Møte med Carsten Sørlie

God skole

- Vi snakker om 1970-tallet, så tanken om at styrer bør ha ungdomsrepresentanter, er ikke helt ny, ler han. – Men det å ha styreverv, er god skole og er også bra å ha på CV’n når man blir litt eldre. Forskning i Sverige og Tyskland viser at ungdom som har drevet med hest, og som er engasjert i sporten sin, er overrepresentert blant ledere i yrkeslivet, ivrer han. Selv kan Carsten Sørlie se tilbake på en rekke verv, blant annet i klubber, kretser og forbund.

Sørlie beskriver seg selv som en middels god konkurranserytter, men med et stort hjerte for hest og hestesport. Strukturert og målrettet har han alltid vært og med nese for tall.

- Frem til midten av 1980-tallet var jeg en middelmådig konkurranserytter, men holdt på med unghester frem til rundt årtusenskiftet, forteller han. – Jeg har alltid vært engasjert utover det å være rytter, og som dommer er det en fordel å ha ridd en del selv. Etter gymnaset bestemte jeg meg for å satse litt på ridingen og flyttet til Hønefoss og miljøet der. Samtidig tok jeg utdannelsen på Forsvarets regning. Jeg kombinerte ridingen med studier på BI og fikk til og med betalt for det, humrer han.

Ryttersport som læremester

Etter oppstarten som nyutdannet økonom har Carsten Sørlie hatt mange toppstillinger i næringslivet, og har også vært en viktig pådriver i Norges Rytterforbund. Og ryttersporten har vært nyttig som læremester, poengterer han.

- Jeg var ganske ung da jeg ble formann i Ringerike Rideklubb og jobbet tidlig for å fusjonere med Hønefoss. Slikt lærer man mye av, fastslår han. - I 2007- 2008 var jeg engasjert av styret i NRYF som konsulent, og deretter jobbet jeg videre fire år som sportssjef og vikarierte også tidvis som generalsekretær. Både før og etter har jeg vært administrerende direktør i nasjonale og internasjonale selskaper i om lag 20 år, og har tatt mye bra lærdom med meg gjennom ryttersporten.

Hardt arbeid

Parallelt med yrkeslivet tok også dommergjerningen form fra slutten av 1980-tallet. Interessen for å klatre ned fra hesteryggen og inn i dommerboden kom aller mest av praktiske årsaker, da sønnen fortsatt var liten og krevde sitt. I en årrekke la Carsten Sørlie ned timesvis av arbeid rundt om på norske sprangbaner og opparbeidet seg bred kompetanse og erfaring på nasjonalt nivå.

- Altfor mange tror at de kan bli bra dommere uten å jobbe for det, påpeker Sørlie. - Man må dømme mye for å kunne utvikle seg og bli god. Det er bare å stå på. For hadde dommergjerningen bare handlet om å lese konkurransereglementet, kunne man jo ha sendt svigermor inn i dommerboden i stedet, ler han.

Som med det meste annet, må også en sprangdommerkarriere bygges bevisst og målrettet, uansett om vi snakker nasjonalt eller internasjonalt. Man må gå gradene, møte nye utfordringer og ta imot kritikk på en positiv måte. Man må kunne tåle en støyt. I sporten må også relasjonene pleies, og ikke bare mellom to- og firbente, men også på det mellommenneskelige planet, nærmest som i diplomatiet.

Ikke bare flaks

- Jeg har hatt flaks tidlig i karrieren, påstår Carsten Sørlie.

Han smiler skjevt og fortsetter.

- Tilfeldigvis møtte jeg en overdommer fra Hickstead i England og ble invitert dit på prøve et år. Nå har jeg vært der i 20 år, så noe riktig må jeg jo ha gjort underveis, humrer han. – For man må levere varene, akkurat som ellers i livet. Nå er jeg President av Ground Jury på klassiske Hickstead, og det selv om jeg ikke er engelskmann. Det er nok av dem som ville ha hatt det oppdraget, smiler han igjen mens det funkler i brune øyne bak moteriktige brilleglass.

Eierne og den tidligere overdommeren på Hickstead ga altså den unge internasjonale dommerspiren fra lille Norge en unik mulighet, men det meste annet har Sørlie selv stått for, tenker nå vi.

- De ga meg muligheten til å bygge nettverk, noe som er uhyre viktig om man skal lykkes internasjonalt. Dette er mye av årsaken til at man i FEI (Det internasjonale forbundet) også la merke til meg. Man klatrer selvsagt ikke bare i klassene, men også i anseelse og i gradene, legger han til.

En lang vei

Carsten Sørlie ble internasjonal dommer allerede i 1999 og ble deretter plukket ut av det internasjonale rideforbundet med tanke på videre karrierebygging. Men veien til topps har vært lang.

- I 2006 fikk jeg invitasjon fra FEI sammen med en del andre internasjonale dommere rundt om i verden til et advance course for showjumping judges. Siktemålet var å få frem fremtidige mesterskapsdommere. Hyggelig nok fikk jeg deretter muligheten til å dømme noen av de internasjonale ungdomsmesterskapene og ble senere oppnevnt til mitt første seniormesterskap i 2011. Men man må jo selvsagt bevise litt på veien, og omtrent 80% av de som var på kurset, har ikke fått ett eneste oppdrag i et internasjonalt seniormesterskap i ettertid, smiler han.

