Ringens konger til topps blant toppene

Lite kan sportslig måle seg med CHI de Genève. Fredag var spenningen på bristepunktet da verdens høyest rangerte sprangryttere var samlet til forrykende Rolex IJRC topp ti finale for 21. gang, og der King Edward og makker Henrik von Eckermann igjen viste at de er ringens konger.

Nok en gang viste denne duoen seg som ringens konger - Henrik von Eckermann og King Edward, her sammen med teamets groom, Tiia Kahru. Foto: CHI de Genève/ © Soraya Exquis
av
Sille Kasin

Startfeltet ved årets Rolex IJRC topp ti finale tok utgangspunkt i novemberutgaven av FEIs sprangranking. Blant rytterne til start fant vi derfor ti av verdens aller beste i øyeblikket. Halvparten av disse var kjenninger fra tidligere utgaver av dette prestisje – så som tittelforsvarer, det britiske verdensnavnet Ben Maher, mens fem ryttere fikk prøve seg som topp ti finalister under CHI de Genève for aller første gang.

En virkelig prøvesten

Årets to banebyggere, Gérard Lachat fra vertsnasjonen Sveits og hans nederlandske kollega Louis Konickx, inviterte til to ulike 1,60 m-baner i første og andre omgang. Sistnevnte var noe kortere, men desto mer utslagsgivende enn den første. Og som FEIs kommentatorer ytret på tre ulike språk til fullsatte Palexpo Arena – her ventet to runder som var helt på høyden med noe av det mest krevende de ti ekvipasjene tidligere hadde møtt innendørs - og kanskje til og med aller mest å bite i gjennom hele innendørssesongen. Etter første runde stod fire av de ti verdensnavnene med null i protokollene, mens antallet feilfrie ekvipasjer ble halvert i runde to.

Fire av ti med null fra start

Først ut i årets åpningsrunde ga amerikanske McLain Ward sitt absolutt beste på Contagious (Contagio x For Keeps) og sikret nullen, mens den brasilianske norgesvennen Marlon Zanotelli leverte en absolutt feilfri førsterunde bak tøylene på Like A Diamond Van Het Schaeck (Diamant de Semilly x Bamako De Muze). Feilfri på hinder uten å røre en eneste bom underveis var også svenske Peder Fredricson med Catch Me Not S (Cardento x Ramiro’s Son), men fasit ble en forsmedelig tidsfeil.

Deretter satte den lynraske franskmannen Simon Delestre også den viktige nullen i førsterunden med Cayman Jolly Jumper (Hicksted x Quaprice Bois Margot), og dette gjorde også den svenske verdenseneren, Henrik von Eckermann med hesten på alles lepper, den tolv år gamle belgiske varmblodsvallaken King Edward (Edward 28 x Feo).

To av de store forhåndsfavorittene til å knipe årets prestisjetunge topp ti seier, var tittelforsvarer Ben Maher og sveitsernes eget hjemmehåp Martin Fuchs, som ligger stabilt som nummer to på verdensrankingen. Dessverre ville det seg ikke helt for noen av disse. Førstnevnte hadde nemlig denne gangen en forholdsvis ny firbent makker, den tolv år gamle KWPN-vallaken Exit Remo (San Remo x Ferro) til start og derfor ikke helt kvelden, mens sistnevnte heller ikke hadde marginene på sin side med Conner Jei (Connor 48 x Cosimo). Dermed endte disse to til sist som nummer ni og ti.

En tredje forhåndsfavoritt var også nummer tre på verdensrankingen, franske Julien Epaillard, som denne kvelden hadde hentet frem velkjente Caracole De La Roque (Zandor Z x Kannan*Gfe). Det franske rytteresset kan se tilbake på en fantastisk sesong med hele 78 internasjonale seiere, men to bommer ned i den første runden og en til i den andre denne fredagen, resulterte til sist i en hederlig åttendeplass.

Fire ble til to

I den andre og avgjørende runden ble den foreløpige resultatlisten snudd, slik at de fire feilfrie ekvipasjene ved pause startet til sist. Slik ble spenningen sikret til absolutt siste slutt.

Nederlandske Harrie Smolders med Monaco (Cassini II x Contender) var første ekvipasje som holdt bommene oppe i runde to, og som dermed ble stående på fire feil. Med dette ble derfor et skikkelig press lagt på konkurrentene videre, og til sist endte duoen som nummer fem.

