Med blikk for unghest

- Alle hester er selvsagt ikke like gode, men alle hester fortjener en like stor sjanse til å kunne utvikle seg, fastslår Mikael Nolin. Denne helgen er den svenske unghestspesialisten på plass i Arendal og gir Breeders-hester karakterer.

Norsk Varmblods Marianne Wood er blant de mange som er glade over at selveste Mikael Nolin er på plass i Arendal for å bedømme kapasiteten, ridbarheten og teknikken til unghester i Breeders-klasser denne helgen. Foto: Sille Kasin
av
Sille Kasin
Laster annonse...

Under Norsk Breeders Trophy og Breeders Open har Norsk Varmblod i samarbeid med Arendal og Grimstad Rideklubb invitert svenske Mikael Nolin som dommer for fire-, fem- og seksåringene denne helgen. Den meritterte unghesttreneren, som gjennom årene har utdannet en rekke spranghester til sportens høyeste nivå og også har vist mange hingster ved kåring, har vært hoveddommer i den svenske Avls Värderings Nämden, AVN, de ti seneste årene. Han er også et velkjent og høyst respektert navn i de internasjonale avlsforbundene og kåringsnemndene.

Fredag vurderte den svenske unghestspesialisten de 25 femåringene og 30 seksåringene som deltar i årets NBT og Breeders Open, gjennom poeng for kapasitet, ridbarhet og teknikk. I tillegg ble de rangert som vanlig i klassen etter feilpoeng og tid. Karakterer fikk de også på lørdag, og da ble også fireåringene vurdert for første gang. Disse yngste skal også bedømmes med poeng og karakter under finalen på søndag, mens de to eldre årgangene, samt syvåringene, kun blir rangert ifølge feilpoeng og tid i sine respektive finaler.

En ren tilfeldighet

Da vi griper fatt i Mikael Nolin i forkant av Breeders-klassene, er han velvilligheten selv da vi ber ham om å fortelle om hvordan hesteinteressen i ham våknet. Han deler også gjerne hvorfor interessen for de unge spranghestene nå står hjertet hans nærmest.

- Det hele begynte da jeg var liten og fortsatt gikk på skolen, erindrer han. - Vi var på en utflukt, og en kamerat og jeg selv stakk av gårde fra de andre. Helt tilfeldig havnet vi i en havnehage, og da begynte vi å fantasere litt om at hestene der var våre. Derfor ga jeg alle hestene navn, og så foreslo Bo, kameraten min, at vi skulle ta en tur opp i stallen. Og oppe i stallen traff vi først ingen, bare hestene, og da begynte vi bare å klappe alle som var der. Men da kom det en mann, og vi ble først litt redde, men han sa bare hei, og så sa vi også hei, hei, forteller han.

Skjellsettende opplevelse

Og dermed var det gjort, og fremtiden ble beseglet for den unge dyrekjære gutten, som altså helt fra barnsben av i så stor grad både kjente på kjærligheten til og interessen for hesten som individ.

- Det viste seg at stedet vi var kommet til, var en rideskole, forsetter han. - Og jeg syntes at dette var litt spennende, så neste dag syklet jeg dit igjen, og så ble det bare sånn, smiler han.

Mikael Nolin er fortsatt aktiv konkurranserytter ved siden av treningen og dommergjerningen, og i tillegg avler han litt selv. For unghestene med sitt iboende potensiale, det er altså de som aller mest appellerer.

- De unge hestene interesserer meg så absolutt mest, bekrefter han.- Og det er utviklingen – eller nærmere bestemt muligheten til utvikling, som gjør at unghestene appellerer mest til meg. Det er så fint når man har følelsen at man kan gi hver unghest den beste muligheten til utvikling. Alle hester er selvsagt ikke like gode, men alle hester fortjener en like stor sjanse til å kunne utvikle seg, fastslår han.

Den gode matchen

Engasjert fortsetter Mikael Nolin å snakke om unghester og potensialet deres, og deretter penser også samtalen inn på avl. For hvor viktig er det ikke at man som avler nøye tenker igjennom hva man egentlig ønsker seg av hest, og deretter velger rett hingst til rett hoppe?

