Visste du dette om doping?

Visste du at de aller fleste dopingsakene i norsk idrett gjelder utøvere på breddenivå? Visste du at en vesentlig andel av dopingsaker blant norske utøvere er antatt å skyldes bruk av kosttilskudd? Eller at det er en kraftig økning i dopingsaker i 2023 som gjelder kokain?

av
Rebecca Ballestad-Mender
hest / Norges Rytterforbund
Antidopingreglene skal legge til rette for like konkurransevilkår og at alle utøvere er underlagt de samme bestemmelsene. Reglene bidrar til å beskytte utøvernes helse og fremmer en ren idrett. (Foto: Pixabay)

Hvem doper seg? Svaret er vanskelig gi et klart svar på, for brukerne er så forskjellige lyder det fra Antidoping Norge. Men de aller, aller fleste dopingsakene i norsk idrett gjelder utøvere på et breddenivå. Her dreier det som alt fra unge som har ruset seg på fest til voksne mosjonister med resultatorienterte mål. I disse tallene finner man også studenter som har tilegnet seg mer enn pensum i håp om bedre eksamensprestasjon og unge voksne som trener for å endre kroppen sin.

En ny trend som seiler opp som tydelig og ganske skremmende er bruken av stimulerende stoffer. – Vi ser en økning i dopingsaker som bunner i kokainbruk, fortalte Ina Isabella Høiland fra Antidoping Norge (ADNO) under antidoping-webinaret i regi av Norges Rytterforbund i begynnelsen av mars.

Dopingbruk kan gi helseskade, og noen midler kan skape avhengighet. Sentralstimulerende stoffer som efedrin, kokain og amfetamin kan gi hodepine, uro, rastløshet, paranoid tilstand, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag.


Hva er doping?

På idrettsarenaen er det WADA (Verdens antidopingbyrå) som bestemmer hvilke stoffer og metoder som det ikke er lov å bruke. WADA lager en egen liste for idretten, en liste som revideres årlig. Ny liste gjelder fra 1. januar hvert år.

De vanligste dopingmidlene som brukes innen idretten er muskeloppbyggende preparater (for eksempel anabole androgene steroider og SARM), vekstfaktorer (for eksempel veksthormon) og stimulerende midler, enten det dreier seg om slankende eller energigivende midler (for eksempel efedrin, amfetamin og metylheksanamon). Det hender også at dopingbrukere prøver å redusere mulige bivirkninger av dopingbruken med å bruke hormonmodulerende stoffer.

På idrettsarenaen er det WADA (Verdens antidopingbyrå) som bestemmer hvilke stoffer og metoder som det ikke er lov å bruke. (Foto: Pixabay)

Hvorfor har vi antidopingreglene?

Antidopingreglene skal legge til rette for like konkurransevilkår og at alle utøvere er underlagt de samme bestemmelsene. Reglene bidrar til å beskytte utøvernes helse og fremmer en ren idrett.
Det er ikke bare en positiv prøve som innebærer en overtredelse av reglene. Bruk av midler, det å unndra seg kontroll, manipulere prøven, omsette eller besitte forbudt stoff eller metode – eller det å forsøke å true eller skremme noen fra å varsle om en overtredelse av antidopingreglene, er alle eksempler på regelbrudd.

En viktig bakgrunn for antidopingreglene er ønsket om en rettferdig sport. I tillegg til dette har vi dopingregler av hensyn til både den enkeltes helse og folkehelsen. Alle stoffer som kan gi en ønsket terapeutisk effekt, kan også gi uønskede effekter. Når man doper seg, bruker man ofte svært høye doser – doser som er langt over det som foreskrives i terapeutisk øyemed. I tillegg brukes det gjerne av unge, friske personer uten at de har noe medisinsk behov.

– Vi har flere dopingtilfeller hvert år på grunn av kosttilskudd.

Ina Isabella Høiland, Antidoping Norge

Svaret på hvem reglene gjelder, er ganske enkelt og greit. Dopingreglene i norsk idrett gjelder alle – rett og slett alle, uansett idrett eller nivå.
 – Alle medlemmer i en idrett omfattes av reglene. Det betyr at reglene gjelder like mye for en utøver som for eksempel en dommer.

