Helle Grigson til minne

For Helle skulle det bli viktig å gi flere tilgang til gleden, mestringen og fellesskapet rundt hestene. Hennes reise innen ryttersporten inkluderte også oppbyggingen av et norsk landslag – et landslag som nærmest umiddelbart satte Norge på det internasjonale kartet.

Ridning for funksjonshemmede var noe Helle ble opptatt av tidlig. Allerede da hun på 1970-tallet fikk sin egen hest, begynte hun å låne den ut til terapiridning. Fra det gikk veien videre til å jobbe frivillig for å gi ryttere med funksjonsnedsettelser et tilbud innen ryttersporten. Hennes engasjement for funksjonshemmede ryttere sprang ut fra en overbevisning om at hvis tanken om integrering skulle ha noe for seg, så måtte den også vinnes på grasrota, ute i kretser og klubber. Helles engasjement gikk helt fra den lokale rideklubben, som for henne var Arendal og Grimstad Rideklubb, til toppsporten.

Fra 1990-tallet satt hun i en rekke utvalg knyttet til funksjonshemmede ryttere. Hun startet i rideutvalget i Norges Handikapidrettsforbund, og var landslagsleder for paradressurlaget fra 1994 til 2000. Dette ble starten på en gullalder som Helle var en avgjørende pådriver for.

Under hennes ledelse deltok Norge i to Paralympics og to verdensmesterskap. Resultatene taler for seg selv: seks medaljer i VM i 1999 og hele syv medaljer, fordelt på fem ryttere, i Paralympics i Sydney i 2000 – der paradressuren ble den idrettsgrenen fra Norge som tok flest medaljer.

I Norges Rytterforbund var hun leder av integreringsutvalget fra 1997. Da forbundet overtok totalansvaret i 2005, ble et nytt grenutvalg for funksjonshemmede (GU-FH) etablert, med Helle som leder frem til 2012. Hennes innsats bidro sterkt til at sporten utviklet seg fra særtilbud til full integrasjon.

Helle Grigson fikk Norges Rytterforbunds Fortjenestenål i 2005. I 2013 fikk hun Norges Rytterforbunds Hederstegn.

Under Hestegallaen i 2012 ble hun tildelt Hestesportens Hederspris for sin banebrytende innsats for at funksjonshemmede ryttere skulle få et tilbud på alle nivåer.

Også etter 2012 fortsatte Helle å bidra til sporten som en engasjert ressursperson, både nasjonalt og internasjonalt, blant annet innen FEI-systemet. Helle var språkmektig, med en særlig kompetanse innen engelsk, og oversatte flere fagbøker om hest og ridning til norsk.

Helle var mer enn en leder og organisator. Hun var en initiativtaker, en støttespiller, hun var reformvennlig og løsningsorientert og hun var en som det alltid var lett å ta kontakt med. Hun var tydelig og hadde ordet i sin makt – skarp, men alltid på en inkluderende og respektfull måte. Med et lurt smil, en stor dose tørrvittighet og stor takhøyde, skapte hun mye og god latter rundt seg. På en elegant og selvfølgelig måte kombinerte hun sin stilfulle, ganske britiske, fremtoning med å være fullstendig jordnær og aldri selvhøytidelig.

Med sitt språk, sin fremtreden og sin forståelse for miljøene hun befant seg i, knyttet hun viktige kontakter for norsk paradressur. Hun var aldri redd for å ta kontakt med folk hun ikke kjente. Hun sto alltid på barrikadene for rytterne, tok ikke et nei for et nei, og fikk ting til å skje.

For landslagsrytterne fikk hun stor betydning på flere måter. For Helle ble en stor del av livet til flere unge ryttere, og hun bidro til å forme dem, ikke bare som utøvere, men også som mennesker.

Hun etterlater seg seks barn, flere barnebarn og oldebarn og et stort fellesskap av utøvere, trenere og frivillige. Tre av døtrene har, i likhet med henne selv, hatt en sterk tilknytning til ryttersporten – både som ryttere og teknisk personell.

Norges Rytterforbund lyser fred over Helle Grigsons minne og takker henne for alt hun har betydd for norsk ryttersport – og for alle menneskene hun har løftet på sin vei.