Oppdrag ved de seks «store» sprangstevnene på verdensbasis har vært spesielt nyttig og spennende, for her møtes både historie og tradisjon, forteller han. I tillegg opplever og møter man kompetanse på høyeste nivå.

- Helt siden tidlig på 1960-tallet har de seks - syv tradisjonelle sprangstevnene i verden – Aachen, Gèneve, Spruce Meadows, Hickstead, Dublin, La Baule og vel også Roma, vært viktig å få med seg. Dette er alltid stevner på toppnivå som gir uvurderlig internasjonal erfaring, poengterer Sørlie.

Formidabel internasjonal karriere

Selv har Carsten Sørlie vært med på flere internasjonale mesterskap enn de aller fleste og scorer høyt, både på kunnskap, erfaring, omdømme og språkferdigheter. Han er alltid ulastelig antrukket og kultivert i fremferd, men også tydelig når det trengs.

Nå tenker han seg om. For den internasjonale karrieren har vært formidabel.

– Så langt har jeg vært dommer ved fem europamesterskap og president ved ett, og i tillegg var jeg også president under verdensmesterskapet i Herning for ett år siden og i OL 2020 som gikk i Tokyo i 2021, oppsummerer han nøkternt. – Jeg har også fått med meg to verdenscupfinaler som president, begge i Göteborg, og skulle også ha vært det i Las Vegas, men da gikk hele finalen fløyten på grunn av pandemien. På listen min over internasjonale mesterskap er også Asian Championships og nå i 2023; Asian Games. Og språkmektig, ja…. Men jeg er virkelig ikke god i spansk, så Pan American Games lar ennå vente på seg, ler han hjertelig.

Av stor betydning

Bereist og verdensvant som han er, har altså Carsten Sørlie gjennom flere tiår tatt del i toppsportens største internasjonale begivenheter. Men han lar seg også begeistre stort av hva han nå opplever i Drammen. Han er rask med å poengtere hvor viktig nettopp Drammen og Oslo Horse Show har vært, og er, for sporten vår.

- Det som er gjort med anlegget i Drammen, er helt fantastisk, utbryter Sørlie begeistret. - Klubben hadde jo aldri hatt ressursene til å gjøre dette, presiserer den tidligere viseformannen i nettopp Drammen og Omegn Rideklubb. – Jeg var med i organisasjonskomiteen for det første internasjonale sprangstevnet her i 1982, og det er virkelig ikke enkelt å arrangere internasjonale stevner i Norge. Både Drammen og Oslo Horse Show har betydd uendelig mye for sporten, ivrer han.

Han utdyper:

- Topprytterne på kontinentet er bortskjemte og velger ofte bort stevner der de må krysse vann, men likevel har CSI-stevnene våre klart å trekke til seg gode ryttere. Og dette handler ikke bare om underlag, haller og sånn, for banebyggere og annet teknisk personell betyr også mye. Mange internasjonale ryttere reiser hit av sportslige grunner.

Meninger om mangt

Økonomisjefen påpeker at han er en mann med meninger. Han snakker seg varm, både om tall og annet.

- Det er synd at det offentlige ikke skjønner mer av hvor mye arrangementer som for eksempel Drammen Spring Tour med Norway Grand Prix betyr for områdene de arrangeres i - i dette tilfellet for kommunene Lier og Drammen, og selvsagt også Oslo Horse Show for hovedstaden og Bærum, påpeker Carsten Sørlie. -I etterkant av VM i fjor, gjorde Herning kommune en analyse. Og tallene er klare. Arrangementet gikk i pluss både på skatteinntekter, hotellovernattinger, og annet, mens her hjemme har verken offentlige myndigheter, fylker eller regioner skjønt at det går an å investere i attraktive arrangementer.

Han fortsetter ivrig, for dette er saker han virkelig brenner for.

- Vel jobber Norges Rytterforbund bra gjennom sitt rytterpolitiske dokument, men det blir ofte litt langt fra teori til handling. Jeg bebreider absolutt ikke styret, for dette er virkeligheten i en demokratisk politisk styrt organisasjon. Ting tar tid, da alt som skal forankres, må gjennom alle demokratiske prosesser, påpeker han. – Det er viktig at folk i sporten forstår at NRYF faktisk er en politisk styrt organisasjon. Men som utålmodig menneske, så kunne man jo ønske at ting iblant gikk litt raskere, smiler han.

Veien videre

Men hva med hyppigere FEI-oppdrag på hjemmebane da, spør vi avslutningsvis den travle multitaskeren. Får vi snart oppleve Carsten Sørlie noe oftere i sving her hjemme?

- De seneste årene har jeg ikke hatt tid til å være på alle CSI-stevner her i Norge - med unntak av på Oslo. For jeg er jo fullt opptatt med jobb, forteller Sørlie. –Jeg synes jo det er morsomt med all reisevirksomhet, men det er selvsagt de på den egentlige jobben min som gir meg mitt levebrød. Både politikere og ansatte i kommunen hvor jeg jobber, synes jeg er vel mye borte. Men nå er jeg i ferd med å pensjonere meg fra jobben min som økonomisjef i Strömstad, Nordens vakreste kommune, så hvem vet, avbryter han seg selv. - Jeg stiller opp der de behøver meg, om jeg kan. - Men aller først venter en snartur til Hickstead, avslutter han – mens smilet nok en gang når øynene.