Reglene gjelder for utøvere og støttepersonell som er medlemmer av Norges idrettsforbund – og medlem der er du når du er medlem i en rideklubb eller et annet idrettslag. De gjelder også de som deltar på organisert trening og konkurranser i regi av Norges idrettsforbund; for ryttersportens del altså treninger og konkurranser i regi av Norges Rytterforbund og klubbene innunder dette særforbundet.

Dopingreglene i norsk idrett gjelder alle – rett og slett alle, uansett idrett eller nivå. (Foto: Pixabay)

Dopinglisten


Idrettens dopingliste sier hvilke stoffer og metoder som er forbudt i idretten og gjelder for alle utøvere, i alle idretter, i hele verden, på alle nivåer. WADAs liste gjelder altså i hele verden, også Norge. Du finner norsk oversettelse av listen på antidopingnorge.no.

Vi har lett for å knytte doping sammen med noe som skal være prestasjonsfremmende, men et stoff eller metode trenger ikke ha en slik ønsket effekt for å bli satt på dopinglisten. At det er helseskadelig og at bruk skader idrettens anseelse er nok for å bli en del av listen.
På dopinglisten finner du både stoffer som kun er forbudt i konkurranse og stoffer og metoder som er forbudt både i og utenfor konkurranse. Noen stoffer er kun forbudt i enkelte idretter.

Tar du et legemiddel, må du også sjekke hva det inneholder – for det kan inneholde stoffer på dopinglisten. Du kan finne ut av dette gjennom legemiddelsøket på antidoping.no. En enkel grafikk kan fortelle deg hva du må gjøre videre – er det et grønt ikon, er stoffet tillatt å bruke, er det gult må du sjekke det nærmere, er det rødt er det forbudt – og det krever også at du gjør nærmere undersøkelser.

Har du kjøpt legemiddelet i utlandet, finner du det ikke på listen. Det betyr at du må undersøke nærmere om dette legemiddelet.
Et annet viktig punkt når det gjelder legemidler er at du aldri skal bruke andres legemidler, kun de som er foreskrevet deg.

Tar du et legemiddel, må du også sjekke hva det inneholder – for det kan inneholde stoffer på dopinglisten. (Foto: Pixabay)

Medisinsk fritak

At du bruker legemidler som inneholder stoffer på dopinglisten, betyr ikke at du må gi opp idrettsdrømmen din. Du kan nemlig søke om å få bruke legemidler som står på listen. Oppfyller du de krav som stilles, får du tommel opp – du får «medisinsk fritak».
Tar du medisiner, så er du ansvarlig for å søke medisinsk fritak dersom det trengs. -Man er selv ansvarlig for å sjekke legemidlene sine, søke fritak ved behov og bruke legemiddelet korrekt, sier Ina.
At fastlegen sier at det er bare å ta medisinen i forhold til idrett, holder ikke – ansvaret for å gjøre rett ligger hos deg. Heller ikke en legeerklæring om bruk av medisinen har noe å si. – Dersom man bruker en medisin som krever medisinsk fritak, holder det ikke med en legeerklæring om bruken av den. Du må søke medisinsk fritak.

På nettsidene til ADNO er det en veileder som viser deg når og hvor du eventuelt skal søke om medisinsk fritak. Og om du ikke føler deg sikker på hvordan du skal forholde deg etter å ha søkt her, eller om du ikke finner legemiddelet, er oppfordringen klar fra Antidoping Norge: Ta kontakt!

Dersom du havner i en akutt situasjon eller blir akutt syk i utlandet, er Inas tips at du i etterkant ber om epikrisen i tilfelle det er brukt medisiner som kan lede til en positiv dopingprøve.

Dersom du havner i en akutt situasjon eller blir akutt syk i utlandet, så be om epikrisen i tilfelle det er brukt medisiner som kan lede til en positiv dopingprøve. (Foto: Pixabay)

