NRYF
Hesteorganisasjoner deltok på Stortingets høring om dyrevelferdsmeldingen
Kompetanse, et tydelig lovverk og ressurser til håndhevende organer var felles punkter da Norges Rytterforbund, Det Norske Travselskap og Norsk Hestesenter i dag deltok på Stortingets høring om den nye dyrevelferdsmeldingen som nå er til behandling i Stortinges næringskomite. – Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å styrke dyrevelferden i Norge, sa generalsekretær Beate Heieren Hundhammer på Stortinget i dag.


Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 (2024-2025) som ble lagt frem før jul er nå til behandling i næringskomiteen. I dag var det en åpen høring, der ulike organisasjoner la fram sitt syn som et ledd i informasjonsinnhenting for behandlingen.
Muntlig og skriftlig innspill fra Norges Rytterforbund
Norges Rytterforbund har gitt et skriftlig innspill til denne høringen, og i dagens muntlige høring tok generalsekretær Beate Heieren Hundhammer for seg hovedpunktene i denne.
– Vårt utgangspunkt er at dyrevelferdsmeldingen gir et viktig grunnlag for arbeidet med å styrke dyrevelferden i Norge, og vi ønsker å være en aktiv bidragsyter i denne prosessen, innledet generalsekretæren.

I sitt innlegg viste hun til rytterforbundets viktige oppgave med å utdanne både utøvere, trenere, teknisk personell og støtteapparat for at de skal være godt rustet til å ivareta hestevelferden. I den sammenheng påpekte hun at alle endringer i lovverk og forskrifter som påvirker hestehold og hestesport må være kunnskapsbaserte og bygge på forskning.
-Sammen med myndighetene ønsker vi å bidra til økt forskningsbasert kunnskap og formidling av denne. Det er også viktig at myndighetene har tillit til at vi som hesteorganisasjon innehar kunnskap og at vi gjennom vårt konkurranseregelverk bidrar til å ivareta hestevelferden, sa generalsekretæren.

Nødvendig med kompetansekrav innen hestenæringen
Generalsekretæren fremholdt at kompetanse er nøkkelen til god hestevelferd.
-Derfor mener vi at det bør innføres kompetansekrav for næringsvirksomhet med hest, inkludert rideskoler. Rideskolene er inngangen til ryttersporten for de aller fleste barn og unge, og der dannes grunnlaget for kunnskap om god hestevelferd og gode holdninger.
NRYF mener også at det er på tide å se på hesteeierne i forhold til kompetanse. - Vi foreslår at det bør vurderes om det skal være knyttet krav til å eie hest i Norge, sa Heieren Hundhammer.
NRYF er opptatt av at hesten ikke betraktes som et produksjonsdyr, men at den må ses på i forhold til at den er med på alt fra idrett, terapi og til rene fritidsaktiviteter.
– Reguleringer må ta hensyn til den variasjon det er i bruken av hest. God hestevelferd krever derfor individuell tilpasning avhengig av hestens behov, og dette må gjenspeiles i offentlige lover, regler og forskrifter som omhandler dyrevelferd, sa generalsekretæren.

Trenger tydelige lovregler om nok plass og hestevenner
Generalsekretæren fremholdt videre at krav til areal og sosial omgang med andre hester bør bli mer konkret og tydeligere i forskriften for velferd for hest, og at det må avsettes tilstrekkelig areal for å beholde et hestetilbud i tettbebygde strøk.
Heieren Hundhammer avsluttet sitt innlegg med å understreke behovet for at det gis tilstrekkelige ressurser til Mattilsynet og politiet for å sikre at lovverket håndheves effektivt.

Mener flere forslag kan innføres som krav med en gang
Direktør og rektor Cecilie Gaarder Skaug ved Norsk Hestesenter poengterte at det er behov for å styrke og tydeliggjøre regelverket for bedre ivaretagelse av hestens behov og sikre at hester får mulighet til naturlig adferd gjennom alle livsfaser. Samtidig mente hun at flere av forslagene ikke trenger ytterligere utredning, men heller bør innføres som krav.
I likhet med NRYFs generalsekretær trakk hun frem hestens behov for fysisk kontakt og mulighet for fri bevegelse, og hun understreket behovet for samarbeid mellom kommuner og hestenæringen for å sikre plass til hester i by- og arealplanleggingen.
Med henvisning til et varierende kompetansenivå hos hesteeiere og hesteholdere, foreslår Norsk Hestesenter også et obligatorisk kurs om hestevelferd og eiers ansvar. Gaarder Skaug fremholdt også at hovslageryrket bør reguleres gjennom kompetansekrav, slik som i Sverige.
- Videre bør all næringsvirksomhet med hest omfattes av formelle krav til kompetanse og resertifisering, sa Cecilie Gaarder Skaug.
Generalsekretær Svein Buer i Det Norske Travselskapet uttrykte at det er positivt at meldingen vektlegger hestens artspesifikke behov som flokkdyr og at regjeringen vil utrede en utvidelse av kravet om utegang og fri bevegelse samt styrke kravet til sosialisering. Han tok for seg de utfordringer som foreligger i forhold til registrering og lokasjon av hester i forhold til avgrensing og bekjemping av smittsomme sykdommer, og anbefalte sterkt at Mattilsynet sikres kapasitet til å være det kontrollorganet som er ønskelig overfor aktører innen hestesporten og avlen. Buer påpekte også at det er svært viktig at hesteorganisasjonene involveres i arbeidet med punkter i meldingen som ønskes innført eller utredet.

Hva skjer fremover?
Dyrevelferdsmeldingen ble fremmet i statsråd 20. desember i fjor. Næringskomiteen er behandlende komité. Mens den muntlige høringen ble holdt i dag, er det en frist for skriftlige innspill 10. februar. Deretter skal næringskomiteen innen 1. april avgi sin innstilling for debatt og vedtak i Stortinget. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 8. april.
Alle skriftlige innspill er offentlige og vil bli publisert på Stortinget.no.