Engasjement gir livsglede

Hestefamilie

Sissel Røinås (58) begynte på rideskole da hun var 12-13 år og tok et par ridekurs. Etter hvert traff hun en gutt som senere ble hennes ektemann. Han hadde en hannoveraner/trakhener, og hesten ble med dem i mange år, selv om Sissel tok en pause fra egen riding. De fikk også barn som alle ble begeistret for hest og hestesporten, og da fant mor tilbake til salen.

-Jeg tok opp ridingen igjen da jeg var 37 år, og siden da har jeg vært engasjert, sier Sissel. I 2003 tok hun og ektemannen Svein, et valg om å drive med hest på heltid, og startet Vennesla Hestesportsenter.

I begynnelsen var det sprangridning som var Sissels store interesse, og datteren var også sprangrytter, men så ble de invitert til å bli med på feltrittkurs i Evje. Da ble alt endret.

-Feltritt var mye gøyere enn alt annet. Det var full jubel ute i skogen, forteller Sissel. Det er 20 år siden. Nå har Sissel tre døtre, Lisa (36) som er feltrittrytter, Vilde (27) som er dressurrytter, og Emilie (25) som er feltrittrytter. De har deltatt i både NM og nordisk mesterskap.

Kjekt å ri

-Jeg synes det er så kjekt å ri. Jeg er urgammel, men vil ikke gi meg, ler Sissel. -Jeg har tre hester, og rir litt hver dag. Jeg kan drive med hest i hverdagen, kose meg og ri på dagtid, og være engasjert i sporten.

Hun har en treåring, Mleiha, som hun har avlet selv på en egen hoppe, Høystrup Klokkelyng.

-Treåringen er jeg litt forsiktig med, jeg er jo 58 år, ler Sissel. Hun har også seksåringen Rikardo, som ble kjøpt for to måneder siden fra Irland. Den vallaken rir hun fire til fem ganger i uka, og skal delta i sitt første stevne i april. Garelly MBF er ei 11 år gammel hoppe som Sissel starter en meter med.

-Jeg må ha en målsetting og vil utvikle meg som rytter. Det gir engasjement. Da jeg ble spurt om å engasjere meg i sportsutvalget, tenkte jeg at det er mange hyggelige folk i sporten, og hvis ingen drar lasset, så er det ikke noe grunnlag for sporten, sier Sissel.

Fant frivilligheten

Hun driver Vennesla Hestesportsenter sammen med familien, og Vennesla Rytterforening er den lokale klubben.

-På grunn av en mulig interessekonflikt har jeg ikke engasjert meg på klubbnivå, men jeg kunne engasjere meg i sportsutvalget. Haldor Bråstad som tidligere var med i sportsutvalget, snakket varmt om det å gjøre frivillig innsats, sier Sissel. For fire år siden ble hun med i sportsutvalget, og de siste to årene har hun vært leder.

- Når man reiser på tur med barn gir det et engasjement til sporten. Det er mange koselige og hyggelige mennesker. Det er livskvaliteten min, det å drive med hest er like engasjerende og spennende nå. Jeg er altspisende av faglitteraturer og er med på webinarer. Jeg har ikke tenkt å legge meg ned når jeg blir seksti. Jeg er litt armer og bein, smiler hun.

Familien er samlet om hestegleden.

-Jeg har funnet en plass jeg trives med, og har med hele familien. Det er luksus, sier Sissel, som også har et barnebarn på 15 år som rir.

Engasjement gir innsikt

Interessen har også blitt litt påvirket av at hun bor på Sørlandet.

-Det var litt distriktspolitikk bak min tanke om å bli engasjert, fordi mye av aktiviteten er på Østlandet. Nå får jeg inn en annen dimensjon fra den siden. Det handler om å spre sporten og rekruttering, og da er det fint at sportsutvalget består av flere medlemmer enn de som holder til på Østlandet, sier Sissel.

Noe annet hun har lagt merke til er apparatet rundt feltrittsporten.

-I et sportsutvalg ser vi hva frivilligheten i idretten har å si. Vi får ansvar, og innsikt i den dugnaden som skal til for å arrangere et stevne som vi gleder oss til. Det er et helt apparat som skal til og det er ressurskrevende på mange vis. Det er teknisk personell, dommere og et stort antall frivillige som drar det i land. Vi ser hvilken dugnadsinnsats som kreves og innsatsen som gis, sier Sissel.

Hun har også lyst til å trekke frem samarbeidet med Norges Rytterforbund.

-Frivilligheten i sportsutvalget er avhengig av kontakt med sportskoordinatorene i NRYF. Hadde vi ikke hatt faglig dyktige koordinatorer, så hadde vi ikke kunnet jobbe så godt. All honnør til de frivillige, men det er helt avgjørende å ha en velfungerende sportskoordinator. Det er helt avgjørende for oss. Jeg ser oppbyggingen av idretten i Norge, det kreves dugnadsinnsats, og det er viktig å bli ivaretatt gjennom forbundet. Vi føler vi jobber sammen med NRYF, og det er viktig for meg. Sportskoordinatoren holder i alle trådene. De er motoren og limet som sportsutvalget kan jobbe ut i fra. Vi blir godt i varetatt og har et godt forhold til de som jobber i forbundet, sier Sissel.

Brenner for sporten

Frivilligheten i Norge er helt avgjørende for sporten, noe Sissel har kjent på.

-Jeg hører mye om at frivilligheten er på vikende front. Jeg føler ikke det, men opplever at det er mye engasjement. Det er folk som vil ut og ha opplevelser, som ønsker å være aktive og er engasjerte, sier Sissel og smiler.

-Jeg er jo en frivillig. Det gir meg livsglede. Jeg brenner for det jeg driver med, alle folka jeg treffer, som jeg ikke hadde truffet ellers, og nå er en del av livet. Det er helt fantastisk.

Ettersom årene går ser hun også lettere det store bildet.

-Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på det. Når man er ung tenker man kanskje mer på seg selv, men etter hvert endrer det seg. Jeg rir hver dag, treffer mange folk. Det er det som er livet, det å treffe folk, utveksle erfaringer, det mellommenneskelige. Jeg er heldig som får være med.

Alle kan bidra

Sissel har en oppfordring til de som ønsker å engasjere seg, men som kanskje tenker at de ikke kan nok.

-Alle har noe å bidra med. Man må tørre å ta steget og komme med seg selv, sine synspunkter og erfaringer. Vi er forskjellige, men med dialog kan vi komme frem til felles beste for hestesporten. Kom som du er, vi er helt vanlig folk, smiler Sissel.

Hestesporten gir mye til de som tør å engasjere seg.

-De som har noe å bidra med får veldig mye tilbake, sier Sissel. Hun oppfordrer flere til å ta del i frivilligheten.

-Engasjement gir etter hvert bedre innsyn i hvordan hestesporten fungerer, og gir en bedre forståelse. Det gir ekstra kunnskap til det vi driver med. Du lærer mye om hestesporten, og du blir enda mer ydmyk, avslutter Sissel.