- I sporten er det jo slik at nesten alle hester som avles, faktisk er gode nok for de fleste ryttere. Alle behøver ikke de virkelig topphestene, og dette bør avlerne være seg bevisst. I Finland, der jeg har vært mye, bedømmer vi også sportsponnier, og man kunne jo kanskje tenke seg at man kunne innføre et system under kåringer som det de bruker der, også i andre land. I Finland dømmer vi nemlig – akkurat som her under dette stevnet i Arendal – ridbarhet, men i skjemaene som vi bruker under kåringene der, finnes det for eksempel i tillegg en egen rubrikk der det står om hesten er egnet for barn. I et slikt skjema kan vi dermed få inn at en ponnihingst er het og hopper stort, og at den er en god ponni, men at den ikke er egnet for små barn. Og om vi dømmer en ponnihingst som har litt mindre galopp og litt mindre sprang i seg, men som er teknisk god og ikke minst god i hodet, så krysser vi av for at den er egnet for barn. Slik kan oppdretterne selv velge litt, og det er faktisk ingen dum idé, sier han.

Som hoveddommer i AVN i Sverige, får Mikael Nolin en rekke spørsmål relatert til avl. Svensken sitter med både imponerende kunnskap og har også en enorm erfaring innenfor området. Foto: Sille Kasin

Gode råd bygget på erfaring

Selv opplever den meritterte unghestmannen som blant annet altså sitter i AVN og reiser Europa rundt og vurderer kvaliteten på firbente fremtidshåp og hester som bedømmes ved kåringer, at mange ringer og nettopp ber ham om råd når det kommer til avl.

- Faktum er at når folk ringer for å få råd, så spør jeg dem hva de leter etter, hva de vil ha. Og om de for eksempel sier at de vil ha en spranghest med gode bevegelser, så sier jeg kanskje heller at de bør ha en dressurhest som kan hoppe litt. Når vi dømmer under kåringene, så forsøker vi også å få med hingster som kanskje ikke hopper med tanke på VM, men som er gode i hodet og passer mange hopper, legger han til.

Gjennom et langt liv med hest har Mikael Nolin opparbeidet seg viktig og bred kunnskap, og det er denne kunnskapen som spiller inn når gode råd om avl skal gis. Men det må da likevel være vanskelig å gi slike råd?

- Det kommer med erfaringen, det, smiler han lunt. - For det er vel én ting som mange glemmer, og det er at jeg for eksempel hittil bare i år har dømt 400 hester, smiler han. - Og når man har dømt så mange på ett år, så vet man jo også hva blant annet de svenske hoppene behøver. Når man titter på hingsten, så tar man i blant den man tror er best, og så glemmer man dessverre lett at hingsten faktisk skal passe hoppene, fastslår han.

Den rette innstillingen

Og hva ser Mikael Nolin etter når han skal plukke ut den virkelig gode sportshesten, undrer vi.

- Det finnes liksom ikke én detalj, for man må se på helheten, poengterer han. - Det første som slår meg når jeg ser en hest som jeg liker, er innstillingen, om hesten lar seg kommunisere med og oppfører seg bevisst, slik at den vil være i situasjonen, her og nå, og at den ikke lengter seg bort. Det viktigste er altså at de vil prestere. Om de hopper sånn eller sånn – med bena, eller når det gjelder høydene, det er jo viktig det også, men det første som slår meg, det er nærværet, altså om hesten er tilstede i øyeblikket.

Hestens potensiale

Og hva tenker så helgens dommer så langt om kvaliteten på fremtidshåpene han har vurdert i Arendal denne helgen?

- Sett under ett har jeg sett god riding denne helgen, synes jeg, svarer han. - Faktum er at både her, i Sverige og i andre land som jeg har dømt i, så har både hestene og rytterne blitt bedre. Spesielt er det flott å se unge ryttere som rir med god selvtillit, og det har igjen en del å gjøre med at hestene har blitt bedre. Slik kommer man inn i en positiv trend, for når rytteren kjenner at hesten kan hoppe, så kjenner man jo også at oj, når jeg tar en halvparade og hesten tar et større sprang og er med, så våger også hesten det. Dette har jeg sett her, fastslår han. - Og så er det jo alltid sånn at det er noen som har dagen sin, og andre ikke. Men jeg er jo ikke her for å dømme rytteren, jeg er her for å bedømme hestens potensiale, avslutter Mikael Nolin smilende.

Laster annonse...