Dressur
Det tar tid å utvikle en dressurhest – og det må gjøres riktig!
- Det er tre ting som trengs i dressur: Kunnskap, at man er proaktiv – og tør – og at man har tålmodighet, sa Gareth Hughes foran et stort og lydhørt publikum i Telenor Arena under Agria Oslo Horse Show. Med disse ordene innledet den britiske dressurrytteren sin Dressage World Class Clinic presentert av Agria.


Gareth Hughes er en britisk dressurrytter med en lang karriere innen hestesporten bak seg. Som barn bodde han i flere år i Australia, der han blant annet konkurrerte i dressur og western. Tilbake i England ble etter hvert Stephen Clarke, 5* dressurdommer og en anerkjent trener, hans viktigste mentor. I over 20 år har Hughes drevet sin egen stall sammen med sin kone Rebecca, og resultatmessig har Gareth ridd inn mer enn 60 nasjonale og internasjonale titler. Han har vært en del av det britiske landslaget i en årrekke, og har vært med på å ri inn flere medaljer i EM og VM. I tillegg til dette har Gareth vært landslagstrener i dressur for det australske feltrittlandslaget i flere år, og han har også vært teknisk rådgiver for de sveitsiske landslagsrytterne i dressur.
Men mest av alt er Gareth et lidenskapelig hestemenneske. – Jeg er så heldig at jeg kan stå opp hver morgen og tjene til livets opphold gjennom å gjøre det jeg elsker – og jeg er så heldig at jeg kan oppfylle mine drømmer, sa Gareth.

Det tar tid
Et knippe unge norske fra landslags- og satsingsgruppe U21 stilte som demoryttere i Telenor Arena lørdag ettermiddag under Agria Oslo Horse Show når Gareth skulle fortelle om sin treningsfilosofi.
Den britiske rytteren slo fast aller først: - Det tar tid å utvikle en hest, og alt man gjør skal man gjøre ut fra hensynet til at hesten og at den skal ha en lang karriere. Derfor er det viktig at vi gjør det riktig! Med dressuren skal vi skape kunnskap, både hos rytter og hest, slik at vi kan klatre i nivåer – og for hestens del skal dressuren gjøre den mer gymnastisert i kroppen.
Han poengterte at dressuren er en bedømmingssport.
- Dressur er en sport som vurderes ut fra hvordan det ser ut. Man ser på øvelsen, man ser på korrektheten i hvordan hesten går og hvordan den utfører øvelsene. Man ser på hvordan rytteren påvirker hesten, sa Gareth og fortsatte: - Alle hester er laget ulikt, de har ulikt eksteriør og ulikt utseende. Men uansett hva slags hest du rir på og hvordan den ser ut, så er målet med dressurarbeidet å skape det samme uttrykket. Vi kan ikke endre hestens eksteriør, men gjennom arbeidet kan vi utvikle hestens muskulatur.

Husk – alt vi gjør må vi gjøre på begge sider. Hesten er som oss, den har en stiv side og en sterk side. Bruk øvelsene for å gjøre den mer likesidig.
Begynte med galoppen
Med sine demoryttere hadde Gareth et sett med ekvipasjer på et høyere nivå. De arbeidet hestene i alle tre gangarter, de red samlede øvelser og sidebevegelser.
Den første beskjeden de unge rytterne fikk da de kom inn i arenaen var å fatte galopp. - Med hester som har kommet langt i utdannelsen, jeg ofte treningen i galopp. Gjennom hvordan mekanikken i galoppen virker, gjør det hesten gymnastisert.

Hughes understreket at dressurens grunnprinsipper gjelder all ridningen da han tok fatt i den første øvelsen rytterne skulle gjøre. - Prinsippene er de samme på tvers av grener. Uansett disiplin er det viktig med gear-kontroll.
Med dette billedlige uttrykket ble temaet og oppgaven for rytterne temposkifte - eller overganger om du vil. - Overganger er den mest nyttige øvelsen. Gjennom overganger lærer hesten hvordan den skal reagere på hjelperne. Overganger er å bruke energien fra bakbeinet frem til kontakten, som ikke er restriktiv, men balanserende, sa Hughes og fortsatte: – En god rytter er den som setter hesten i balanse!

