Sprang
OL i Paris: Hvert hinder forteller en historie
De kler banen i slottsparken, hinderne i Versailles. Ikke bare er de flotte å se på, de enkelte hinderne forteller også sitt om Frankrike og fransk historie.
Har du lagt merke til de fargerike, sylinderformede hinderstøttene med grønne kupler på? Dette hinderet er basert på annonsesøylene man kan se både i Paris og i andre franske byer. Det var den franske maleren og typografen Gabriel Morris som sto bak disse da han i 1868 fikk enerett på slike søyler for å annonsere kulturarrangement. De ble utformet som en baldakin, som skulle beskytte plakatene mot regn. Annonsesøylene fikk navnet «Colonne Morris», som fremdeles er et begrep som brukes om annonsesøyler. Morris’ søyler er i dag ikoniske elementer i det parisiske bybildet og bidrar til å skape byens karakter.
Fjellet Mont Blanc er en fjelltopp som deles mellom Frankrike og Italia, på bakgrunn av en bilateral avtale fra 1860. Delingen ble gjort etter vannfallet på fjelltoppen. Mont Blanc er det høyeste fjellet i vest-Europa og innen EU med sin offisielle høyde på 4807,81 meter over havet ifølge siste måling fra 2021. Toppen dekkes av is, hvilket betyr at høyden varierer gjennom sesongen.
Vanngraven er dedikert en berømt fransk oseanograf, utforsker, filmskaper og vitenskapsmann; Jacques-Yves Cousteau, født 1910 og død 1997. Cousteau var en pioneer innen underhavsforsking og har spilt en viktig rolle når det gjelder bevaring og beskyttelse av havet og det marine livet. Hans arbeid fortsetter i dag gjennom Cousteau Society og andre organisasjoner, han har bidratt både til kunnskap, forståelse og oppmerksomhet rundt hav og miljø. Han produserte flere dokumentarer og TV-serier, deriblant «The World of Silence», som gjorde at mange så skjønnheten og viktigheten av havene i tillegg til de utfordringer forurensing og utnyttelse av havressursene gir.
Turisme er en viktig del av Paris, både for byens økonomi og identitet. Dette hinderet symboliserer det, gjennom snøkulene der man ser landemerkene Notre-Dame og Château de Montmartre som her forbindes av plankene i hinderet der motivet også er turistpreget.
Dette gule hinderet symboliserer den stilretningen som vokste frem i den såkalte «Belle Epoque» og mellomkrigstiden – Art Deco. Stilen karakteriseres gjennom geometriske linjer, enkle former og bruk av moderne materialer – og har satt et stort preg på arkitektur og design i Paris; som Théâtre des Champs-Elysées og Palais de Chaillot. Stilretningen ses også igjen i interiørdesign der den fører sammen luksus og funksjonalitet.
Plakatene til Henri de Toulouse-Lautrec er like karakteristiske som de er velkjente. Toulouse-Lautrec (1865-1901) var maler og lagde plakater, og især er hans plakater som fanget opp bohem-livet og nattlivet i Paris i «Belle Epoque»-tiden velkjente. Han er særlig kjent for plakatene som beskriver kabaretene, teatrene og bordellene – Moulin Rouge er det mest ikoniske stedet han har foreviget gjennom sitt arbeid. Maleren fikk stor påvirkningskraft på utviklingen av moderne kunst, spesielt når det gjaldt plakatkunst og det urbane livet.
Hver dag besøkes Champs-Elysées av rundt 300 000 besøkende! Dette er en av verdens mest berømte avenyer – og den mest berømte i Paris. Avenyen er 1910 meter lang og 70 meter bred og strekker seg fra Place de la Concorde til Place de Charles de Gaulle der det hele kulminerer i Arc de Triomphe. Opprinnelig var dette et sumpområde, men i 1640-årene begynte de å gjøre dette om til et parkområde. I dag er avenyen et symbol på parisisk eleganse og kultur, og omkranses av luksus-butikker, franske varemerker, teatre, restauranter og ikke minst ulike eventer og parader. Avenyen er i stadig utvikling – nå jobbes det med ideen om å ta den tilbake til glede og nytte for innbyggerne, det planlegges et større renovasjonsprosjekt for å lage områder for gående og transformere det til en ekstraordinær hage.
Braille er et taktilt skrivesystem der hver bokstav, tall og også matematiske, vitenskapelige og musikksymboler uttrykkes ved en kombinasjon av seks prikker slik at de kan leses med fingertuppene. Bak dette systemet står franske Louis Braille, født i januar 1809 i Frankrike. Han var lærer og musiker, men mistet synet tidlig gjennom en ulykke. Allerede 15 år gammel utviklet han dette systemet som har fjernet barrierer og gjort det mulig å gjøre utdanning, kultur og informasjon tilgjengelig for synshemmede.
Franske forfattere står bak store, litterære verk, deriblant en boken «Den lille prinsen», av Antoine de Saint-Exupéry - se etter det hinderet i dagens finale! Novellen kom ut i 1934 og har blitt en av de mest oversatte og mest solgte bøkene i verden, med lesere i alle aldre. Forfatteren – og piloten – ble født i Lyon i år 1900, og hans erfaringer fra de tidlige tider av kommersiell flyvirksomhet ble uttrykt gjennom hans penn. Boken «Den lille prinsen» følger en flyver som styrter i Sahara-ørkenen, der han finner en liten prins som kommer fra en annen planet. Mens flyveren reparerer sitt fly, forteller den lille prinsen om sine opplevelser og refleksjoner rundt livet, kjærlighet, uskyld og menneskets natur. De Saint-Exupéry illustrerte også selv denne novellen. Forfatteren selv var pilot under den andre verdenskrig. I 1944 fløy han et amerikansk rekognoseringsfly som forsvant over Middelhavet. I år 2000 ble vrakrestene av flyet funnet utenfor Marseille.
