Para
Paralympics: “Companion horse” - for ekstra trygghet
Dette bildet viser Jens Lasse Dokkan i NM på Biri for noen år siden. I bakgrunnen ser du noen personer og en hest langs railen. Den hesten har en helt egen oppgave – den er en «companion horse», som en ekstra trygghet for hest og rytter på konkurransebanen.
Du har kanskje lagt merke til det før? At det noen ganger under en paradressur-konkurranse er to hester inne i arenaen – en som går innenfor railen og en som står tålmodig utenfor? Den hesten som står der på utsiden av railen, den er en såkalt «companion horse», og den har til oppgave å bidra til å holde konkurransehesten rolig – og rytteren oppå trygg.
Et godt tiltak for både hest og rytter
-"Companion horse" er et veldig godt tiltak, det gir en trygghet for hesten og også for rytteren, sier Mette Klose Nielsen, som har hele 22 års fartstid som groom for det norske paradressurlaget. Danske Mette har reist verden rundt, og er alltid ringside Jens Lasse Dokkan og hans hester – deriblant Aladdin som nå er klar for Paralympics i Paris. Mette har vært med på hele den reisen Aladdin har tatt som en paradressurhest.
- Aladdin er en hest som har vokst veldig mye med oppgavene, han har en helt annen selvtillit og trygghet nå enn han hadde for fem år siden. I den prosessen har dette med «companion horse» vært fint for han, og ennå er det en god og gjenkjennelig støtte at han har med seg en hest som står der ved arenaen, sier Mette. – Hester er jo flokkdyr, så det er helt klart at dette er godt for dem. Nå er dette en mulighet bare for grad 1,2 og 3, men det kunne godt være en mulighet for flere – og ikke bare i paradressuren, mener den rutinerte groomen.
Bonfire eller Lucky får oppgaven i Paris
Av de norske deltagerne i Paris er det Jens Lasse og Aladdin som grad 1 ekvipasje får med seg en «companion horse» inn. Den oppgaven vil en av de andre norske laghestene ta.
-I mange år har det vært hans beste venninne og stallkamerat Cypres som stort sett har stilt opp for Aladdin hvis de har vært til stevne sammen. Hun er jo ikke mer, men Aladdin er svært begeistret for Kirstens Bonfire, forteller Mette smilende. - Bonfire er jo en vakker hoppe med krøller i håret og det hele. De har en riktig god kjemi, selv om Bonfire kanskje ennå er litt sjenert. Men en god «companion horse» er hun!
Bonfire har stilt opp i denne rollen før, og har vist seg som en trygg og stødig selskapshest. Det har også Anita Hennie Johnsens Lindegaard Lucky gjort.
-Her i Paris blir det enten Bonfire eller Lucky som tar denne oppgaven, de er flinke til det begge to!
Hjelper hverandre
Paradressurmiljøet kjennetegnes av samhold, fellesskap og vennskap. Det er et miljø der kulturen for å stille opp for hverandre er sterk, også på tvers av lag og nasjoner.
Det ser man også når det gjelder «companion horse». – Her i Paris vil vi stille opp for Sverige når de trenger «companion horse» – det blir Bonfire og Lucky som settes opp til den tjenesten, smiler Mette.
Med sitt danske opphav, norsk selskapshest og svensk rytter blir det en fin vri på et sportslig samarbeid over landegrenser. – Det blir rett og slett et aldri så lite nordisk samarbeid her i Paris, ler hun.
Aladdin selv setter pris på å ha en companion langs railen, og han stiller gjerne opp som det selv også. – Da vi var i Hagen i år stilte han opp som companion hest for en nederlandsk (nå belgisk rytter), han gjorde en fin jobb der.
5*-Grand Prix-ryttere stilte opp for Aladdin
Denne viljen til å hjelpe hverandre er noe som karakteriserer paradressur-miljøet, men den finnes så absolutt ellers også. Det fikk Jens Lasse, Aladdin og Mette kjenne på en gang de var til det internasjonale CPEDI3*-stevnet i Doha – Det var vel første gangen vi var der, da hadde vi ikke noen companion horse sånn umiddelbart, tidsskjemaet gjorde det litt vanskelig å organisere med en hest fra para-miljøet.
Men, samtidig med para-stevnet gikk det et 5*-dressurstevne, og da stilte den danske rytteren Mai Tofte Olesen opp for den norske ekvipasjen.
-Hun lånte oss sin hest Rustique som companion for Aladdin, og ettersom hun selv ikke hadde mulighet til å være der da, så stilte groomen til svenske Patrik Kittel opp for å holde og passe på Rustique. Det føltes fint!
Regelfestet selskap
«Companion horse» har vært en del av paradressuren i mange år. I Atlanta 1996 ble paradressur en del av Paralympics. Da deltok pararytterne lånte hester. Mange av disse var rideskolehester og på ingen måte vant til å gå alene inne på en stor arena. For hesten gir flokken trygghet og ro, derfor ble det bestemt at hestene som skulle konkurrere skulle få ha selskap av en annen hest mens de var inne på arenaen. I Atlanta ble dette gjennomført ved at det som regel var forrige deltagende hest som ventet i areneaen mens neste var innenfor railen. Åtte år senere, i Athen, ble det hentet inn lokale terapihester som sto der under konkurransene, mens frivillige stilte opp for å holde hestene.
«Companion horse» for grad 1,2 og 3-ekvipasjer er blitt en del av FEI-reglementet innen paradressur. Ground Jury President bestemmer for hver konkurranse hvor denne hesten skal plasseres. Vanligvis er det området ved bokstaven A, ved enden av arenaen, som velges ut, for å gi hestene ekstra trygghet når de går inn på arenaen. Selskapshesten skal ha på seg hodelag og ved behov kan den ha dekken på.
