Jeg synes det er vanskeligere å turne på bakken
Hun turner til NM-gull på hesteryggen, der en liten endring i tempo eller takt hos hesten kan vippe henne ut av balanse. Likevel synes hun det er vanskeligere å turne på bakken. Vi har tatt en prat med den ferske NM-vinneren i children-klassen, Mathilde Hatlevoll Gjennestad fra Arendal og Grimstad Rideklubb.
Mathilde har vokst opp med hest og har sans for mange grener, men det er voltige det går mest i. – Jeg vet ikke helt hvorfor det er så gøy, det er bare noe med det! Man rir jo ikke, og det er veldig annerledes enn de andre grenene. Man bruker ikke hjelm, og man må være veldig trent, man må være sterk og myk samtidig, sier den nybakte mesteren som ellers har startet både sprang, dressur og feltritt.
Det er kult å kunne si at «jeg er norgesmester» - det hadde jeg egentlig aldri trodd at jeg skulle bli!
Tre dagers ferd mot gull
Vinneren ser tilbake på de tre dagene hos Indre Haugaland Ryttersportsklubb som ledet til seier:
-Fredag gikk det bra, da var det obligatorisk. Det jeg lyktes best med da var stående, begynner hun. Dette var hun svært fornøyd med. – Jeg har slitt litt med det, jeg har ikke turt å stå der så lenge – men det turte jeg nå!
Lørdagen var prestasjon og resultat innenfor det Mathilde definerer som «bra», selv om hun ikke var like fornøyd med alt for egen del. – Det gikk bra, men jeg følte at det ble litt rotete – men det så ikke sånn ut i resultatene, smiler hun.
Hesten inngår i bedømningen av prestasjonene – hesten teller alltid 25 % av totalscoren. Mathilde smiler enda mer når hun forteller om hestens innsats lørdag. – Gucci gikk fint hele helgen, men gikk aller best lørdag. Da var det så jevnt hele tiden.
Søndag var dagen det hele skulle avgjøres. – Jeg bommet litt en gang, ble hengende litt på siden. Det gjorde det litt surrete, men ellers gikk det fint.
I sum holdt innsatsen til gull. –Det var veldig åpent hva som skulle bli resultatene i dette mesterskapet, vi har konkurrert mot hverandre i flere stevne, og jeg har både tapt og vunnet over alle. Å ta gull føltes veldig bra! Det er kult å kunne si at «jeg er norgesmester» - det hadde jeg egentlig aldri trodd at jeg skulle bli!
Den firbente partneren
Gucci Gicarda (Gaultjers LS/Cattio), en ti år gammel hoppe født i Latvia, var Mathildes makker i mesterskapet, som i Nordisk Baltisk mesterskap i sommer der de imponerte stort ved å kvalifisere til finalen og bli nummer 12.
Gucci er ikke Mathildes hest, men tilhører Elin Øiestad. Den går nå mest voltige, både med Elins datter Emilie Andersen Øiestad og flere andre utøvere. – Da vi ble tatt ut til Nordisk, så var det med Gucci og ikke vår egen hest Muffe. Da var Gucci helt ny for meg, så da var det bare å trene på!
Den opprinnelige planen for NM var å ta med Muffe, men valget falt på Gucci, som Mathilde delte med klubbvenninne Linnea Aanonsen og storesøster Anniken i mesterskapet. Sammen med Linnea – og Marie Hatlevoll som longør – tok Gucci bronse i juniorklassen med Linnea.
Når flere voltigører deler én hest, kommer de inn på banen sammen og utfører programmene etter hverandre. Med akkurat det er det én ting som er viktig for Mathilde.
-Vi er tre stykker som løper inn til Gucci – og jeg vil alltid være først! For jeg blir stresset hvis en før meg gjør noe feil, smiler hun.
Den som holder i enden av linen
Når Mathilde er i ringen, er det mamma Marie Hatlevoll som holder i enden av longelinen. Der trår familien i noen berømte fotspor – det britiske søskenparet Joanne og Hannah Eccles har både sammen og individuelt tatt mange internasjonale toppmedaljer med deres far John Eccles som longør. Den samme John Eccles var for øvrig også en av dommerne under helgens mesterskap.
Mathilde har litt enkel ros til overs til sin mor som har denne krevende oppgaven. – Hun var flink, sier hun kort og greit.
Marie stiller opp som longør for flere, både under konkurranser og treninger. Mathilde ler: - Hun er ikke like forsiktig når det er jeg eller søsteren min som er på som når med andre – hun er litt tøffere mot oss!
Longøren er den helt essensielle tredjeparten i en voltigeekvipasje. Longøren må ha full fokus og oppmerksomhet på både hest og utøver hele tiden, kjenne hesten – hvordan hesten går er helt avgjørende for hva utøveren klarer å prestere. Dommerne bedømmer også harmonien mellom hest, voltigør og longør.
Så viktig at hesten går jevnt
Mathilde tenkte på lørdagen med et smil, for da gikk hesten aller best – da fløt det så godt, så jevnt og fint.
At det er viktig at hesten går jevnt henger ikke bare sammen med at hesten bedømmes også. – At hesten går jevnt, gjør det mye lettere for voltigøren. Hvis hesten øker litt, eller bremser – hvis det hakker litt, da vippes vi fort ut av balansen. Så at hesten går jevnt er viktig, og det er også bedre når hesten har riktig fremdrift og ikke er seig, forklarer Mathilde.
Det ligger mye og allsidig trening bak en prestasjon i voltige. Den nykårede mesteren fastslår - For voltige må man være veldig trent, man må være sterk og myk.
Mathilde trener mye utenom det å være på hesteryggen for å prestere i sin gren. Hun går på treningssenter, trener mye på tønne – og i vinter har hun gått på turn.
Der gjør hun akrobatiske øvelser på en matte eller statiske turnapparater. Her er det ingen gyngende bevegelser, ingen endring i hverken takt eller tempo – og absolutt ingen risiko for at matten eller sprangbukken plutselig skvetter og hopper til siden. Men heste-jenta Mathilde ler: - Jeg har aldri gått på turn før, og jeg synes det er vanskeligere å turne på bakken enn på hesteryggen!
Medaljevinnere Children presentert av Nordmark Gard og Tørresdal Forskaling
- Mathilde Hatlevoll Gjennestad/Gucci Gicarda, longør Marie Hatlevoll, Arendal og Grimstad Rideklubb
- Hanna Lande Henriksen/Scarlett, longør Kaia Hegre, Sandnes og Jæren Rideklubb
- Sindre Nordeide/Leksuss, longør Kaia Hegre, Sandnes og Jæren Rideklubb