Kanskje det største med sporten

En tøff kamp, men med mange rundt seg

Åtte år gamle Ada elsker hester mer enn noe annet. Marco er hennes egen ponni og betyr alt for henne.
Ada har vært en del av stallen på Åros Ridesenter i halvannet år, og er godt kjent blant både barn og voksne på ridesenteret.
-Hestene og stallen har vært fristedet til Ada, forteller foreldrene til Ada, Ann Kristin Svela og Preben Ramsland. – I stallen finner hun ro, glede og mestring. Stallmiljøet handler ikke bare om ridning, men også om vennskap, trygghet og tilhørighet. Det har vært en veldig viktig del av livet hennes.
I november 2025 fikk Ada den alvorlige diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Hun er rammet av en aggressiv form av sykdommen og tilhører derfor høyrisikogruppen. For å bli frisk må hun gjennom en stamcelletransplantasjon, der hun får ny beinmarg fra en donor et sted i verden. Dette er en krevende behandling, og i tiden etter transplantasjonen må hun tilbringe mellom én og to måneder i isolasjon.

Tok stallen til Ada

Når Ada etter diagnosen ikke har kunnet være i stallen som vanlig, har hun funnet andre måter å ha hestemiljøet nært seg på. Hun følger ivrig med på stevner fra sykehussengen og ser jevnlig sendinger på ClipMyHorse TV. Da KRIS arrangerte påskestevne tidligere i år, fikk Ada permisjon fra sykehuset for å komme til stallen og følge stevnet ringside. Å følge både sine venner og sin kusine Oda Oddsen over hinder på ridesenteret var stort.
Når transplantasjonen nærmet seg, var det vanskeligere for Ada å kunne dra til stallen. Det kunne man gjøre noe med tenkte Ragnhild M. Fidjesrøl og datteren hennes, som er Marcos hestepassere. De kunne jo ta stallen og Marco til Ada!

– Ada er en del av gjengen her ute. Derfor ønsket vi å gjøre noe hyggelig for henne mens hun er på sykehuset – vi ville vise vår støtte, vise at vi alle heier på henne og hvor mye vi gleder oss til hun er tilbake i stallen med oss igjen, sier Silje om det noe usedvanlige sykehusbesøket.

Et helt spesielt besøk

Ada fikk møte Marco fra rullestolen sin utenfor sykehuset – omgitt av mennesker som ønsket å vise omtanke og støtte. Det ble et helt spesielt besøk for Ada og familien hennes:
-Det var utrolig sterkt og rørende. Ada har vært innlagt lenge, og står nå foran en veldig tøff periode, sier Ann Kristin. - Å få se Marco igjen og møte alle fra stallmiljøet ga henne et avbrekk fra sykdom og sykehusliv. For en liten stund fikk hun bare være Ada hestejenta, og ikke pasient.

• Se filmen fra besøket på Facebook-siden til KRIS

Besøket gjorde sterkt inntrykk på alle fastslår Elisabeth Mortensen, nær venninne av Adas mor i tillegg til å være medlem i klubben og oppstallør ved ridesenteret.
– Jeg ble helt overveldet over hvor mange barn som ville bruke fridagen sin på å besøke Ada på denne måten. De som var med, var alt fra seks–sju år gamle barn til voksne. Vi hadde til og med russejenter som prioriterte dette fremfor russefeiring. Sykepleierne sa at det nok var første gang de hadde hatt ponnibesøk på sykehuset, sier Elisabeth.
Besøket og hvordan miljøet samler seg rundt Ada har mange dimensjoner ved seg fastslår Elisabeth. – Jeg ser at dette skaper et utrolig sterkt samhold. Det viser at man bryr seg om mer enn hestene. Dette viser hvordan hestemiljøet stiller opp for hverandre.

Har laget hilsener for tiden på isolat

Med tanke på at Ada nå må være på isolat, har stallvennene laget personlige hilsener til Ada som hun kan ta med seg på en trygg måte. De har laget nærmere 50 personlige hilsener til henne – med tegninger, bilder og små beskjeder. Alt er laminert slik at det kan tas med inn på isolatet.
– Det kommer hilsener også fra klubbmedlemmer som ikke kjenner Ada personlig. Folk ønsker å vise at de bryr seg, fortsetter Elisabeth.
 – Det er noe med det at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det handler om noe av det viktigste vi mennesker har – omsorg, varme og medmenneskelighet. Det er viktig å løfte frem det gode, sier hun.

Samler inn til Barnekreftforeningen

Klubben og ridesenteret ønsker samtidig å gjøre mer, for flere. De har derfor opprettet en Spleis for å samle inn penger til Barnekreftforeningen, på vegne av Ada og andre barn og familier som står i lignende situasjoner. De ønsker å gjøre sitt for å hjelpe Barnekreftforeningen i det viktige arbeidet de gjør for barn og familier som står i en kamp som dette.
 – Vi håper at alle som har mulighet vil bidra til dette. Sammen kan vi vise Ada og familien – og andre – at de ikke står alene, sier Elisabeth.

