Echo de Virton – stor utenpå og stor inni

Han er stor (veldig stor!), rød og vakker. Men hvordan er han egentlig, Echo de Virton? – Hjertet hans er like stort som kroppen, om ikke større, sier Marie Valdar Longem om VM-hesten sin, noen dager før mesterskapet tar til på sprangbanen i Herning.

av
Sille Kasin
Echo de Virton har hoppet seg inn i Maries Valdar Longems hjerte - og også i mange andres. Nå er den tolv år gamle vallaken VM-klar med sin faste makker på ryggen. Foto: Lukasz Kowalski/ FEI

Onsdag går mesterskapet for spranghestene i gang på Stutteri Ask Stadium. Marie Valdar Longem er en av rytterne på det norske laget, og hennes firbente makker er den belgiskfødte vallaken Echo de Virton (Vagabond de la Pomme x Grignoteur de la Fontaine, oppdretter Francoise Hanus). At denne hesten kan hoppe med Marie i salen, har han vist mange ganger. Men hvordan er egentlig Echo?

Inn i Maries liv ved en tilfeldighet

Hvordan har veien i sporten vært for dere to?

- Echo, som nå er tolv, kom ganske tilfeldig inn i min stall, og først egentlig bare for en kort periode. Jeg hadde litt skadete hester og hadde derfor ikke så mange å konkurrere på. Derfor lånte Greg - treneren min Grégory Wathelet - ham til meg på et par stevner, og det funket ganske bra. Greg har hatt Echo siden han var tre. Deretter kjøpte jeg først halvparten av ham med ideen om at jeg eventuelt kunne kjøpe hele ham etter hvert, sier Marie.

Og da Echo de Virton fikk muligheten til å skinne, grep han sjansen:

- I 2020 begynte jeg å ri Echo på ordentlig, og ingen tippet at han kunne bli så god som han er nå. Men i og med at han måtte være førstehesten min for det som var tenkt å være for en kortere periode, fikk han sine moments to shine, først i Vilamoura i Portugal i 2020, der vi red vår første 3* Grand Prix i 1,50 m.

Men så ble Marie satt ut av spill:

- Etter dette brakk jeg ankelen på tre steder, røk leddbåndene og var ute i et halvt år. Jeg har derfor hatt Echo i to år, men har på en måte bare ridd ham i ett og et halvt. Så veien dit vi er i dag, har egentlig ikke vært så lang, men vi har hatt en fantastisk flott og morsom reise.

Nations Cup, EM, World Cup – det hele

Tiden etter skaden har Marie og Echo brukt på beste måte:

- Da jeg var tilbake etter skaden, ble jeg spurt om å ri CSIO5* Nations Cup i Sopot, Polen i juli 2021. Der red jeg dobbel null, og deretter startet vi CSIO5* Nations Cup i Rotterdam i Nederland. Jeg red også Echo under EM i Riesenbeck i Tyskland i september, samt CSI5* World Cup i Oslo på Telenor Arena, i Lyon i Frankrike og i Verona i Italia. I tillegg har jeg hatt Echo med til Sunshine Tour i Spania to ganger for å bygge ham opp, for han er en svær hest med mankehøyde på 1,82 m. I vinter deltok vi i hovedklassen der, CSI4* Invitational Grand Prix, og ble nummer fem. Deretter var vi på det norske Nations Cup- laget i CSIO5* St. Gallen i Sveits i juni, og nå senest også på Falsterbo.

Til tross for at Echo og Marie ikke har lang fartstid sammen, har de opparbeidet seg en helt spesiell relasjon. Foto: Lukasz Kowalski/ FEI
Marie har ridd Echo i to år på ordentlig, som hun sier, men har vært ute med skade i et halvt av disse. Likevel har de vært med om det meste. Foto: Lukasz Kowalski/ FEI

Bare gir av seg selv

Vi ber Marie beskrive personligheten Echo de Virton:

- Echo viser til stadighet god form og er en veldig flott hest, en ekte Gentle Giant. Hjertet hans er like stort som kroppen, om ikke større! Jeg har egentlig ikke ord til å beskrive ham, for han gir så mye av seg selv. Han er blid som en sol og fantastisk å jobbe med. I tillegg er han veldig lett å lese. Echo gir alt når han går i ringen, uansett hva det måtte være, og tar godt vare på meg som rytter. Vi har en helt spesiell connection. Han er hele tiden på utkikk etter hva jeg vil, og er alltid på alerten til de oppgavene han skal gjøre.

Rytteren fortsetter:

- Echo er en helt spesiell og veldig, veldig smart hest, om jeg skal si det. Og til å være så stor, er han overraskende atletisk. Hver gang når bilen min kommer til stallen eller han hører skrittene mine, gir han lyd. Og hver gang jeg setter meg opp på ham - uansett hvor vi er, prater han til meg og vender halsen mot meg for å få en godbit. Echo har også et tett forhold til Algorhythem, den andre beste hesten min, og så fort han har muligheten, stikker han inn i boksen til Allie, slik at de kan klø hverandre. Han er ellers en veldig lugn hest, men blir veldig gira når han vet han er på jobb. Hver gang vi bare løfter på en grime, for eksempel, så tenker han: Er det min tur, er det endelig min tur?

Generalprøven før VM i Herning for Marie og Echo var under Falsterbo Horse Show. Her er de under CSIO5* Nations Cup - som første ekvipasje ut på Norges lag. Foto: Per Torp/ aabyfoto.dk

Echo sitter dypt i Maries hjerte:

- Den forholdet jeg har med Echo, kan ikke kjøpes, og det er fantastisk å vite at familien min har bestemt at han skal få bli hos oss, akkurat som Allie. Jeg føler meg veldig privilegert, og det er helt fantastisk med mine 30 år å ha to once in a lifetime hester som Echo og Allie. De er hjertebarna i stallen og forgudes av oss alle, ikke minst fordi de har vært der så lenge. Den sterkeste episoden med Echo så langt må være Nations Cup i Sopot da vi gikk dobbel null. Jeg skjønte egentlig ikke hvor stort det var, før Greg fortalte meg det. Det skjer visst ikke så ofte i sporten vår, avslutter 30-åringen smilende og ydmykt, klar for karrierens største oppgave så langt - godt hjulpet av alltid ivrige Echo de Virton.