- Man må være inkluderende

Svenske Mikael Nolin var i Arendal for andre år på rad. Vi tok en prat med ham om hans oppgave som dommer, og hva han mener er viktig å tenke på når man har unghest. Dessuten kom det også noen tanker om hva som kan bidra til å øke rekrutteringen til det norske avlschampionatet.

av
Åse-Berit Jamne
Engasjert, og med gode og grundige tilbakemeldinger - Mikael Nolin dømte for andre gang under Norsk Breeders Trophy og Breeders Open i Arendal (foto: Åse-Berit Jamne/NRYF).

Under Norsk Breeders Trophy og Breeders Open inviterte Norsk Varmblod og sponsor Oxer Eiendom i samarbeid med Arendal og Grimstad Rideklubb på nytt svenske Mikael Nolin som dommer for fire-, fem- og seksåringene. Den meritterte unghesttreneren, som gjennom årene har utdannet en rekke spranghester til sportens høyeste nivå og også har vist mange hingster ved kåring, har vært hoveddommer i den svenske Avls Värderings Nämden, AVN, de ti seneste årene. Han er også et velkjent navn i de internasjonale avlsforbundene og kåringsnemndene.

Lørdag vurderte han fem- og seksåringene og satte poeng for kapasitet, ridbarhet og teknikk. De yngste ble også bedømt med poeng og karakter under finalen på søndag, mens de eldre årsklassene ble rangert ifølge feilpoeng og tid i sine finaler.

- Alle vil vinne, men man må se nytten av å være her, forteller Mikael Nolin (foto: Åse-Berit Jamne/NRYF).

- Se nytten av å være her og ikke vinne

Hva synes du om hestene i år, du var her også i fjor?

- Hestene er fortsatt bra. Det var god kvalitet på 4-åringene, og mange var av bra type. De virker å ha et godt hode og temperament. Noen hester er så ambisiøse at de ikke er så lette å ri i øyeblikket, men man må ikke glemme at dette er utdanning. Man bør ikke ta konkurransesituasjonen for alvorlig, sier Mikael, som like fullt forstår at vinnerviljen er en sterk motivator hos mange. - Alle vil vinne, men man må se nytten av å være her, selv om man ikke havner øverst på listen.

Han synes både hestene og rytterne har utviklet seg. - Blant 5-åringene var det et par riktig fine. Og det var flere som jeg synes var gode, men som kanskje ikke er helt klare for oppgavene. Det betyr ikke at hestene er dårligere, men at man kanskje må ta et kvart skritt tilbake og utvikle dem. Det samme gjelder 6-åringene. En del av hestene opplever man som hete, men de er heller ambisiøse, og da må man ofte gå litt tilbake for å bygge opp grunnlaget igjen.

Den svenske unghestspesialisten likte generelt sett hestene han så. - En del av dem er litt tyngre og grovere i typen. Mange av dem veide opp for den grovheten ved å være ambisiøse og ha blod. Og da gjør det ingenting at de er litt tyngre! Om man tenker på avl er det kanskje ikke dit man ønsker å sikte seg inn i et lengre tidsperspektiv, for hestene vi ser i dag er ikke et sluttprodukt. Dermed kan det være noe man må utfordre, og det kan være aktuelt å bruke litt lettere blod framover.

Er det store forskjeller på unghestryttere i Norge og Sverige?

- Det synes jeg ikke, men min oppgave som dommer er å bedømme hesten, og ikke rytteren. Det vil kanskje være lettere å bedømme en hest som man synes går bra, men en av oppgavene som dommer er å se gjennom det. Jeg dømmer ikke ridningen.

- Man må se kvalitetene hos en hest som kommer dårlig til alle hinderne. Og på samme måte må man også se de dårlige egenskapene til en hest som blir perfekt ridd til alle hinderne. Om man ikke er en erfaren dommer, kan det virke vanskelig. Men det er ikke så vanskelig som det virker. Man ser det ganske tydelig, hvilke mangler hesten har, og om de ligger hos rytteren. Rytteren skal egentlig ikke få påvirke hestens kvaliteter.

- Alle vil vinne, man man skal ikke ta konkurransesituasjonen så alvorlig, dette er utdanning (foto: Åse-Berit Jamne/NRYF).

Har du noen råd til ryttere med unghester?

Mikael tenker seg om, og presiserer at tipset han vil gi er generelt, og ikke angår rytterne han har sett i helgen.