Vær på jakt etter den gode følelsen i sidebevegelsene – den følelsen når hesten vil følge deg. Se mellom hestens ører, gjør speedcontrol også i sidebevegelser, gjør overganger.
Han påpekte at det er et stort spekter i galoppen – den øvede hesten har mer enn et par gear. – Jeg vil ha 5 forskjellige galopper i hesten, den ene så sakte at jeg kan gå ved siden av, jeg vil ha galopp for piruett – og i andre enden galopp for økning.
Hughes ba demorytteren ri inn på storvolten og gjøre temposkifter på volten. - I temposkiftet skal ikke rytteren endre kroppsposisjon, og det er viktig å holde hesten rett. Når du rir hesten frem, skal du tenke mer energi, mer aktivitet, mer uttrykk. Balanse er sentralt idet du tar hesten tilbake.
Å gjøre overganger på volte er nyttig fordi volten hjelper deg med å påvirke kontrollen, for det å vende hesten gir deg som rytter kontroll.

Hvorfor er overganger så nyttig?
Overganger i de ulike gangartene, også de små, fine tempovekslingene, gir hesten forståelse for å følge halvparaden, og de bygger opp hestens styrke og hestens evne til å forstå. Med overganger sjekker du også at hesten er på hjelperne, du gjør den oppmerksom, våken og på oppgaven.
I forbindelse med arbeidet med overganger kom Hughes med en påminnelse om det han innledet clinicen med – det faktum at dressur er en bedømmingssport.
- Husk at i et dressurprogram blir alt vurdert. Tenk på det når du trener også; tenk på det i enhver overgang, også den du gjør når du er «ferdig» trent med en øvelse og bare skal gå over til skritt for å skritte på lang tøyle. Hver overgang teller!
Skritt er en veldig viktig gangart. I samlet skritt ser man etter at bakbenet tråkker i frambeinets spor. Når hesten går i riktig rytme, vil vi se at det danner seg en V mellom fram- og bakbein.

Bytter og saks
Neste på programmet var bytter, først over den lange diagonalen, så over korte diagnoaler. – Gjør en halvparade, balanser hesten, løft den litt opp, lukk sjenklene, ri frem, sa Hughes og fortsatte: - Når man trener mot serier, så tenk på balansen hele tiden. Begynn med tre bytter over hele diagonalen, og gjør så gradvis færre steg mellom byttene. Samle hesten, tenk frem – bytt.
Når det gjaldt øvelsen saks, hadde den britiske rytteren et godt råd som gikk ut på hvordan man betraktet de ulike stegene. – I en saks så tenk at byttet er det første steget i den nye retningen, ikke det siste steget i gammel retning!
Når du samler hesten, så forestill deg at du løfter manken, gi sjenkel, ri frem og ri inn et løft i hesten.

Tøylen er en «guiding aid»
-Det som gjør travet så vakkert, det er svevefasen og hestens schwung, sa Hughes som en rettesnor i travarbeidet. Overganger er like viktig i travet som en gymnastiserende, styrkende og utdannende øvelse. - I økninger, så se etter at hesten dekker mer mark, at bakben trår over frambeinets avtrykk, sa Hughes og forklarte om bruken av tøylene: - Tøylen er en «guiding aid», ikke en «holding aid» - tøylen veileder, den holder ikke. Gjennom å bruke tøylene som en ledende hjelp, så vil hesten etter hvert gå i selvbæring – da bruker hesten kroppen sin slik at den kan bli den beste versjonen av seg selv.
Under og etter arbeid med øvelser som travøkninger, rådet Hughes rytterne til å ri i lettridning og la hesten strekke seg. – Det er viktig for hesten at den lærer seg å slappe av!
Med mild ro og stort engasjement guidet Hughes de unge rytterne gjennom clinicen – og publikum fikk en innføring i dressurens univers. Og om demorytterne alle var ekvipasjer som allerede var kommet langt på vei innen grenen, med hester avlet for formålet og også med ambisjoner som følgesvenn til sin rytterglede, så understreket Gareth det allmenngyldige for dressuren:
-Uansett nivå, uansett hest - så er basis det samme. Og hesten er det viktigste – det handler om god trening, velferd – og om å ha det gøy!

Alle foto: NRYF