Ingen ekvipasje i noen gren gjør seg selv
Bak enhver ekvipasje står det noen bak. Som fikser, ordner, passer på. Passer på både to- og firbente. Ingebjørg Jahr er en av dem. Noen ganger sitter hun riktignok ned. Noen ganger står hun foran. Ingebjørg utgjør sammen med Erik Schmidt grooming-paret bak kusken Wenche Johannesen og hennes Engkildegårds Saturn.
Oppgavene er mange som groom. Dagene er lange og travle. Men at Ingebjørg har brukt mesteparten av sine feriedager siden 2014 på Saturn og Wenche sier sitt om hvor høyt Ingebjørg setter pris på oppgavene.
Prioriterer Johannesen
Ingebjørg ler.
-Ja, jeg bruker fritiden min, de fleste ferier på å være med Wenche.
Til hverdags har Ingebjørg nok å henge fingrene, med gårdsdrift og også egen interesse for kjøring. Men turene med Johannesen prioriteres. Noen ganger kan det være snakk om en helgetur, andre ganger er de borte i ukesvis.
Stålkontroll
-Stålkontroll, innleder Ingebjørg om Wenche Johannesen som kusk. – Wenche har stålkontroll på alt.
Det er alltid mye med på en tur til et kjørestevne, men den største bagasjen er kanskje Wenches kompetanse og erfaring.
-Alt er på stell, sier Ingebjørg: - Alt er ferdig planlagt, det er bare for oss å sjaue, uten noen som helst tvil fra start til mål. Derfor vil man også være med. Vi vet hvordan Wenche vil ha alt sammen. Vi trenger ikke si noe, vi bare gjør. Wenche er også helt trygg på at vi fikser det vi skal, slik at hun kan konsentrere seg om det hun skal prestere.
Alt for Saturn
Saturn er Ingebjørgs hovedoppgave.
-Jeg sørger for at han har det godt underveis og på stevneplassen. Vi er svært nøye på å gi ham gode reiser, det er aldri lange strekk av gangen. Han lastes ut, leies og får gresse, eller overnatter i gjestestaller på veien.
Hun legger til: - Wenche har lagt så godt arbeid ned i Saturn at det ville nære null problem å laste ham ut på kaia i Fredrikshavn om så skulle være.
Kjøreturen hjem innebærer like mye stopp og hvil som turen til stevneplassen. En optimal hjemtur er like viktig som en optimal tur til stevnet. Saturn skal ha det godt, han skal like livet sitt som konkurransehest og han skal vare.
Bright’n’ shiny
Saturn pusses og stelles etter alle triks i en grooms håndbok. Han skal skinne fra topp til tå. Hvite sokker skrubbes, og barnetalkum sørger for at de blir kritthvite.
Men det er en ting Wenche gjør selv.
Flettingen.
-Wenche er så nøye, jeg er ikke god nok på fletting, ler Ingebjørg.
Wenche finner frem nål og tråd og dermed er frisyren for dressuren sikret.
Så fort den delen er over, er det ut med flettene – Ingebjørgs jobb.
-Jeg ser noen hester som står flettet på boksen fra de kommer til de drar. Det er ikke vår greie – flettene skal ut med en gang. De er jo stramme, å stå med den er jo ikke noe behagelig.
– Det er noe med den følelsen, at når vi kommer inn, da er alt i orden.
Ingebjørg Jahr
Skrittelleren til Ingebjørg får kjørt seg når de er på tur.
Hun ler: - Jeg leier MYE, både for bevegelse og at han skal få gresse. Og Saturn har et fast rituale etter hver økt. Rulling er veldig viktig for ham. Vi finner en plass han liker, gjerne en sandgrop, og så er han nede i løpet av et sekund.
Så er det selene da. Det er noen meter med lær som skal pusses og skinne de også. Wenche er ikke noe mindre nøye med dette. Messingen skal være blendende blank.
