Den skal tidlig krøkes, som god banebygger vil bli
- Det aller artigste er å bære bommer og sette dem på plass i innfangerne, slår åtteåringen fast. Møt Sindre Farstad Liaskar, NM-helgens yngste medhjelper i banebyggerteamet på Gjelsten Arena 1 på Drammen Ridesenter.
Vi sitter i dommerboden og lar blikket gli ned og utover Gjelsten Arena 1, den fantastiske hovedarenaen på Drammen Ridesenter. Om litt er vi klare for en ny klasse i den innholdsrike NM-helgen, der selve norgesmesterskapene på hest og ponni er viktigste poster på programmet. Og der, i full aktivitet som del av et godt voksent banebyggerteam med Anders Hafskjold, sjefen selv denne onsdagen og helgens jubilant i spissen - en liten målbevisst tass kledd i appelsingul vindjakke over svarte jeans og praktiske, gule gummistøvler. Fra den ene baklommen stikker en sammenbrettet banetegning for stevnets neste klasse opp, mens en skinnende gul tommestokk stikker opp av den andre.
- Jeg har aldri blitt intervjuet før, men nå må jeg egentlig hjelpe til å bygge bane, slår åtte år gamle Sindre Farstad Liaskar fast. – Men det er jo også veldig gøy å bli intervjuet på ordentlig, da, kommer det. - Og du kan jo bli med en tur ut på banen mens jeg jobber, sier han blidt.
Åtteåringen fra Molde og Hustadvika Rideklubb er med familien på tur til NM-arrangementet på Linnesvollen, der storesøster Siri rir. Men mest holder han seg sammen med banebyggerteamet der han er kompis med alle, men selvsagt mest med Bjørn Roar Lykstad og Anita Dahlen. For dem har familien kjøpt hest av for et par år siden, og disse to er blant dem som kan lære ham mest om hva en fremtidig banebygger må lære.
- Jeg er åtte år nå, men jeg har bygget mye, forteller Sindre på klingende dialekt fra egen landsdel. For her sies det ikke egentlig "jeg", men "i".
– Jeg var bare seks år da jeg var med og bygget for første gang på stevne hjemme i Møre, og har lært mest av Bjørn Roar som er banebygger, men også av Anita som er dommer, smiler han.
Han retter litt på den lysegrå Kingsrød-capsen, fisker tommestokken opp av lommen og går i gang med å kontrollmåle høyden på hinder 10 A. Åtteåringen går på fremsiden av hinderet, trer den skinnende gule tommestokken på baksiden av forbommen og lar seg vanskelig vippe av pinnen.
- Første gang jeg skulle lære å kontrollmåle, sa Anita at jeg alltid skulle ta tommestokken bak bommen, for da blir det mest riktig, forklarer Sindre. – Og bommene må ta klaring, for de skal jo rulle ut av skålene selv. Og hvis jeg ser at det er tett, så flytter jeg bare ut stativet litt, legger han engasjert til.
Å jobbe med bommer på banen er den morsomste oppgaven den aktive åtteåringen kan tenke seg - og da ikke bare å kontrollmåle. Men det er også helt i orden å hjelpe til med for eksempel å nummerere hindrene med tall og bokstaver.
- Det er artig å sette opp hinder, men det aller artigste er å bære bommene og sette dem på plass i innfangerne, slår han fast.
Hjemme på Gule Elnesvågen rir Sindre litt, men er fortsatt for ung til å konkurrere. På distriktstevner må man jo være ni år, må vite.
- Jeg rir litt hjemme på en ponni som heter Spartacus, men DeLaila er for gammel nå, sier han. – Jeg gleder meg litt neste år, for da er jeg ni og kan ri stevne, men jeg har aldri prøvd å hoppe hinder før – eller forresten, én gang. Men da datt jeg av, men holdt fast i tøylene, så det gikk helt bra, ler han.
Men selv om det nok er sprangridning han etter hvert vil prøve seg på, er det likevel aller best å bygge bane.
- Jeg har veldig lyst til å bli ordentlig banebygger, men først må jeg bli 16 år, sier Sindre. - For da kan jeg nemlig gå på banebyggerkurs. Men akkurat nå er det landsstevnet vårt hjemme i Hustadvika jeg gleder meg aller mest til, og det er det bare to uker til. Da skal jeg være med å bygge bane sammen med Bjørn Roar mens Anita er dommer, og da kan det nok hende at jeg også får fri fra skolen, smiler han lurt.