Det stopper ikke der for denne gjengen. Siste helgen i mai skal klubben ha et sprangstevne på Åros, Maispretten. Det stevnet ønsker de å dedikere til Ada og Barnekreftforeningen, noe som vil markeres under stevnet. Klubben ser også på ulike løsninger for å samle inn penger, som salg av Barnekreftforeningens gullsløyfe og bamser. Klubben har også kjøpt inn gullsløyfer som alle KRIS-ryttere skal ri med.
– Ridesenteret og klubben har gjort en kjempejobb, sier Elisabeth.
Hun poengterer at det å være der for noen som har det tøft ikke bare gjelder akkurat der og da, men over et lengre tidsrom. For Ada vil stallen være god å ha fremover.
– Når hun blir frisk, trenger hun disse menneskene også. Det venter en tøff periode, og da blir det godt å ha hestemiljøet rundt seg.
Dette er gjengen på Åros klare til. De fortsetter å heie på Ada gjennom behandlingen som venter, inspirert av Ada selv.
– For hun møter dagene med et smil, en styrke og et mot som inspirerer oss alle!

• Her finner du Spleisen dedikert Ada og Barnekreftforeningen!

Familien og Ada om støtten fra stallmiljøet

For familien har støtten fra stallmiljøet betydd enormt mye gjennom sykdomsperioden.
– Det har betydd mer enn vi klarer å sette ord på. Når hverdagen er preget av alvorlig sykdom, usikkerhet og lange sykehusopphold, betyr det utrolig mye å kjenne at man ikke står alene, sier Ann Kristin.
De beskriver fellesskapet rundt Åros Ridesenter og KRIS som helt unikt. – Både barn, ungdommer, foreldre og ansatte har stilt opp med varme, omtanke og støtte gjennom hele sykdomsforløpet. Det føles som en stor familie som virkelig bryr seg om hverandre, sier Ann Kristin. - Vi føler en enorm takknemlighet over dette. Det sier mye om menneskene i dette miljøet, og midt i en vanskelig tid gir det håp og styrke å se hvor mange som bryr seg og ønsker å bidra.

Det som kanskje har rørt familien aller mest, er engasjementet fra barna og ungdommene rundt Ada.
– Det å se hvordan så mange barn og unge har engasjert seg for Ada, det har vært utrolig rørende. Den ekte omtanken, alle meldingene, tegningene, besøkene og små tingene folk har gjort for å vise at de tenker på henne og savner henne betyr utrolig mye.
Familien mener at denne historien sier noe om fellesskapet i hestesporten. – Den viser hvor sterkt fellesskapet er! Det handler ikke bare om sport, men om omsorg, samhold og mennesker som stiller opp for hverandre når livet blir vanskelig.
De ønsker å nevne noen litt særskilt: - Vi må nevne hestepasserne våre! Vi er utrolig heldige og evig takknemlige som har så flotte og ansvarsfulle hestepassere rundt oss, som stiller opp og passer Marco når vi ikke kan være der selv. De gjør det mulig for oss å beholde ham i denne tøffe tiden. Han blir godt tatt vare på, trent og fulgt opp slik at han skal være klar den dagen Ada er frisk og kan komme tilbake til ham igjen!

Marco - verdens beste ponni

Når Ada får spørsmål om hva Marco og stallmiljøet betyr for henne, er svaret klart og tydelig. – Marco er verdens beste ponni og bestevennen min!
Hun fortsetter: - Jeg liker aller best når vi rir på tur sammen og når han kommer bort til meg for å kose. Jeg elsker hester, og jeg elsker å være i stallen, for der er jeg glad og føler meg hjemme. Alle er snille og hjelpsomme og passer på hverandre, sier hun.
At de på stallen tok med seg verdens beste ponni og møtte opp på sykehuset for henne, det var stort for Ada.
– Det var kjempegøy! Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å gråte litt. Det var den beste dagen på lenge!
Nå venter en tøff periode med isolasjon etter transplantasjonen, men familien håper Ada tar med seg støtten hun har fått videre. – Vi håper hun tar med seg følelsen av at hun er elsket, savnet og heiet på av mange mennesker, at hun ikke er alene selv om hun nå skal gjennom en lang periode i isolasjon. Vi håper minnene fra besøket kan gi henne styrke på de tunge dagene.

Ada selv vet godt hva hun gleder seg mest til når hun er tilbake: – Å ri på Marco igjen, kose masse med ham og være sammen med vennene mine.
Og til alle som heier på henne, har hun en egen hilsen: – Tusen takk for at dere heier på meg og tenker på meg. Jeg gleder meg til å komme tilbake til stallen igjen!