Dopingkontroll

Dopingprøver er et viktig virkemiddel for å avsløre dopingbruk, og det er med på å sikre en ren idrett. Dopingprøver tas både i og utenfor konkurranse, og både blodprøver og urinprøver brukes. Dopingkontroller gjøres altså ikke bare ute på idrettsarenaene. – Det kan også tas dopingkontroll hjemme hos deg, sier Ina og legger til: - De fleste sakene i Norge går ut på positiv prøve eller at man nekter å ta prøven.
Det tas mest prøver blant topputøvere, men alle kan testes. Ødelegger du prøven eller prøver å unndra deg kontrollen, så anses det som en positiv prøve.
Dopingprøver analyseres ved et laboratorium godkjent av WADA. Det svaret de kommer frem til sendes så til Antidoping Norge. De etterforsker og påtaler brudd på reglene, mens det er Norges idrettsforbund som er domsinstans. Blir man dømt, kan man utestenges fra all idrett, og man kan heller ikke inneha tillitsverv innen idretten. Utelukkelsens lengde er fra fire år og nedover ved første gangs brudd – lengden kan reduseres avhengig av hvilken grad av skyld utøver har utvist. Har regelbruddet skjedd i konkurranse, så kan man miste resultatet, plassering, poeng og premier.

Det tas mest prøver blant topputøvere, men alle kan testes. (Foto: Pixabay)

Kosttilskudd

Tilskuddsfôr er noe som opptar mange ryttere, men mange tar også kosttilskudd selv. Dette er næringsmidler som er beregnet å være et tillegg til vanlig kosthold. Vanlige kosttilskudd i idrett er blant annet proteintilskudd, sportsdrikke, sportsbarer, mineral – og vitamintilskudd, kreatin og koffeinbaserte produkter.
Som når det gjelder hest bør rytteren for egen del tenke godt igjennom om det kosttilskuddet egentlig er nødvendig. De færreste har nemlig ikke behov for kosttilskudd, heller ikke toppidrettsutøvere. Et variert og sunt kosthold dekker det meste av næringsbehovet, med mindre man har en mangeltilstand.
Men hvorfor vies kosttilskudd så mye oppmerksomhet i forbindelse med antidoping?

– Vi har flere dopingtilfeller hvert år på grunn av kosttilskudd. Antidoping Norge oppfordrer til å være varsom med bruken av kosttilskudd, fordi det kan være risiko for at de inneholder legemidler eller dopingmidler. Risikoen avhenger av type tilskudd, hva det lover og hvor det er kjøpt/produsert, forteller Ina.

Noen av disse stoffene kan medføre alvorlige konsekvenser for helsen – og de kan bety en positiv dopingprøve for en idrettsutøver. Både norske og utenlandske utøvere har blitt utestengt som følge av positiv dopingprøve ut fra bruk av kosttilskudd som inneholdt forbudte stoffer. I Norge er det Mattilsynet som har ansvaret for kontroll av produksjon og salg av kosttilskudd, men det er ingen offentlig kvalitetskontroll før disse produktene kommer på markedet.

En vesentlig andel av dopingsaker blant norske utøvere er antatt å skyldes bruk av kosttilskudd. (Foto: Pixabay)

Det er aldri nullrisiko med kosttilskudd. Det er ikke så strenge produksjonskrav til kosttilskudd som for legemidler, og kosttilskudd kan være forurenset med et forbudt stoff - da kommer det ikke på innholdsdeklarasjonen. Det kan også være slik at det forbudte stoffet er oppgitt på innholdsdeklarasjonen med et annet navn enn det som står på dopinglisten. Risikoen er der – og ansvaret er like fullt ditt, uansett.

Det er noen produkter som skal få alarmen til å gå hos deg:
 – De produktene som selges som oppkvikkende, hormonregulerende, muskelbyggende eller en fettforbrennende effekt er høyrisikoprodukter, her må du være svært forsiktig – sjekk disse godt. Generelt er det slik at jo mer et produkt lover, jo større risiko er det for at det inneholder ulovlige stoffer, sier Ina.

Et annet riktig godt stalltips er å unngå kosttilskudd som er laget i utlandet. –Kjøp norsk i norsk dagligvare eller apotek, det er det tryggeste. Og still deg spørsmålet – trenger jeg egentlig dette? Ønsker du å bruke et kosttilskudd, så er anbefalingen at du vurderer behov, effekt og risiko sammen med kvalifisert personell.

En vesentlig andel av dopingsaker blant norske utøvere er antatt å skyldes bruk av kosttilskudd. Regelverket er veldig strengt. Hvis du avlegger en positiv prøve på grunn av kosttilskudd, må du vise at du har gjort grundige undersøkelser før bruk for ikke å bli dømt. Ønsker du å bruke tilskudd, anbefales det at du vurderer behov, effekt og risiko sammen med kvalifisert personell.

