NRYF 110 år i dag: Vi skrur tiden tilbake

Derfor:

Fire fremoverlente klubber tok initiativ- Drammens Rideklub, Kristiania Rideklub, Trondhjems Rideklub og De Norske Officerers Rideklub. 10. desember 1915 møttes disse og Norges Rytterforbund ble stiftet.

Historiens første – og andre - landsstevne

Aktiviteten i de tidlige årene av forbundets historie gir et lite perspektiv å ta med seg. Det første landsstevnet i historien gikk av stabelen i Trondheim, over to sommerdager i juni 1916, med 50 deltagere. Landsstevnet ble en fest for Trondheim - tribunene på stevnestedet Kongsgården var fulle. 11 klasser ble arrangert, i hovedsak innen sprang. Både militære og sivile deltok, og også kvinnelige ryttere. Trondhjems rideklubb høstet anerkjennelse i pressen for et vel gjennomført stevne, et stevne som ble betegnet som et løft til ridesportens fremme.

Om deltagerne i Trondheim hadde fått blod på tann og ønsket å delta på flere landsstevner, måtte de smøre seg med litt tålmodighet. For det tok nesten et år før neste mulighet kom – det skjedde i Drammen i mars 1917. Dette var det første utendørs vintersprangtevnet i Norge, og i tillegg til sprangridning sto også galoppløp, terrengritt og jaktritt på programmet. Igjen ble det en hestefest for en hel by – nærmere 5000 tilskuere fulgte begivenheten på Marienlyst.

Hva så med reglene for over 100 år siden?

Behovet for felles regler var en viktig grunn for at det ble et landsdekkende forbund. Men hvordan var de så, de første reglene?

Følgende sprangregler, som er datert sånn cirka 1917, sier i hvert fall sitt om at dommerne hadde en nokså heftig oppgave:

Sprangregler anno 1917

• Vegring foran hinder: 2 feil
• Hest og rytter falt: 4 feil
• Bare hest falt: 8 feil
• Bare rytter falt: 6 feil
• Touch på hinder: ½ feil
• Frambeinsriv: 4 feil
• Bakbeinsriv: 2 feil
• Eliminering ved 4. vegring

Det ble ikke gitt feil på første hinder. Ved hvert hinder ble man godskrevet 10 poeng. Feil kom til fradrag, og det gjaldt å oppnå høyest mulig poengsum. Reglene var utarbeidet etter reglene til Svenska Ridsportens Centralförbund, som var stiftet 1912. Dansk Ride-forbund (stiftet 1918) vedtok de samme reglene.

I 1922 ble det vedtatt egne konkurranseregler. Sammenlignet med dagens KR kan ikke akkurat reglementet anno 1922 betegnes som omfattende. Totalt var det på 18 sider – og i disse 18 sidene inngikk også fullstendige program for samtlige dressurklasser samt en liten veiledning for banebyggere og en instruks for sprangdommere.

Noen «visste du at» til fra tidlig 1900-tall:

• I 1921 ble tidenes første nordiske mesterskap holdt, i København. Ideen til dette kom fra Norge – det var «ridemajoren» og Norges Rytterforbunds første president Christian Frederik Michelet som både fikk ideen og tok initiativet til dette mesterskapet som ennå er et av årets store begivenheter i Norden.
• Samme år, i 1921, ble det internasjonale rytterforbundet FEI stiftet. Det var Sverige og Frankrike som tok dette initiativet, for å regulere de internasjonale konkurransene, især de olympiske. Statuttene ble vedtatt av åtte nasjonale forbund, deriblant Sverige, Frankrike, Danmark, Belgia, Italia, USA, Japan - og Norge.
• På 1920-tallet bestod Norges Rytterforbund av 1100-1200 medlemmer.

Gratulerer med dagen!

Dette var et kjapt lite tilbakeblikk på Norges Rytterforbunds aller tidligste begynnelse! I dag feirer vi 110 år som et stort fellesskap, bygget på lidenskap for hesten og sporten.
I dag feirer vi hestene, vi feirer klubbene, alle frivillige, alle rytterne – og alle som har bidratt til at sporten vår har fått vokse.

Gratulerer med dagen!