Sprang
OL i Paris: Nytt laggull til Storbritannia
Noen dager etter å ha tatt laggull i feltritt sikret britene seg enda et olympisk laggull fredag ettermiddag – denne gang på sprangbanen. Det amerikanske laget red inn sølvet, med Frankrike på bronseplass.
Med dette gullet tok Storbritannia sitt tredje laggull i olympisk sammenheng. Første tok de i Helsinki 1952, så slo de til på hjemmebane i London 2012. I London besto laget av fire ryttere; Peter Charles, Nick Skelton og de yngre talentene Ben Maher og Scott Brash. I Paris, der lagene besto av tre ryttere, var Maher og Brash igjen overbevisende lagryttere, og de gjorde det sammen med Peter Charles’ sønn Harry Charles.
Frankrike hadde klokken på sin side
Det tyske laget viste styrke i kvalifiseringen torsdag og sto igjen med null feil, men når det gjaldt i finalen ble det riv både for Christian Kukuk/Checker 47 (Comme Il Faut/Loro Piana Come On) og Richard Vogel/United Touch S (Untouched/Lux Z Z). Philipp Weishaupt/Zineday (Zinedine/Polydor) bidro med null feil, men med åtte feil totalt ble det femteplass til dette laget.
Sverige møtte til start som regjerende mestere, og håpet om å klatre resultatmessig godt opp fra kvalifiseringens 17 feil var definitivt berettiget. Imidlertid ble det en bom ned på hver av de tre lagekvipasjene Peder Fredricson/Catch Me Not S (VDL Cardento/Ramiro’s Son), Henrik von Eckermann/King Edward (Edward 28/Feo) og Rolf Göran Bengtsson/Zuccero HV (VDL Zirocco Blue/Caretino 2) og fasit ble en sjetteplass.
Det franske laget fikk sitt hjemmepublikum til å sitte ytterst på setene med en tre-feils runde på Simon Delestre/I Amelusina R 51(Dexter R/Chin Chin) og en feilfri runde på Olivier Perreau/Dorai D’Aiguilly (Kannan/Toulon). Julien Epaillard/Dubai du Cedre (Baloubet du Rouet/Diamant de Semilly) var siste ekvipasje ut for vertsnasjonen som da i hvert fall hadde sølv i sikte. Men, en feil ved hinder nummer ni gjorde at sølvet kom utenfor rekkevidde og poengmessig endte de likt med Nederland. I denne situasjonen kom klokken til deres unnsetning, og med en litt bedre tid totalt ble det pallplass på det franske laget.
Overbevisende briter
Britene var overbevisende fra start, Maher og hans Dallas Vegas Batilly (Cap Kennedy/L’Arc de Triomphe) gikk null på hinder og med et lite tidsfeil og Charles/Romeo 88 (PKZ Contact van de Heffinck) var feilfrie når Scott Brash/Jefferson (Cooper van de Heffinck/Irco Mena) skulle avgjøre det. USA hadde da lagt et press på sine konkurrenter etter at det sto med kun fire feil – både Karl Cook/Caracole de la Roque (Zandor Z) og McLain Ward/Ilex (Baltic VDL/Chin Chin) var feilfrie mens Laura Kraut/Baloutinue fikk et riv i trekombinasjonen.
Et riv på Brash ville bety at gullet gikk til USA – to riv og de ville rykke godt nedover på listen. Men, det er mer enn et rykte at Brash har nerver av stål, og sammen med sin Jefferson sikret han britene en runde feilfri på hinder og et tidsfeil – det ga gull til britene.
Man må holde fokus og følge planen
-Et gull blir ikke gammelt! Det var fantastisk, selvfølgelig, å vinne i London foran hjemmepublikummet, det var en av de beste dagene i mitt liv, men dette er ikke langt unna – altså, for en fantastisk setting, en så vakker arena for sporten vår og fasiliteter for hestene som er helt utrolige, sa Brash om det å ta sitt andre OL-gull.
Om det å entre arenaen med et gedigent press kommenterte han: - Du må holde fokus på hesten din. Det er et partnerskap, du må virkelig kjenne hesten din ut og inn for kunne hoppe den banen. Den var teknisk, stor, du hopper på det høyeste nivået og du ble satt på prøve hele veien. Så du må virkelig kjenne hesten din og ri den optimalt for å gå null. Du må holde fokus og følge planen – og det var det jeg prøvde på. Og heldigvis lønnet det seg!
Ben Maher har også et individuelt gull fra før, fra OL i Tokyo. Rett før lagkonkurrransen valgte Maher å gå for hesten Dallas Vegas Batilly i stedet for Point Break.
– Dallas Vegas Batilly har gått veldig jevnt og vunnet store Grand Prix’er og vi gikk innendørs mesterskap i april som ga oss god erfaring. Det har blitt stilt litt spørsmål i mitt valg i siste øyeblikk, men jeg er så heldig, hun er den mer erfarne hesten jeg har på stallen nå og jeg følte ganske enkelt at hun var i så god form og klar til rett tid – og det viste hun i dag!
Harry Charles tenkte først at dagens bane, som spanske Santiego Varela og franske Gregory Bodo sto bak, ikke var så vanskelig. – Men det viser hvor gode disse banebyggerne, man red den helt annerledes enn man gikk den! Den var nok mer vanskelig enn gårsdagen, men den passet likevel bedre til min hest med stegene mellom hinderne. Han liker bedre å hoppe fra en samlet galopp enn fra en mer åpen galopp, så at jeg kunne komme til de fleste hinderne i en slik galopp var en fordel. Jeg var heller ikke så bekymret for tiden, han var veldig rask i går så jeg tenkte at med vårt normale tempo ville han være innenfor – og det ble vi.
