Sikter mot VM i september
-Dette var kjempegøy, stråler Mari Kolstadbråten Ekra etter 140 fine kilometer i vakker natur i Zutendaal i Belgia. Med enda et godkjent CEI3* ritt sammen med MD Shafiq ox sikter Mari mot et stort mål – VM i Frankrike i september.
-Jeg måtte begynne litt på nytt da jeg kjøpte Shafiq, med kvalifiseringer i 120 kilometer, innleder Mari mens hun er på vei hjem fra Belgia. I slutten av november i fjor red hun godkjent 160 km i Italia, men en 3*-ritt til måtte til for å ha det som skulle til for å være kvalifisert til VM.
-Planen var først å ri hjemme i Hallingdal, men da det rittet ikke ble noe av, ble planen Belgia i stedet, med tanke på at det var lurt å gjøre dette tidlig på sesongen. Men, jeg hadde ikke trodd at 140 og 160 km skulle gå sånn i boks! Gjennom mange år i sporten har jeg lært at det ikke er så lurt å ha så store forventninger, det skjer gjerne uventede ting på veien. Men det er jammen utrolig deilig når det slår til slik som det har gjort for oss to nå!
Et kjempefint ritt
Selve rittet i Zutendaal beskriver hun slik: - Kjempefint! Det var en parkopplevelse, vi red på stier og veier og på kryss og tvers. Det var litt virvar, og jeg red feil en gang og fikk noen ekstra kilometer inn før vi snudde. Det var en gren som dekket til en pil, og vi kom i litt full fart. Men det fikk vi rettet opp, og det var egentlig veldig godt merket.
Hun berømmer videre rittet for et godt underlag: - Det var fin variasjon i underlaget, og generelt godt underlag å ri på. Hesten ble ikke påvirket på noe vis av underlaget. Det hadde regnet en del i området før rittet, men det var helt stabilt og hadde for det meste tørket opp. Det som var litt bløtt var lett å unngå.
En ting hun derimot syntes uteble litt var den oppgitte høydeforskjellen. – Det sto at det skulle være 100 høydemeter, men de synes jeg ikke helt at jeg så noe sted. Det var riktignok noen bakker som jeg syntes var litt seige, det burde jeg kanskje ikke si jeg som er fra Hallingdal, men jeg lurte litt på hvor de 100 meterne var, ler Mari.
Noe annet kom litt overraskende på – varmen.
– Det var oppe i 27 grader midt på dagen. Det var varmt, men det var litt lufting, og det gikk helt fint. Men det var en overgang å plutselig ri i så varmt vær! Da vi red en treningstur der nede før rittet var faktisk første gang jeg red kun i ridebukse og genser – inntil da har jeg jo ridd i full vinterutstyr!
Målet med turen til Belgia var VM-kvalifisering – og den gikk i boks. – Det er målet mitt, det hadde vært veldig gøy å bli tatt ut til VM på lag, sier Mari.
Å ri ti mil alene er litt hardt og brutalt der og da, men så plutselig er man i mål.
Mari Kolstadbråten Ekra
10 mil alene
Mari og Shafiq har vært en duo i et par år nå. – Jeg er utrolig glad for Shafiq, vi klaffer så fint sammen. Jeg så ham på Gyland for noen år siden, med tidligere rytter Olaug Espeli Carstensen. Jeg tenkte når jeg så ham at det bare var noe spesielt med den hesten. Jeg fikk ha ham på prøve, og det var bare en «perfect match». Jeg kjenner ham så godt nå, jeg kjenner hva han tenker – han gir meg en så god følelse hele tiden. Han er liten, men overhodet ikke vanskelig å ri. Trykker man på rett knapper, så går han som en kule.
I første etappe var tempoet litt ujevnt. Det gjorde Shafiq litt ekstra gira. – Han var på jakt, han da! Det gjorde at vi brukte litt tid på å få ham ned i puls og dermed kom vi ut litt etter de andre, forteller Mari.
Det innebar at det ble 10 mil alene for den norske duoen. Det er tøft både for rytter og hest. – Han er sterk i hodet, og klarte det fint. Jeg kjente på det selv også, men tenkte at det var bare å ri mot mål. Det er litt hardt og brutalt der og da, men så plutselig er man i mål.
Det krever sitt å være så raus når man selv har tapt så mye på å reise uten å få ri
Mari Kolstadbråten Ekra
Superteam rundt seg
Rytteren takker teamet rundt seg for strøken innsats fra start til mål – og før og etter det også. Mari reiste ned til Belgia sammen med Olaug Espeli Carstensen som skulle til start med sin Malika, men i forkontrollen viste hoppen plutselig halthet og kunne derfor ikke starte. I stedet for å ri selv, hjalp Olaug og hennes mann Ole i stedet Mari. – De valgte å hjelpe, heie og motivere meg hele veien til målstreken. Det krever sitt å være så raus når man selv har tapt så mye på å reise uten å få ri. Det samholdet som er i distansen, hvordan man stiller opp for hverandre, det er noe helt spesielt ved det – det gjør meg rørt, sier Mari.
Selv hadde Mari med seg en rutinert distanserytter i sin grooming-gjeng; Sofie Dahl. I denne gjengen var også Ole og Fredrik fra Maris sponsor BAL Service AS i tillegg til at Maris 12 år gamle sønn Marcus Leander også hjalp til med stort og smått.
Mens Marcus Leander og Sofie begge kjenner sporten fra før, er denne verdenen helt ny for Ole og Fredrik. – BAL Service AS er min sponsor, og de hjelper meg med alt mulig, de kjører og de groomer. Det er litt gøy at to unge gutter i 20-årene, uten noen erfaring med hest er med på dette. De var med meg til Italia også, og de synes det er kjempegøy, smiler Mari.
