Grand Prix-spenning til siste slutt

Italienske Elio Travagliati ledet et svært kompetent banebyggerteam, der Anders Hafskjold, Terje Olsen-Nalum, Fredrik Malm og Luidvikas Salna også bidro. Kveldens Grand Prix-bane bestod av 13 hindre og 16 sprang i grunnomgangen, og selv om feilene kom spredt gjennom hele banen, ble det etter hvert tydelig at en del av de samme hindrene felte mange. For eksempel må møtet med den smale rekken - hinder nummer fem - og plankehinderet på nummer syv ha vært krevende, og bommene i kombinasjonen 11 A-B som var plassert på langsiden med publikum tett på, falt også hyppig. Videre opplevde også enkelte at banens aller siste hinder kostet dyrt. Til slutt møttes 11 ekvipasjer i omhopping, og det fulltallige publikummet fikk dermed full spenning helt til siste slutt.

Og for en spennende klasse og norsk jubelkveld det ble! Både Johan Sebastian Gulliksen med Colonello (Colestus x San Partignano Cassini), Jenny Krogsæter med Laurier (Zirocco Blue x Chin Chin), Victoria Gulliksen med Moonshine van T Ameldonk Z (Marius Claudius x Casall ASK) og Oda Charlotte Lyngvær med Carrera VDL x Lux Z) holdt nemlig alle bommer oppe i grunnomgangen da det gjaldt som mest, og sikret seg dermed plass i omhoppingen mot klokken.

Mira Høidal med Mayfair (London x Cardento), Benedikte Serigstad Endresen med Diadictus (Diacontinus x Ce Matin), Geir Gulliksen med Oh la la van Overis (Otangelo x Udarco van Overis), Pål Flam med Eviola KVG Z (Edjaz van T Merelsnest), Therese Søhol Henriksen med Santos Z (Spartacus TN x San Partignano Cassini), femstjernersdebutant Maria Louise Kingsrød med Kannto (Kannan x Dobel’s Cento) og Marit Haarr Skollerud Cox med Nelson van’t Roosakker ( Zandor x Kashmir van Schuttershof) stod også for virkelig gode runder, men måtte altså følge sisterunden fra sidelinjen.

Og omhoppingen, den ble som et fyrverkeri av spenning fra start til slutt. Først ut av samtlige var Johan-Sebastian Gulliksen som red offensivt og virkelig la listen høyt fra start med Colonello – inntil han dessverre måtte se aller siste bom falle. Dermed ble ekvipasjen plassert som nummer ti. Deretter entret Jenny Krogsæter og førstehesten hennes, Laurier, arenaen. Til stor begeistring fra publikum leverte den samkjørte duoen en presis og lynrask nullrunde som resulterte i en imponerende tredjeplass og karrierebeste på femstjernesnivå. Bak dem fulgte så Victoria Gulliksen opp med nok en flott nullrunde med Moonshine van T Ameldonk Z og sikret dermed en sterk sjetteplass. Til sist avsluttet Oda Charlotte Lyngvær og hennes Carrera VDL-hoppe med kun ett lite riv og en strålende åttendeplass, og sørget dermed for at Norge virkelig markerte seg i toppen denne kvelden - til ellevill jubel fra hjemmepublikummet.

En annen ekvipasje som også skapte jubel og også spenning til siste slutt på X Meeting Point denne lørdagskvelden, var belgiske Jules van Hoydonck med 13 år gamle Minte vd Bisschop ( Plot Blue x Parco). 22-åringen som blant annet var tilknyttet Young Riders Academy gjennom fjoråret sammen med vår egen Jenny Krogsæter, var nemlig sist ut i omhoppingen og suste inn til seier med BWP-hoppen som han har hatt siden den kun var fem.

- Dette gikk over all forventning, strålte den overlykkelige vinneren av årets CSI5*-W Rikstoto Grand Prix umiddelbart etter at karrierebeste var sikret på Hellerudsletta. - Og det var nok den kjølige norske luften som gjorde det, for Minte har sjelden føltes så pigg ut, la han leende til. – Men jeg hadde egentlig tenkt å ta det litt rolig i omhoppingen, for søndag venter jo World Cup på oss to for aller første gang, men så måtte vi jo bare prøve, da, ler han igjen.

Da vi på ny treffer Jules van Hoydonck denne søndagen, sitter fortsatt gårsdagens følelser i.

- Det er rett og slett fantastisk at Minte og jeg selv endelig klarte å vise hva vi er gode for og vinner en femstjernes Grand Prix på femte forsøk. Jeg er bare så utrolig lykkelig, stråler han. – Dette er jo helt vilt når jeg tenker på det! Da vi fikk Minte, var det nemlig ingen som trodde at hun kunne gå 1.45 m-klasser en gang, for hun har jo egentlig ikke nok scope. Men hun har en utrolig personlighet og en fantastisk arbeidsmoral, og det har vært utrolig flott å kunne følge utviklingen hennes gjennom så mange år, smiler han.

Den sympatiske rytteren forteller at han selv og tvillingbroren sammen har ti hester hjemme på familiegården i Belgia, og at han i tillegg rir seks andre hester på en annen stall. Men yrkesrytter, det føler han egentlig ikke at han er. – I hvert fall ikke helt ennå.

- Jeg tenker faktisk fortsatt på ridingen som en hobby, selv om jeg alltid egentlig bare har villet ri. Jeg ville ikke ha ønsket meg noe annet, om jeg hadde kunnet – selv om foreldrene mine lenge nok hadde det ønsket det annerledes, smiler han. – Jeg har fortsatt samme trener som jeg hadde som siste års ponnirytter, og det er særlig givende å utvikle unghester, legger han til.

På sikt er nå drømmen å kunne opparbeide en liten salgsstall sammen med tvilllingbroren i hjemlandet, men aller først venter nå firestjerners i Rouen, femstjerners i Mechelen og kanskje også noen uker i sol og varme med Minte i Oliva til våren?

- For meg er Steve Guerdat, Henrik von Eckermann og Harrie Smolders ryttere og hestemennesker jeg virkelig ser opp til, og som jeg har utrolig mye å lære av, forteller han.

Han fortsetter: - Et klart mål for meg må være å en gang kvalifisere meg til en verdenscupfinale, men det blir nok ikke denne sesongen, ler han. – Og vet du, uten å ha vært så heldig å ha vært en treningsuke hos Steve, så tror jeg ikke en gang at jeg hadde kunnet vinne denne Grand Prix’en her i Oslo, avslutter han nøkternt.

Resultater: