Mot nye høyder

Etter avtale møter vi Emma Tallulah Behn like etter at hun har krysset mållinjen i karrierens aller første junior Grand Prix, på Gjelsten Arena under andre helg av Drammen Spring Tour. 15-åringen har fortsatt deler av rideklærne på seg. Hjelmen er godt plantet over det viltre håret som holdes i sjakk av et grovmasket hårnett, mens den reglementerte stevnejakken praktisk nok er byttet ut med en kledelig, sart maigrønn ulljakke fra mamma Märthas strikkekolleksjon. Og etter hvert blir også ridehjelmen byttet ut med en trendy caps.

Nesten etter planen

Emmas makker både i sisterunden på lørdag og under Grand Prix-klassen for junior denne søndagen, var ni år gamle Power Girl Vd Heffinck. - Og nesten alt gikk etter planen, forteller Emma fornøyd. - For hva spiller vel én liten bom ned og fire feil i debuten over 1.40 m? - Og særlig når man strengt tatt fortsatt er ponnirytter, og derfor har godt med tid til å jakte feilfrie runder og omhoppinger videre?

- Mamma er veldig glad for at jeg rir, men legger seg heldigvis aldri opp i selve ridingen min, forteller Emma smilende. - Sånn er hun bare mamma, og lar heller trenerne mine, Toril Hemmingby og Marit Nielsen, ta seg av ridingen min. Og hvis jeg en dag finner ut at jeg ikke vil ri - for jeg vet jo ikke 100 % om jeg kommer til å ri om ti år – så er det også helt greit. For jeg har jo veldig lyst til å studere etter hvert, og da kan det jo bli litt mye. kanskje? Men da kan jeg jo bare alltids ta en pause, og så kanskje begynne igjen, fastslår Emma.

I Emmas familie har man hatt kjærlighet både til hesten som individ og til riding som aktivitet i flere generasjoner. Så selv om det ikke var gitt fra start, faller nettopp satsingen på riding naturlig for 15-åringen. Dette sitter på en måte litt i ryggmargen på henne, eller ligger det kanskje i blodet?

- Helt fra jeg var liten, hadde jeg veldig lyst til å ri, og til å begynne med likte jeg det godt, bekrefter Emma.

Hun tenker seg om en brøkdel av et sekund før hun fortsetter.

- Men ganske fort ble jeg redd når jeg red, men fortsatte likevel. Og da jeg fikk ponnien min Prins, så følte jeg meg mer og mer trygg. Nå er jeg heldigvis aldri redd mer, bare helt trygg, fastslår hun. - Det gikk liksom helt over etter hvert som jeg red, og jeg gradvis ble litt flinkere. Men personlig så har jeg aldri vært så glad i å ri ponni, så jeg gikk over til hest ganske tidlig.

Spennende med skolebytte

Til høsten gleder Emma seg stort, for da venter skolebytte og status som førsteklassing på videregående. Men hvor det blir, det vet hun ennå ikke sikkert, men bare at det kommer til å bli mye kulere enn å gå på ungdomsskolen. Men aller først har venter skriftlig eksamen for tiendeklassingen denne onsdagen - i norsk, akkurat som hun ville.

- Jeg tror uansett at det blir skikkelig kult å begynne på videregående til høsten, for da blir alt sikkert mye friere, smiler Emma fornøyd. – Og å kombinere skolen med ridingen, det blir helt fint, det. Nå har jeg bare to hester, så det går ganske fort, forklarer hun. – Jeg er i stallen nesten hver dag, for det er så hyggelig å være en del av miljøet, og så må jeg jo ri og stelle hestene mine. Men én dag i uken gjør jeg bare skole. Og så er jeg også ofte med venner, legger hun til.

Fantastisk samspill

De seneste årene har det vært 14 år gamle Fetoucha det stort sett har handlet om for den dedikerte hestejenta. Og selv om det er Power Girl - eller bare PG – som hun nå har ridd de høyeste klassene på, så er det Fetoucha hun fortsatt har de beste minnene med. For vel er det stas å ha ridd Grand Prix blant juniorene med PG, men nok enda mer stas å ha kapret NM-medaljer og ridd internasjonale mesterskap for children på lille superraske Fetoucha.

- Fetoucha er en alltid like ærlig og veldig sensitiv hest, forteller Emma. – Hun er rask og likevel forsiktig. Men hun er en dame med veldig mange egne meninger – akkurat litt som meg, ler hun. – Jeg har hatt henne i fire år og har ridd både Nordisk i Finland og EM for children med henne, først i Vilamoura i Portugal i 2021, og så i Oliva i Spania året etter. Men nå leter vi etter en ny juniorhest til meg som jeg forhåpentligvis blir like godt kjent med, og fortsetter å gjøre det like bra med.

Viktigst å spille på lag

Og at det er ekstra gøy å ri når det går bra, kan premiegrossisten Emma bekrefte. For bare de to seneste helgene har det blitt åtte plasseringer, og ekstra stas har det også vært å ha hatt dronningen på besøk.

- Ammamma – jeg kaller henne det, for hun er jo så glad i fransk og har jo til og med bodd der – pleier å se på meg når jeg rir i Drammen eller i nærheten, bekrefter Emma. – Og farmor har egentlig også veldig lyst, men hun er så allergisk. Men hun kommer nok en dag, hun også, smiler hun.

Og det er vel ekstra morsomt å ri på lag og representere Norge i internasjonale mesterskap, undrer vi.

-Om det går bra med laget så, parerer 15-åringen kvikt.

Men uansett hvordan det går med laget, så ser nok den dyrekjære 15-åringen det som aller, aller viktigst å spille på lag med hesten.