- Å skynde seg langsomt.

- Bare fordi man har en 5- eller 6-åring er man ikke tvunget til å følge tidsplanen. Hesten blir ikke gammel selv om den er åtte eller ni år gammel. Jeg har sett hester som har hatt masse kvalitet, men de er litt «valpete», forklarer den svenske dommeren. Nettopp det ordet gikk igjen i mange av kommentarene han kom med i Arendal.

- Man skal tenke at selv om det kanskje ble noen nedslag, så gjorde hesten mange gode sprang. Da skal man ta et halvt steg tilbake og utvikle de gode kvalitetene og jobbe med det som er mindre bra. Iblant trengs det tid. Og det har ikke bare å gjøre med størrelsen.

Mange tror at det kun er store hester som er valpete, men det stemmer ikke.

- Små hester kan også være valpete, både mentalt og fysisk. Jeg har sett hester her som har det litt travelt, og som vil så mye, men som ikke orker alt. De er unge og har litt vondt for å fokusere, og da blir de ambisiøse og løper litt.

Ta aldri bort viljen til hesten - lær å håndtere den

Mikael blir for alvor engasjert når vi diskuterer hestens vilje.

- Man skal aldri ta bort viljen til hester som vil mye. Man skal lære seg å bruke den. Det kan lett bli sånn at hesten vil mye, og da begynner man å bremse.

Men man må ha en hest som vil noe, og den viljen skal man aldri ta bort. Den skal håndteres og ikke motarbeides. Om man er litt amatør og mangler erfaring, så er det veldig bra å få hjelp av de som har mye erfaring. Er hesten min klar for 1.20? Få hjelp! Unge mennesker har ikke erfaringen de trenger, og den kan de heller ikke ha - de er for unge.

Fredag ble det holdt en samling i regi av sportsutvalget i sprang, som skal arrangere organiserte treninger for unghester. Mikael var til stede, og synes det ble sagt veldig mye bra.

- Jeg håper de også kan få inn at de yngre og mer uerfarne kan få hjelp av de med mye erfaring, slik at de får tilbakemelding på om de er klare for nye oppgaver, eller om de skal ta et halvt steg tilbake. Dette er noe de erfarne ser raskt, men for de yngre kan det være vanskelig, råder han.

Mikael og Norsk Varmblod ønsker seg flere norskoppdrettede hester på banen (foto: Åse-Berit Jamne/NRYF).

Ønsker seg flere norskoppdrettede hester på banen

Hva tenker du om hestemateriellet?

- Det er bra hester også her. Det er kanskje litt færre topper, men det er ingen dårlige hester. Han ønsker seg flere norskfødte hester på banen. - Import er jo også bra, for de gjør jo at rytterne lærer og får erfaringen de trenger, og så sitter de på norske hester etter hvert. Man kan ikke vente på norske hester.

- Men det hadde vært hyggelig om det fylte seg opp med flere norske hester.

Mikael Nolin sammen med Marianne Wood fra Norsk Varmblod under 4-åringenes finale søndag (foto: Åse-Berit Jamne/NRYF).

«Framtidsklasser»

Breeders-finalene i Sverige var også åpne før, men det ble så mange SWB-hester at de besluttet å stenge finalene for andre stambøker.

- Det var mange hester som ikke kvalifiserte seg til finalene, og det var flere årsaker til det. De kunne være satt i gang sent, ha fått skader eller ha en rytter som ikke hadde erfaring. Dermed begynte vi med noe nytt, nemlig at det finnes en klasse som går før finalen, som er 10-15 cm lavere.

- Det er samme bane, samme hinder, samme dag og samme publikum. Du kan dermed ri klassen uten press. Neste år er du kanskje klar for Breeders-finalen, og da vet du også hva som venter. Da er runden du gjorde i fjor helt uvurderlig, smiler han.

Han synes det er en veldig god ide. - Nettopp fordi det er inkluderende og ikke ekskluderende. Presset tas bort, og man kan utvikle seg i sin takt. Kanskje det kunne vært en idé for norske ekvipasjer som ikke er så erfarne? Da er de med, selv om de ikke er med - og tenker at de vil være med neste år. Inkludering er nøkkelen, og ikke gjøre det sånn at enten er du med, eller så er du ute.

-Man må få med så mange som mulig, og vi vil at rytterne skal komme tilbake neste år - og være enda bedre, avslutter han engasjert.