Isabel Freese: - Jeg er veldig, veldig, veldig glad!
-Jeg er veldig, veldig, veldig glad nå, dette var over mine forventninger. Å få til dette i et mesterskap, å klare det og få poeng også – nei, jeg er bare skikkelig glad, dette var deilig, lyder det fra Isabel Freese, rett etter at hun har tatt en historisk norsk tiendeplass i EM i dressur.
Det har ikke gått lang tid siden premieseremonien markerte avslutning av en uke med EM ved tyske Riesenbeck International, hjemmestallen til den olympiske sprangrytteren Ludger Beerbaum. Men hverdagen er allerede tilbake for Isabel. Hesten har blitt sendt på transporten hjem, og Isabel vasker i hestebilen. I morgen er det vanlig hverdag. Det er lite med tid til overs for å nyte den historiske norske plasseringen hun akkurat har tatt.
Jeg synes at musikken skal være sånn at folk kjenner den igjen og blir glade..
Isabel om sitt musikkvalg
Alt satt i dag
-I morgen er det vanlig hverdag, jeg skal ri alle de hestene jeg ikke har fått ridd på en uke, ler Isabel.
Men hun er fullstendig lykkelig der hun vasker. Dette var stort. Tiende best blant Europas beste. Det er stort.
-Hva tenkte du egentlig i dag, når det gikk så bra?
-Küren min er så vanskelig, det går så fort, innleder Isabel. – Og hesten min var faktisk litt trøtt i dag, jeg merket at vi hadde vært der en uke i dag. Men jeg er kjempefornøyd altså! Det at det går så fort i den küren, det gjør at jeg ikke får så mye tid til å tenke. Jeg må bare høre alt jeg kan til musikken, høre at det passer. Og det gjorde det i dag! Og det er en fin kür, den passer ham godt!
Å komme til Grand Prix Special var årets mål. Men det ble freestyle finale.
-I forberedelsene har jeg konsentrert meg om Grand Prix og litt fra Grand Prix Special, men küren har jeg ikke ridd igjennom siden jeg red i Redefin i vår. Men alt satt i dag!
Valget falt på Cher
Küren har Isabel satt sammen selv, og med profesjonell hjelp fått tilpasset musikk – en medley av Cher-melodier, tilpasset programmet, gangarter og høydepunkter. – Jeg lagde programmet, og jeg var litt usikker på hva jeg skulle ha av musikk til den. Det må liksom passe litt til alle. Kjempemoderne musikk tenker kan bli litt feil, en del av dommerne er jo litt godt voksne også, smiler Isabel.
Isabel ble presentert for flere musikkforslag, og valget falt på Cher. – Jeg synes at musikken skal være sånn at folk kjenner den igjen og blir glade. Cher kjenner alle til – og den musikken er sykt fin å ri til!
Det har vært supert å være her, helt perfekt for hester.
Jeg er ganske flink til å ri under press
-Var du nervøs i dag?
-Jeg var spent, men litt nervøs må man være. Og jeg tror jeg har en sunn nervøsitet – og så er jeg ganske flink til å ri under press. Jeg har litt kribling i magen altså, jeg gleder og gruer meg på én gang. Det hender jo at man tenker «hvorfor gjør jeg dette mot meg selv». I dag var jeg kanskje litt nervøs for jeg har ikke så mye erfaring med denne küren, jeg håpet jeg skulle få det til å passe.
Det gjorde det til gagns – det var spot on hele veien. Til og med teksten var hun i takt med - idet hun red piruett, sang Cher "Turn back..". Og til innledning lød det fra Cher: "If I could reach the stars...".
Ganske passende idet man er på vei inn for å skinne blant Europas dressurstjerner!
Et fantastisk sted å være – ikke minst med en avlshingst
-Hvordan har uken i Riesenbeck vært?
-Det har vært supert å være her, helt perfekt for hester. Det er faste staller, med store, faste bokser – og kalde staller, så utrolig bra når det har vært så varmt som denne uken. Det kan ikke være bedre for hestene enn det er her! Det har vært sånn ro rundt dem, ikke for mye folk, det er korte veier, selvfølgelig supert underlag – rett og slett perfekte forhold, sier hun og legger til:
-Det er godt med plass her også, og det passer meg og Total Hope veldig godt. Som hingst som bedekker mye, så trenger han litt space rundt seg. Han er så hingstete, det kan bli litt vanskelig hvis det blir trangt. Det har vært så deilig med godt med plass til å varme opp – og det har liksom vært at om det har vært en hoppe på en bane, så har jeg kunnet gå til en annen.
Jeg husker jeg var hjemme på Kalbakken og tenkte at «en dag skal jeg til OL».
Gradvis nedtrapping mot roligere dager for Total Hope
Isabel har sitt daglige arbeid som rytter hos tyske Paul Shockemöhle – og bor i Tyskland.
-Det er faktisk bare en time hjem fra Riesenbeck!
Det er helt innafor med kort reisevei, for i morgen tidlig er hun på igjen, sitter i salen på hestene hun trener.
-I morgen er det en vanlig dag, da er det å ri alle hestene som jeg ikke har fått ridd mens jeg har vært her.
Total Hope har en roligere periode ridemessig å se frem til. I avlsboksen venter nye oppgaver, men ridemessig skal han gradvis få fri. – Han må kjøres ned gradvis, arbeidet skal trappes ned over en uke-10 dager, bare jogge og tutle omkring, og så skal hestepasseren ri ham på tur.
-Selv skal jeg på stevne med noen unghester fremover, og så i oktober skal jeg på en tre uker tur med sønnen min. Det gleder jeg meg til!
Ganske nær et mål hun har hatt siden hun var liten
På stevnefronten blir det altså rolig fremover. Rytteren har et 4*-stevne i Frankfurt mot slutten av året som en mulighet i kalenderen. Nå handler det også om å tenke litt taktisk – med tanke på neste år, som rommer det store målet – OL i Paris.
-Jeg kommer til å få en god del poeng fra EM, jeg regner med at jeg kommer til å toppe den gruppen jeg er i, og rykke oppover i den for alle. Fremover må jeg se an litt hva de andre som jeg konkurrerer om rankingen med gjør, gjøre litt valg ut fra det. Derfor kanskje Frankfurt – det kommer an på hva de andre gjør. Jeg vil helst spare hesten min mest mulig.
Isabel setter pris på all den gleden hennes resultater gir hjemme i Norge, glad for å se begeistringen. – Jeg er så glad for å ri for Norge, takknemlig over at jeg kjenner at jeg blir heiet på – og det gir også flere fordeler for meg.
Isabel har gått den lange, lange veien, fra tidlige tider i Trosterud-stallen i Oslo, gjennom årevis med hardt arbeid til i dag endelig kunne konstatere at det hun har drømt om så lenge, er innen rekkevidde.
-Jeg føler jeg at vi har jobbet lenge, men jeg føler også at det betaler seg nå. Jeg husker jeg var hjemme på Kalbakken og tenkte at «en dag skal jeg til OL». Og nå, nå er det innenfor rekkevidde. Det er også så deilig at det er i Paris, at man ikke må ut og fly, reise langt. Det er mange ting som skal klaffe, men jeg håper at denne drømmen jeg har hatt i så mange år nå kan bli virkelig.