-Vi tar alt fra hverandre i de enkelte deler og gjør en grundig jobb. Når alt er pusset så blankt som mulig, er oppbevaringen viktig. Det må henge varmt, det er det beste for både lær og messing - ellers vil messingen bli mattere igjen.
Selene henger derfor i bilen, der hvor hele Team Johannessen også er.
Når alle biter faller på plass i en ferdig flettet, nystriglet, påselet hest – da er de klare.
– Det er noe med den følelsen, at når vi kommer inn, da er alt i orden, sier Ingebjørg
På kjøretøyet skal storfolk ikke kjennes
Uten mat og drikke duger ikke heltene, og her har Ingebjørg også en hovedoppgave. – Jeg har tatt mer og mer av den biten, slik at Wenche kan konsentrere seg om konkurransene, forteller groomen.
Hun smiler: - Man blir en liten familie når man er ute på tur sånn. Og vi lever litt som sigøynere, bor i bil og telt.
Noen ganger får de muligheten til å ha Saturn på en hestebil, men som regel er framkomstmiddelet hest og henger, med både vogn og hest i hengeren samt en vogn til på draget.
Ingebjørg ler: - Det er litt morsomt iblant, det der med bil og henger. Ute i Europa har kjøresporten blitt ganske stor nå, mange har store sponsorer, og hestebilene blir flere, større og flottere. Det er living og pop-out og pop-up og alt mulig rart.
Og så kommer Team Johannesen fra langt oppe i nord i en ganske plain bil og henger. Vel fremme ramler de tre tobente i teamet ut av de trange setene, slår leir. Ved siden av million-bilene.
Men på kjøretøyet skal storfolk ikke kjennes. For Wenche og Saturn har gått fra å være en ukjent ekvipasje fra et lite land til å bli en på alles lepper. The Dancing Horse blir han kalt, og han presterer på toppnivå.
Helt uanfektet av fremkomstmiddel.
Erik hinder-eksperten
Ingebjørg forteller om Erik, hinder-eksperten. Det er en helt egen greie.
Erik er den som til tider nesten dingler faretruende på siden av vognen i de krappeste svingene på maratonbanen.
Mens Wenche og Ingebjørg har fokus på det som skjer innenfor den hvite railen på første stevnedag, forsvinner Erik allerede da inn i hindernes verden på maratonbanen.
-Han går banen, tenker, legger plan. Han vet hvordan Wenche kjører, kjenner Saturn ut og inn. Å ha en groom som han, med den kompetansen på hinder, der er helt fantastisk. Rett og slett, sier Ingebjørg.
Eriks ansvarsområde nummer to er vognene. Disse må også være tipp topp hele veien.
-De må også skinne, sier Ingebjørg.
Derfor gjør hun det
Groomenes plass er bak kusken. Ingebjørg sitter der, rak og elegant under dressurprøven.
Bak kusken ser ikke Ingebjørg noe særlig av Saturn. Men hun merker hvordan det går likevel. – Jeg ser på Wenche hvordan Saturn er. Han er faktisk ikke av den enkleste, han kan bli ganske elektrisk og ta litt styringen.
Groomen legger til: - Gjennom alle årene med trening har Wenche utviklet ham enormt, hun får det jo til å se lett ut. Hun har funnet nøkkelen.
Ingebjørg både ser Wenche og hører henne. I tillegg ser hun publikum.
Det gir ganske ofte en god følelse.
– Det er ganske gøy på oppvarmingen, når han danser. Ikke så mange hester som gjør det som ham. Jeg ser folk snur seg etter ham. Det er ganske artig å være bak da!
Det går mye tid til å stå der bak. Pussing, gnikking, gåing, pussing, fletting.
Hvorfor?
-Fordi det er fantastisk gøy. Fordi vi har det utrolig hyggelig, vi blir som en familie – er sammen om noe ganske spesielt. Det er så verdt det.
Sier Ingebjørg Jahr, en av de som står bak.