Bronse i unghest-VM til Maria og Jelviro

Maria Henriksson og hennes 7 år gamle KWPN-vallak Jelviro gikk like godt hen og kapret bronsemedaljen i unghest-VM i kjøring i Ungarn i dag. En storfornøyd kusk har tatt fatt på den 260 mil lange hjemreisen etter mesterskapet. -Hjemreisen føles litt kortere nå, ler bronsemedaljøren.

De skrev historie allerede ved det faktum at det var første gang Norge var representert i et unghest-VM i kjøring - så tok de attpåtil bronse i 7-års klassen, Maria Henriksson/Jelviro! Foto: Kristine Steine Sund
av
Rebecca Ballestad-Mender

Lørdag var det dressur som sto på finaleprogrammet ved mesterskapet som ble arrangert ved det ungarske nasjonalstutteriet for lipizzanere, Állami Ménesgazdaság, i Szilvásvárad. M Samlet karakter for Maria og hennes vallak e. Stuurboord/Patijn bl da ble 6,07 – vallaken oppnådde høyest for mellomtrav og øket trav samt galopp med 6,5 på begge. Resultatmessig holdt det til en femteplass blant de 11 finalistene.

Søndag var det tid for maraton, og med en råsterk prestasjon der vurdert til 8,63 av dommerne, klatret de opp på pallen og tok bronsemedaljen med 14,70 sammenlagt. Vinnerekvipasjen ble polske Weronica Kwiatek/Roncewal e. Awans ue. Revia (16,54 poeng totalt) med sveitsiske Mario Gandolfo/Nitard du Mecolis e. Never BW ue. Kirielle på sølvplass, med 16,09 poeng.

Møtet med en ny løsning på konkurranseavviklingen gjorde at Maria selv ikke med en gang skjønte hvor godt de presterte i dagens klasse:
-Det var en ganske spesiell bane, før har de brukt flere arenaer slik at man hadde mer transportstrekker. Nå var det ganske så komprimert. Da vi kom i mål etter seks minutter, så hadde det vært så intenst at jeg nesten ikke hadde anelse om vi hadde prestert godt eller dårlig – men jeg skjønte på folk rundt oss at det hadde gått bra, forteller Maria.

God innsats hele veien var det på Jelviro, men det var maraton som sikret medaljen.
-De første dagene var dommerne ganske strenge i sin bedømning av Jelviro, egentlig er dressurens hans sterke side. Men i dagens klasse likte dommerne ham riktig godt, og siden maraton teller så mye, så klatret vi opp på listen.

Et unghestmesterskap skiller seg fra vanlige kjørekonkurranser med hvordan hestene bedømmes underveis. – Det var fint med bedømningen i maraton, den var jeg veldig enig i – det er en god måte å sørge for at hestene utdannes på en god måte. Det vektlegges både å kjøre fint og fort, fremfor bare fort og feilfritt, forteller kusken.

Både i forkant og under mesterskapet fikk Maria mye god hjelp av tyske Peter Tischer. – Hans datter startet her, og han har mye erfaring med unghest-VM. Han hadde et veldig bra opplegg for oss og var en super støtte for meg på alle måter. Det gikk mye på taktikk, og jeg er glad jeg i forkant fikk god hjelp til å forstå bedømningen – det var for eksempel viktig at hesten gikk i rett galopp i maratonklassen. Det var utrolig spennende å være med på, med unghest kan jo alt hende – men det gikk jo helt fantastisk bra!

Fantastisk er også et ord Maria beskriver stevneplassen med. – Det var helt fantastisk å være her, alt var så utrolig tilrettelagt. I tillegg så ble det en opplevelse ved at anlegget lå i en hyggelig liten landsby, med restauranter og butikker – det var et super-koselig sted å være.
Maria har hatt Jelviro siden han fylte fire. Nå er han definert som en av verdens aller beste unghester i kjøring, men veien dit har ikke vært så lett. – Han har vært redd for lyder og for andre hester, i år er første år han har turt å varme opp sammen med andre hester – før har jeg måttet finne steder vi kan varme opp helt alene. Men han har trengt tid til å finne ut av det, uten å bli skremt.

Kusken roser stevneformatet. – Etter første klasse, gikk halve startfeltet videre til finalen – og det sikret et startfelt med ekvipasjer som var der de skulle være utdanningsmessig. Men det var fint at de som ikke gikk videre fikk en mulighet til på andre dagen. Alle hestene forbedret seg, og da fikk man plukket ut noen videre til finalen som første dagen hadde gjort for mye feil, kanskje vært spente – men som var gode nok. Det var også fint at det var en tydelig forskjell på kravene de stilte til 7-års hestene kontra femåringene. Syvåringene skulle være tilnærmet ferdig, mens femåringene fikk lov til å være femåringer – det er viktig og riktig for hestene.

Debuten i mesterskapet ga mersmak for Maria. – Jeg har tre unghester til hjemme, to som blir fem neste år og en som blir syv, fastslår hun med forventning i stemmen.

Når hjemreisen er unnagjort, venter en velfortjent ferie på Jelviro. – Han vil få fri i en måneds tid, det holder for i år for ham nå. Det har vært en riktig fin sesong for oss, med sølv i NM, god plassering i Nordisk og så dette – det har virkelig gått bra, bedre enn jeg hadde forventet med så få stevnemuligheter også. Vi håper neste år at han er klar til å gå enbet-VM. Det er tidlig å gå det som åtteåring, men han er langt fremme – og nå har vi fått masse god erfaring!

Resultater