Kunnskap og holdninger er viktige faktorer når det gjelder forebygging av doping. For at man skal kunne tilegne seg kunnskap, har Antidoping Norge utviklet en rekke verktøy, som Rent idrettslag og Ren utøver.


Helsekonsekvenser

Det finnes mange forskjellige dopingmidler og metoder. Disse har ulik virkning i kroppen, og dermed også ulike bivirkninger. Dopingbruk kan gi helseskade, og noen midler kan skape avhengighet. For eksempel kan anabole steroider medføre skjeggvekst hos kvinner, utvikling av kvinnebryst på menn, skade på indre organer, nedsatt mental funksjon, humørsvingninger, depresjon – de kan gi alvorlig sykdom og i verste fall død. Sentralstimulerende stoffer som efedrin, kokain og amfetamin kan gi hodepine, uro, rastløshet, paranoid tilstand, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Helseskader hos brukeren avhenger av hvilket preparat, doser, hyppighet, kjønn, alder, kombinasjon av ulike stoffer og andre sårbarheter som har genetiske årsaker.

Dopingbruk kan gi helseskade, og noen midler kan skape avhengighet. (Foto: Pixabay)

Varsling

For å kunne avsløre brudd på dopingreglene, er tips til Antidoping Norge viktig. Tallene forteller at omtrent halvparten av alle dopingdommer de siste årene springer ut fra denne typen informasjon.
Antidoping Norge har en egen varslingsordning for dette, der man kan fortelle om kunnskap, mistanke eller bekymring i forbindelse med et mulig brudd på reglene. Gjennom dette systemet kan man velge å være anonym. Man kan varsle om for eksempel forhold knyttet til bruk, besittelse, innførsel eller omsetning via personer som er tilknyttet norsk idrett, man kan varsle om manipulering av prøver eller andre forhold som virker å være i strid med idrettens dopingbestemmelser.
Varslingskanalen finner du på antidoping.no

Fra tilhørerne kom det spørsmål hvordan man håndterer en situasjon dersom man har mistanke om ulovlig bruk – hvem skal si fra? Er det noe som ligger til en med et særskilt ansvar, som overdommer eller steward?

Svaret er enkelt: - Hvem som helst kan varsle om mistanke. Den som ser noe mistenkelig er den som tar kontakt, sier Ina.

Alltid viktig å forebygge

Kunnskap og holdninger er viktige faktorer når det gjelder forebygging av doping. For at man skal kunne tilegne seg kunnskap, har Antidoping Norge utviklet en rekke verktøy, som Rent idrettslag og Ren utøver.
Det er de som er i sporten, både de som er aktive idrettsutøvere, trenere og foreldre samt de som bidrar gjennom organisasjonsarbeid som gjør den viktigste jobben i forhold til antidoping. – Vi tilbyr kurset Rent idrettslag for klubber og lag, og så har vi e-kurset Ren utøver for de aktive. Vi anbefaler alle over 15 år til å ta dette, samt følge opp med årlig oppfriskningsmodul.
Er man trener eller i et støtteapparat rundt en utøver, er det å være klar over hvilken rolle man har som forbilde viktig. De holdninger man viser, gjennom at man vier temaet oppmerksomhet, tilegner seg kunnskap, deler av den og også gjennom hvordan man kommuniserer, både med ord og kroppsspråk, har stor betydning.


Et enkelt grep som gir både bevisstgjøring og kunnskap er å følge Antidoping Norge på Instagram. Der kommer de jevnlig med enkel og nyttig informasjon. – Vi har også dopingkontakten, har du spørsmål, så still de heller til oss fremfor å google. Vi er fagpersoner, vi kan svare – og vi kan gi deg de rette svarene, sier Ina.
På Dopingkontakten er man anonym, og de som svarer deg har taushetsplikt. Du kan kontakte Dopingkontakten over telefon, mail eller chat. Dopingkontakten svarer deg på spørsmål om dopingmidler, kosttilskudd, trening og kropp, om man vurderer bruk eller allerede bruker doping, om du er bekymret for at noen nære bruker det, om du er helsepersonell eller om du jobber med ungdom og trenger råd og støtte.

Er man trener eller i et støtteapparat rundt en utøver, er det å være klar over hvilken rolle man har som forbilde viktig. (Foto: Pixabay)

Relaterte artikler