hvor de lander.

Det er viktig at vi ikke ser oss blind på frambein som skyter fremover, men også ser på hvordan bakbeina jobber og hvor de lander


Kvikke overganger

For å forbedre en økning på en utdannet hest, kan kvikke overganger som holdt-trav-holdt være med på å få hesten satt mer sammen, og gjort kvikkere både i bakbeina og for sjenklene. Dette kan gjentas til man lett kan gå fra holdt til trav og omvendt. Deretter kan man skyve hesten godt fram, gjøre et nytt holdt og deretter øke fram igjen. Dette gjør hesten mer våken for rytterens signaler, korter hestens kropp, og lager aktivitet i bakbeina som vi trenger for å få en spenstig økning. Noen ganger kan en litt frisk fremoverridning i galopp eller lettridning i mellomtrav med støtte på tøylen vekke hesten litt for beina. Når du deretter vil øke, er hesten mer våken og framme for hjelperne.

Om jeg på trening ender opp med en hest som går i galopp i økningen, er det verken grunn til eller lov til å bli irritert. Jeg går tilbake til grunnarbeidet og jobber med balansen mellom min hånd og sjenkel, og deretter prøver jeg igjen. Økningen blir aldri bedre enn hestens form, bæring og aktivitetsnivå i kroppen.

Når en hest kan øket trav, jobber jeg sjelden med dette på trening, siden risiko for å tråkke over, få en strekk eller overbelastning er til stede. Jeg er heller veldig bevisst på om hesten føles framover og myk i hånden, og rir heller veldig korte distanser fremover i stedet for lange diagonaler med øket trav.

Når en hest kan øket trav, jobber jeg sjelden med dette på trening, siden risiko for å tråkke over, få en strekk eller overbelastning er til stede


Følelse av å fly

En god økning gir en følelse av å fly med hesten. Og er man god og tålmodig nok til å lage en god balanse og bæring i hesten, vil man få en hest som syns det er både lett og gøy!

Lykke til med treningen, men husk økningen blir kun bedre ved riktig form, tempo og balanse mellom hjelperne, ikke ved å ri økning etter økning. Få hesten i mer bakvekt, og lær den å gå frem og åpne opp, ikke løpe vekk fra balansen du hadde. Dette tar tid og krever forståelse, men det er så absolutt verdt det. Følelsen av å fly og at du og hesten flyr sammen, er fantastisk.

- Økningen blir kun bedre ved riktig form, tempo og balanse mellom hjelperne, ikke ved å ri økning etter økning, sier Siril Wethal Helljesen. (Arkivfoto: NRYF)

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport.