Mistral – turhesten som skal gå OL i Paris

Å komme til OL klarer man ikke alene

-Jeg er utrolig glad, begynner Victoria (32). – Det er virkelig en drøm har gått i oppfyllelse. Dette har vært et stort mål for meg.
Denne drømmen har fylt henne siden hun var ganske liten og en gang tenkte ordene «Jeg vil ri i OL».
Nå når drømmen er blitt til virkelighet, er hun rask til å si: - Men, man kommer ikke til et OL uten et team rundt seg. Det er hesten, det er treneren, det er Jordy, det er mamma, pappa, Johan-Sebastian… Alene er man uten sjans. Jeg er utrolig takknemlig.

Victoria har gått hele veien for å komme dit hun er i dag. Det har vært ponnitid, det har vært aldersbestemte klasser, store mesterskap, små mesterskap. Hun har vært en del av NRYFs talentprogram, der de unge talentene som hadde OL som det optimale målet var med. Det har vært oppturer og nedturer, gleder og skuffelser. EM, VM og World Cup-finaler, unghester, erfarne hester.

Drømmen om OL har vært der hele tiden, og nå er hun der, på terskelen til OL. Og der er hun sammen med Mistral van de Vogelzang, med hele sitt team i ryggen.

Ingen hadde tro på ham

Da denne mørkebrune vallaken fikk sal på og begynte å bli trent mot den grenen han var avlet mot, så var det ingen som tenkte at dette var en hest av olympisk kaliber. Han var ung, men ordet «lovende» var ikke det som man tenkte på å si samtidig om ham. Visst hadde vallaken en stamme som skulle tilsi at han skulle kunne hoppe både høyt og godt, gjennom Elvis ter Putte og Clinton. Men da Mistral ble satt på sine første oppgaver over hinder som unghest var han ingen iøyenfallende stjerne.

-Ingen hadde egentlig tro på ham, forteller Victoria.
Mistral ble derfor satt for salg, og kjøperen ble belgiske Koen Vandeputte. – Han har flere hester, mange unghester, men han kjøpte Mistral som tur- og hyggehest til seg selv.

Om en eier som så noe og tilfeldigheter som fulgte

Koen red vallaken selv i mange år, men så begynte vallaken å bli litt mye for ham. Da Mistral var sånn rundt syv ble han såpass mye at Koen fikk noen andre til å ri ham - og hoppe ham. Men heller ikke nå så man egentlig konturene av et talent.
– Det gikk ikke så veldig bra egentlig, men en ny rytter tok over tøylene og red ham opp til 2*-nivå. Man så at vallaken var bedre enn man først hadde tenkt, men han var så ustabil.

Men eier Koen Vandeputte så noe i denne hesten, noe som fikk han til å tenke at han faktisk var eier av noe helt annet enn en turhest.

Nå kom tilfeldighetene inn i bildet.

-Jeg red en hest for en hesteeier som pleide å sende hester til Koen. Denne hesten ble riktig bra. Det gjorde at denne hesteeieren tipset Koen om meg, for han mente at Koen burde sende Mistral til meg, forteller Victoria.
Dette tente Koen på. For det han hadde tenkt om Mistral, det var Paris 2024. Og med Victoria i salen så han at dette kunne være en mulighet.

Endrede søndagsrutiner

Resten sier Mistrals internasjonale resultatliste på FEI sine hjemmesider nok om. Victorias første internasjonale start med Mistral var i tyske Riesenbeck i april i fjor. Fra da av gikk det fra 1,45 m til 1,50-1,60 m, og det kom stadig flere stjerner inne i bildet. Allerede en måned etter Riesenbeck gikk vallaken sitt første 5*-stevne.
-Det er virkelig ganske utrolig, sier Victoria når hun tenker over veien turhesten hennes har gått sammen med henne.

Rett og slett litt av en tur.

Hun ler litt og forteller om en episode i august i fjor. Hun og Mistral deltok i 5*-stevnet i Brussel, og innsatsen der ledet dem til å bli en del av startfeltet i søndagens store Grand Prix – Rolex Grand Prix.
- Koen hadde som rutine å ri Mistral på tur sammen med en større gruppe ekvipasjer hver søndag. De red som i et langt tog liksom. Når det ble klart der i Brussel den helgen at jeg skulle ri i Grand Prix-klassen, så sendte jeg Koen en melding der jeg skrev: «Mistral has changed his Sunday work to Rolex Grand Prix».

En særlig fornemmelse for hest

De var rett og slett en match, Victoria og Mistral. Han passet henne, og hun passet han.
-Han har en veldig sterk karakter, han har mye energi – litt mye til tider, han kan være litt vimsete og han er veldig på, hele tiden. Han er ekstremt til stede, man går ikke forbi han i boksen liksom, det er no chance. Da sier han skarpt i fra. Jeg må gi ham oppmerksomhet, sier hun og fortsetter om han og henne sammen:
- Han passer meg veldig godt. Man kan ikke være perfeksjonist med ham, både fordi han har den personligheten han har og fordi han ikke har vært i et system før. Da kan man ikke sette ham inn i det nå heller. Med ham må jeg bare «go with the flow», jeg må være på hans parti – la ham være seg selv og følge ham i det. Jeg kan ikke be ham tilpasse seg meg, det er jeg som må tilpasse meg ham.
Rent fysisk er han også helt spesiell forteller rytteren. Victoria har mange år i salen bak seg, hun har ridd mange, mange hester. Men Mistral skiller seg likevel ut:
-Jeg har aldri hatt en hest som har så ekstrem kroppskontroll. Det er som om han skal kunne gjøre en back-flip – det er helt ekstremt. Når han kommer inn i en tre-kombinasjon…

Victoria blir nesten overveldet og oppsummerer Mistral ganske enkelt: - Han kan bare gjøre det utroligste.

Men han har allerede gjort det utroligste, den brune belgiske vallaken. Han har gått veien fra å være turhest til å bli en OL-hest. Han har gjort det som ingen så for seg at var en mulighet.
Unntatt én eier og én rytter med en særlig fornemmelse for hest.