Peder Fredricson og Catch Me Not S viste deretter nok en gang hvor skapet skulle stå, og sikret dermed bronseplassen etter nok en feilfri runde på hinder. Men ekvipasjen hadde altså en kjedelig tidsfeil med fra første runde. - Han er en kvikk hest med en treg rytter på toppen, kommenterte en smilende Fredricson fra pallen i etterkant - og til stor latter fra salen.

Deretter satset McLain Ward og Contagious alt, men måtte denne gangen se en bom falle underveis i den krevende banen - på nest siste hinder, en rekk. Dermed misset den langveisfarende duoen en pallplassering i årets finale, og det meritterte amerikanske rytteresset ble dermed plassert som nummer fire.

Etter dette stod medaljegrossist og verdensener Henrik von Eckermann og King Edward med årets første doble null i protokollene. Men at innsatsen skulle holde til seier, var årets store sprangnavn likevel ikke helt sikker på.

– King Edward kunne ikke ha gjort noe annerledes, for han er en helt fantastisk hest, men jeg red litt for sakte i den siste delen av banen, og håper ikke at jeg får svi for det siste steget inn mot okseren til slutt, uttalte en spent Eckermann idet han hoppet av topphesten sin.

At marginene er ytterst små, og at det går opp og ned i denne sporten, fikk deretter Marlon Zanotelli erfare - som ofte også i likhet med så mange andre. For skulle også dette bli hans kveld - etter storseieren med Edgar VDL M (Arezzo VDL x Marlon) i CSI5* Trophée de Genève 1,60 m på torsdag? - Slik at Brasils ivrige supportere kunne legge den forsmedelige sortien fra verdensmesterskapet i fotball denne fredagen bak seg, og glede seg over tidenes andre brasilianske topp ti vinner?

Slik gikk det dessverre ikke, da seieren røk inn mot nest siste hinder gjennom en misforståelse med norskeide Like A Diamond Van Het Schaeck og et påfølgende riv. Men plasseringen som nummer seks i et startfelt som fredagens, står det likevel selvsagt stor respekt av.

Superraske Simon Delestre og Cayman Jolly Jumper var sist ut i årets Rolex IJCR topp ti finale, og avslutningsrunden ble også denne gangen forsert både raskt og feilfritt. Men selv om åttendemann på seneste utgave av verdensrankingen valgte å legge ett steg mindre enn de argeste konkurrentene på den siste linjen inn mot avslutningsokseren, holdt det akkurat ikke, og dermed ble andreplassen sikret.

Ringens konger

Til sist skulle det dermed vise seg at den desidert største forhåndsfavoritten av dem alle, Henrik von Eckermann og King Edward, likevel endte på toppen som ringens konger i denne 21. utgaven av Rolex IJCR topp ti finale. Og hva kunne vel passe bedre enn akkurat dette?

Med dette ble årets store sprangnavn - den dobbelte verdensmesteren fra Herning 2022 og regjerende olympisk lagmester fra OL Tokyo 2021 - første svenske som nå kan smykke seg med den prestisjetunge tittelen fra Genève. - Og Von Eckermann, han er til overmål gift med sveitsiske Janika Sprunger og har som kjent også sveitsiske hesteeiere med på laget, så dette ble nærmest som hjemmeseier å regne.

Gjennom den prestisjetunge seieren med King Edward i årets Rolex IJRC topp ti finale kunne Henrik von Eckermann krysse ut nok et karrieremål på ønskelisten. Foto: CHI de Genève/ © Soraya Exquis

- Jeg var så nervøs, for jeg trodde virkelig at jeg hadde mistet seieren da jeg red litt sakte inn mot siste, gjentok den overlykkelige verdenseneren, og fortsatte:

- Så mange drømmer har gått i oppfyllelse disse seneste årene… Først av alt vil jeg takke Rolex som gjør en klasse som dette mulig. Helt siden jeg så Daniel Deusser gå til topps da vi arrangerte finalen i Stockholm og Daniel Deusser vant, har jeg hatt et ønske om å gjøre dette, og her er jeg. Tusen takk!

Og fabelaktige King Edward, han fikk selvsagt også avsluttende godord som fortjent:

- King Edward fortjente absolutt dette – etter at vi ble nummer to i finalen her i fjor. I selskap med alle disse gode hestene som er her, er han absolutt én av dem. Jeg tror han kommer til å bli – eller allerede er – historisk, og det er rett og slett en ære å få ri ham.

Resultater: