En virkelig vinn-vinn situasjon
Lenge hadde andre bedre kjennskap til SG’s Diamant enn nåværende eier. For dette er hesten som skapte historie da han ble hjerteoperert i Belgia, og som siden har markert seg først som unghest, og deretter videre - og senest i internasjonale sprangklasser under Norwegian Horse Festival. Men nå er det altså uansett Ulla Bergesen og Diamant det mest handler om.
Allerede i tidlige år mens SG’s Diamant fremdeles var hingst, var det mange som hvilte blikket på den karismatiske representanten for Norsk Varmblod. Diarado-sønnen med den helt spesielle utstrålingen og et usedvanlig godt gemytt kom til verden hos familien Dyngeland på Sundby Gård Midtre på Maura i 2013. Og fra han var unghest, har han markert seg på resultatlistene med sin faste rytter, Martine Myhrer Dyngeland, som har kjent ham hele livet.
Kjærlighet ved første blikk
Men gjennom dette drøyt seneste året har det ikke bare handlet om kjente relasjoner, men også om et stadig tettere, nyvunnet bånd for SG’s Diamant. For en ny eier og pasjonert rytter i tillegg til Martine har han også fått.
- Jeg har eid Diamant i drøyt et år - snart halvannet, forteller Ulla Bergesen glad. – Og siden første gang jeg så ham, visste jeg at det måtte bli ham, for dette var kjærlighet ved første blikk. Men da jeg kjøpte ham, var jeg ikke helt med i gjerningsøyeblikket, ler hun. – Jeg hadde jo aldri sett for meg at jeg skulle kunne eie en så fin hest, og vel egentlig heller ikke trodd at jeg skulle kjøpe min egen. Så det var slett ikke gitt at det skulle bli oss to. Det var Hanne Dyngeland som tilslutt brakte oss sammen, og det er jeg evig takknemlig for, smiler hun.
Sterk hesteinteresse
- Som liten var jeg elev i rideskolen hos Marianne Heltzen, og der ble lidenskapen min for hesten som individ og riding raskt vekket. Etter hvert var jeg heldig og fikk ha hest på helfôr, og kunne derfor også ri på tur. Sånn var det det begynte, erindrer Ulla.
Mens vi snakker, tar vi en titt innom stallområdet som midlertidig er rigget til i den tidligere Varemessen på Lillestrøm som nå er NOVA Spektrum. Her finner vi også SG’s Diamant, og på boksdøren - to rykende ferske vinnerrosetter fra internasjonale sprangklasser under Norwegian Horse Festival med Martine.
Slutten ble begynnelsen
- Etter hvert fikk jeg datteren min, og jeg var glad da hun begynte å ri, smiler Ulla mens godgutten fråtser i godbiter fra en raus og kjærlig eierhånd. – Og fra vi kjøpte ponni til Charlotte, hadde jeg veldig glede av at jeg hadde muligheten til å følge henne opp, utdyper hun.
Men etter hvert gikk det med Ullas datter som så mange andre hestejenter. For å ha ansvaret for egen hest tar tid, og når skolen og annet også krever sitt, må man som kjent før eller siden ta et valg.
- Da Charlotte valgte å slutte, tenkte jeg at vi beholder ponnien, i tilfelle hun vil komme tilbake, forklarer Ulla. - Og det som jeg trodde var slutten, ble derfor begynnelsen for meg. For etter hvert fikk jeg lyst til å ri litt igjen og lære å ri kavaletter på ponnien, smiler hun.
God tilnærming
Men båndene mellom Ulla og SG’s Diamant, de ble egentlig knyttet allerede tidligere – og lenge før hun selv hadde i tankene at hun skulle realisere barndomsdrømmen om å gjenoppta ridingen og selv eie egen hest.
- Jeg hadde vært på Stall Sundby Gård Midtre mange ganger før med ponnien, og hadde blitt godt kjent med familien Dyngeland. Jeg likte tilnærmingen de hadde til tingene, forklarer Ulla. – Og da jeg fikk muligheten til å kjøpe Diamant, ringte jeg Martine og spurte om hun kunne hjelpe meg med ham. Dette var en forutsetning for å kunne balansere jobb, familie og to hester.
Engasjert forteller Ulla at samarbeidet derfor har utviklet seg til å bli positivt for begge parter, og er å se på som en skikkelig vinn-vinn situasjon. For det levnes liten tvil om at Martine og familien hennes som har hatt SG’s Diamant fra den dagen han ble født, vil ta godt vare på ham og alltid vil hans beste.
- Jeg får ridd og lært masse, samtidig som Martine får ri Diamant. Slik får han vist seg frem og får være den hesten han er, og jeg er veldig trygg på at han blir godt ivaretatt. Dette er svært viktig for meg. Jeg tenker at samarbeidet vi har er godt og fruktbart for begge parter. Samtidig som jeg har stor glede av Diamant, er jeg også glad for at han iblant kan få brukt potensialet sitt med Martine i salen. Men jeg kjøpte ham helt og holdent for min egen skyld, presiserer hun.
Dobbelt glede
Gjennom dette drøyt seneste året har Ulla Bergesen opplevd en bratt læringskurve som rytter. Fra å tidligere ha begrenset seg til å ha hjulpet eget ponnibarn i stallen, er hun nå virkelig tett på. Opptil fem dager i uken rir hun nå ikke lenger bare ponnien, men også Diamant, og det å ha lært sistnevnte så godt å kjenne, er som den reneste lykkepille.
- Som både eier og rytter av Diamant får jeg en helt spesiell lidenskap både for individet og sporten, bekrefter Ulla. – Det er utrolig spennende å kunne følge sporten og utvikle meg i så voksen alder, og jeg føler meg privilegert. Og ja, han er lykkepillen min. Jeg er dypt takknemlig for at jeg fikk kjøpe Diamant av familien Dyngeland, og at de rundt meg gir meg mulighet og spillerom til å være så mye i stallen som jeg er, og også at jeg kan være en del av et fint og lærerikt system med god hjelp fra Hanne, Martine og resten av teamet på Sundby, legger hun til. - Jeg er imponert over hva de får til, både med tanke på sportslige ambisjoner, egen avl og utvikling av gode hester som Diamant selv, og hans halvsøsken SG's Carnelian og SG's Amika.
Og stallen, den har blitt et viktig fristed som for så mange andre av oss, og sporten, den engasjerer bare mer og mer.
- Det er fantastisk å komme inn i stallen og kunne senke skuldrene litt, og jeg er veldig til stede der, bekrefter Ulla. - Og det blir bare morsommere og morsommere å ha kommet inn i sporten. Det er også veldig hyggelig å være en liten del av støtteapparatet rundt en talentfull rytter som Martine. Så langt har vi hatt en flott reise sammen, avslutter hun.